Transformers

Charlottenlund er en velkjent aktivitetsplass i Tromsø. Om vinteren blir det lagt is på den lille fotballbanen, i akebakken bygger kommunen kuler og setter opp små hopp. Det går ikke lang tid etter hvert snøfall før bakken er streket opp av kjelke- og skispor.

Sigmund Stenersen står i bunnen av bakken med sine to døtre. Sigmund har levd et aktivt liv, på sykkel og i vinterkledde bakker. Men med årene har han gått på noen smeller. Skuldra ødela han i en sykkelulykke, ankelen knuste han da han falt på glatta. I ryggen har han fire prolapser. Astma, allergi og bronkitt har gjort han ufør fra jobben som frisør.

Sigmund veier 142,8 kilo. Han vil så gjerne holde følge med døtrene opp bakken på Charlottenlund, men makter det ikke.

Terje-André Solheim Steen husker da han var yngre, og elsket å spille fotball om sommeren og å gå på ski om vinteren. Men han trives også godt på sofaen. Og matvanene hans er hinsides all fornuft, ifølge ham selv. Middag klokka 23. Et kilo smågodt her, en sjokoladeplate der. Etter hvert blir det tyngre og tyngre å komme seg opp og ut.

Vekta viser 131 kilo. Han har prøvd det meste for å komme seg tilbake i form. Et opphold på Evjeklinikken hjalp ikke. Terje-André følte at han ble alene med utfordringene.

– For å endre på livsstilen er jeg avhengig at familien og folk rundt meg har forståelse for hva jeg må gjennom. Det fikk de ikke ved at jeg reiste bort i to uker alene, sier han.

Nå har han fått tilbud om slankeoperasjon, men Terje-André vil endre tilværelsen sin uten å legge seg under kniven.

Slanket seg feit

Sylvia Solheim startet på sin første Grete Roede-kur på videregående.

– Jeg slanket meg feit, forteller hun.

Det høres kanskje rart ut, men å slanke seg feit er et velkjent fenomen. Når du slanker deg går energibehovet ditt ned. Hvis du da går tilbake til dine gamle spisevaner når du er ferdig på slankekuren, får du i deg mer energi enn det du har behov for. Dermed risikerer du å bli enda tyngre enn du var før du startet på dietten.

Derfor bestemte Sylvia seg for å la alle slankekurer ligge for ti-femten år siden. På Universitetssykehuset Nord-Norge fikk hun ernæringsråd som funket. Sylvia gikk ned cirka 25 kilo, men for noen år siden begynte vektkurven å gå feil vei.

– Jeg fikk panikk, og kontaktet legen min igjen. Han henviste meg videre til UNN, som sendte meg videre til et nytt behandlingstilbud, forteller Sylvia.

De tunge stegene

Julematen er spist, og avisene bugner over av artikler om hvordan du skal komme i form og gå ned i vekt. I Tromsø er sola på vei tilbake over fjellene, men det er fortsatt hvitt og kaldt. Sigmund Stenersen og Terje-André Solheim Steen befinner seg i en grå og kald trappeoppgang i Tromsø sentrum. Sylvia sto på akkurat samme plass for et halvt år siden.

På toppen av trappa ligger lokalene til Stamina Helse, som i samarbeid med Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI) har et behandlingstilbud for å hjelpe folk med overvekt til å endre livsstilen sin. Helse Nord bruker to millioner kroner i året på dette tilbudet, i Bodø og Tromsø. I Nordens Paris startet de tilbudet i august i fjor, og har gitt rundt 50 personer tilbud om en livsstilsendring så langt.

Deriblant Sigmund og Terje-André, som puster tungt på vei opp de fire trappene.

– Gi meg noen dager, så skal jeg ta denne trappa på annethvert trinn, sier Sigmund.

Inne hos Stamina Helse er det dekket med skåler med blomkål og sukkererter, kesam-beger og makrell i tomat. Og en åtte ukers timeplan med kurs i både ernæring, treningslære og adferdsendringer, og to treningsøkter om dagen.

– Målet med behandlingen er jo at pasientene skal gjøre varige endringer på livene sine. Vi mener at pasientene trenger god nok opplæring for å klare seg selv når de er ferdige her. De må mestre de verktøyene vi gir dem, og de må få kunnskapen til å sitte. I tillegg er det fint å brukes såpass lang tid at de kan merke fremgang, se resultater og føle mestring, sier gruppeleder og fysioterapeut ved Stamina Helse, Yngvild Kaspersen Skoglund.

Etter planen følger det også flere år med oppfølging, for å sikre at Sigmund, Terje-André, Sylvia og de andre får til de endringene de ønsker.

At de klarere dette er ikke bare viktig for pasientene selv, det er også viktig for Stamina Helse. For det første ønsker de å hjelpe pasientene de har i dag, men de ønsker også å hjelpe enda flere i fremtiden. Men tilbudet er et prøveprosjekt som kan avsluttes i 2018.

– Men vår erfaring er at de fleste lykkes med endringene etter å ha vært her. Det er selvfølgelig ikke alle som lykkes, men de fleste er veldig godt fornøyde med resultatene, sier avdelingsleder for Stamina Helse i Tromsø, Knut A. Skoglund Kaspersen, som også tror behovet for et slik tilbud er stort.

Sprik i resultatene

Levekårsundersøkelsen for 2015 viser at vi er flinkere til å være i aktivitet enn tidligere. Åtte av ti av de spurte sier at de trener eller mosjonerer minst en gang i uka. Like mange vurderer helsa si som god eller svært god.

Samtidig viser tall fra Tromsøundersøkelsen, en stor medisinsk undersøkelse gjort på befolkningen i Tromsø, at antallet personer som sliter med overvekt øker. Og forskerne bak undersøkelsen tror ikke dette er et eget Tromsø-fenomen.

– Det er nok slik at noen av oss trener mer enn før, men en stor andel av befolkningen beveger seg mindre enn anbefalingene fra Helsedirektoratet. Jeg tror det store flertallet spiser mer enn vi forbrenner, sier professor ved helsefakultetet ved UiT Norges arktiske universitet, Laila Arnesdatter Hopstock.

Tall fra Helsedirektoratet viser at bare hver tredje voksne nordmann oppfyller kravene om 150 minutter moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke i uken, og at voksne bruker 60 prosent av dagen i ro.

– Noen drar opp gjennomsnittet med å satse sterkt på trening og kosthold, noen er helt i den andre enden av skalaen, og mange av oss er midt på treet, sier Hopstock.

– Måtte nesten stå og bæsje

På timeplanen til Terje-André og Sigmund står det boksing, slyngetrening, stavgang, og spinning. Det verste de vet.

– Jeg hadde prøvd spinning før, og hatet det, sier Terje-André.

Men de kommer seg opp på sykkelsetet, uke etter uke, selv om rumpa ber dem om å stoppe. Noen av deltakerne kjøper både polstrede sykkelshortser og geleseter.

– Jeg hadde så vondt at jeg nesten måtte stå og bæsje i ei uke, forteller Sigmund.

Også Sylvia Sollien sliter med smerter. De vonde hoftene verker. Hun bruker en del tid inne på kontoret til fysioterapeuten Yngvild Skoglund Kaspersen.

– En del av pasientene våre har muskel og skjelettplager. Da kan det fort bli mye belastning når de plutselig skal trene som en toppidrettsutøver. For oss er det viktig å veilede dem på hvilke smerter som skyldes at de er slitne, og hvilke som er mer alvorlige, og vi må prøve å legge til rette for alternativ trening, sier hun.

– Noe av det viktigste vi lærer er at det ikke er farlig å ha vondt, forteller Sigmund Stenersen.

Han har gått til mange leger som ber han om å ta det med ro til smertene gir seg. Men når smertene er over, har ikke Sigmund vært i form til å trene. Han vil heller feire at han er frisk med en tur til butikken for å kjøpe grillmat.

– Jeg måtte knaske smertestillende for å komme gjennom en del økter, men det var bedre det enn å legge seg ned for å vente på at smertene skulle bli borte. Den mestringsfølelsen du får når du trosser litt smerte er kjempeviktig, sier han.

Enkle huskeregler

Det er ernæringsfysiologen Emelie Canderyd som hjelper Sylvia, Terje-André, Sigmund og de andre med matkunnskapen. Sylvia kan mye av det fra før. Hun vet hva hun skal spise, og hva hun bør holde seg unna, men hun føler det er så komplisert å spise riktig mengde. Hvem gidder å veie maten, liksom?

– Men Emelie hadde så fine huskeregler, sier Sylvia.

En middagsporsjon bør inneholde to poteter å størrelse med to egg. Mengden kjøtt og fisk bør tilsvare størrelsen på knyttneven din. Det er lov å kose seg i helgene. 500 kalorier tilsvarer omtrent fire små glass rødvin eller 100 gram sjokolade.

Heller ikke Sigmund Stenersen mangler kunnskap om hva som er lurt å spise.

– Problemet var bare at jeg spiste altfor mye.

Var det tilbud på koteletter kjøpte han store mengder. Stekte dem i ovnen til de var så møre at han «kunne tygge dem med øyevippene». Og når han først stekte koteletter til middag, var det like greit å steke et par ekstra, så hadde han noe å knaske litt på utover kvelden.

Nå er det andre tilstander hjemme hos Sigmund. Han lager bare mat til seg selv, og ber familien om å unngå å kjøpe eller lage mat som frister han for mye. Finner han en potetgullpose, hopper han på den.

– Familien min blir ikke langsint når jeg gjør sånne ting. Dette året handler om meg, men de vet samtidig at jeg gjør dette for å bli en bedre far, sier han.

– Skal man få til en livsstilsendring, er det viktig å ikke være alene. Det er viktig at de rundt deg, både familier, venner og kolleger, aksepterer og støtter valget ditt. Vi ser forskjell på dem som har denne støtten rundt seg, sammenlignet med dem som ikke har det. Og det er ikke alle som tør å være åpen om behandlingen og endringsarbeidet de går gjennom, sier fysioterapeut Yngvild Skoglund Kaspersen.

Hjemme hos Terje-André Solheim Steen fungerer han som mentor. Kona sliter også med overvekt. Så da Terje-André fikk plass på opplegget, meldte hun seg inn på treningssenteret. De innførte strenge rutiner på matinnkjøpene. Én gang i måneden kjøper de inn basisvarene de trenger. Én gang i uka kjøper de inn ferskvarer, som frukt og melk. Alt på lista, ingenting mer. På den måten blir sjokoladene og godteriet liggende i butikken.

Terje-André og kona trener også sammen. I alle fall inntil noen uker siden.

– Når man går ned i vekt, er det gjerne andre ting som begynner å fungere, ler han.

For syv uker siden ble de nemlig foreldre til sitt andre barn.

Hektisk hverdag

– Og da dukker det opp andre utfordringer. Plutselig er det ikke like enkelt å komme seg på trening. Jeg føler at jeg må trene jevnlig, hvis ikke er det så lett at ting sklir ut. Men det er som legen sier: Livet skjer. Jeg må bare tenke at dette er for en liten periode, og at livsendringene skal vare livet ut, sier Terje-André.

Sylvia Sollien kan fort stå og vente utenfor treningssenteret, lenge før kollegene hennes på Nav har kommet seg opp, for å få den nødvendige treningen inn i en hektisk hverdag.

– Men det må til. Det er en utfordring å få tid til den treningen du skal, forteller hun.

Det har nå gått halvannet år siden Sylvia startet livsstilsendringsprogrammet. Bildene fra ferien i Albania sommeren før viser en helt annen utgave av Sylvia. Hun er nå 20 kilo lettere, og svært fornøyd med den nye utgaven av seg selv.

– Men det har vært et svært utfordrende år. Jeg brukte maten for å dempe en del følelser. Når jeg ikke lenger spiser så mye, kommer følelsene til overflaten, så følelsesmessig har det svingt veldig dette året. Da har det vært viktig å ha et team rundt meg å prate med.

– Det er mange som bruker mat for å håndtere følelser, både sorg, sinne, glede eller for å straffe seg selv. Når du slutter å bruke mat for å håndtere det, må du stå opp mot følelsene dine. I tillegg har jeg snakket med mange som forteller at de også må håndtere traumene som kanskje trigget spiseforstyrrelsen sin på nytt, forteller Mari-Mette Graff, leder for Landsforeningen for overvektige.

De fysiske smertene Sylvia Sollien sleit med i starten har også plaget henne. En del treningsøkter har hun gjennomført på smertestillende, om nettene har verkingen hindret henne i å sove. Selv om hun har gått ned flere kilo har ikke smertene gitt seg helt. Da er det lett å møte veggen. Men foreløpig smiler Sylvia fortsatt. Og i jula pakker hun med seg treningsklærne før hun reiser til Harstad på ferie.

Elsker spinning

Terje-André har gått ned 21 kilo siden han startet behandlingen, og gruer seg litt til jula. Da reduseres mulighetene hans for å dra på spinning. Treningsformen han en gang hatet, har nå blitt noe av det morsomste han vet.

– Det er noe med å ha en dyktig instruktør som pusher deg. Det er en så god følelse å ligge utslått etter ei skikkelig spinningøkt, sier han.

Og Sigmund Stenersen venter på at snøen som har rent bort i Tromsø i adventstiden igjen skal dale ned. Han er nemlig en over 30 kilo lettere og gladere utgave av seg selv. Som nå kan holde følge med de to døtrene sine opp bakken på Charlottenlund.