Redaksjonelt regnskap for NRK Troms

Innholdsoversikt:

1. NRK som den beste formidleren av norsk virkelighet
2. Dette er NRK Troms
3. Lytter-, leser- og seertall for 2017
4. Dette er vi stolte av i 2017
5. Dette kunne vi gjort annerledes
6. Priser vi fikk i 2017
7. Etikk – De vanskelige valgene
8. Radio når du vil
9. NRK.no/kvensk
10. Slik håper vi 2018 blir

1. NRK som den beste formidleren av norsk virkelighet

NRK skal samle og engasjere alle som bor i Norge. NRK skal også skape åpne møteplasser, ny forståelse og opplevelser som setter spor.

Det er oppdraget som er gitt til alle NRKs distriktskontorer og medarbeiderne i hele mediehuset.

Nå er det tid for årsoppgjør. Vi skal overfor våre lisensbetalere dokumentere at vi er pådriver av kritisk og uavhengig journalistikk, at vi har skapt opplevelser som setter spor og at vi speiler befolkningen og landet i innholdet vårt.

Sommertoget som tøffet rundt i store deler av landet i fjor sommer ga oss gode opplevelser og fine møter med norsk kultur og virkelighet. Våre journalister har også på radio, TV og nett rapportert om den tøffe hverdagen i det værharde Norge, formidlet triste og mindre triste hendelser samtidig som vi har forsøkt å løfte stemmen til folk som har vært utsatt for maktmisbruk og overgrep. Vi har laget varme reportasjer fra alle deler av landet enten i Norge Rundt, distriktssendinga på TV eller i nyskapingen Norge nå. Også det er en viktig del av arbeidet til NRKs 920 medarbeidere ved 15 distriktskontorer.

Gjennom vår redaksjonelle årsrapport er det lisensbetalerne og vårt publikum som skal se oss i kortene. Har kan vårt publikum selv bedømme om vi har levert på oppdraget vårt.

2. Dette er NRK Troms

NRK Troms har rundt 70 ansatte, med hovedkontor i Tromsø og lokalkontor på Finnsnes og i Harstad.

3. Lytter-, leser- og seertall for 2017

4. Dette er vi stolte av i 2017

Større, færre, bedre

Satsingen på færre, men større og bedre saker, en strategi som startet i 2016, fortsatte i 2017. Dette skjedde blant annet gjennom det nordnorske nyhetssamarbeidet PÅ-gruppa. Det er et samarbeid med NRK Nordland og NRK Finnmark, der det satses på dybde– og dagsordensettende journalistikk. Dette ga resultater også i 2017 og vi klarte å sette dagsorden i flere saker.

Gjennom en rekke artikler satte NRK søkelys på forvaltningen av land og vann i nord. Blant annet påviste vi konsekvensene av at Fjelloven ikke gjelder i Nord-Norge, loven gjør at folk i Sør-Norge selv får bestemme over land og vann og at inntekter blir værende igjen lokalt, men altså ikke i nord.

En rekke kommuner i nord har vedtatt å trosse staten og innføre Fjelloven til tross for advarsler fra Landbruksdepartementet. Det pågår også et utredningsarbeid om Fjelloven og dens stilling i Troms og Nordland etter at Stortinget har bedt om dette, som et resultat av oppslagene i NRK.

• Der loven ikke gjelder

• Når ekornene reiser seg mot staten

En av konsekvensene av forskjellsbehandlingen i nord i forhold til sør påviste vi i saken om Evelyn Eriksen som sto i fare for å miste eiendommen sin til staten på grunn av de uklare eiendomsforholdene i nord.

• Familien har bodd her i snart 200 år – nå vil staten ha eiendommen

NRKs På-gruppe har også gjennom grundig research satt søkelys laksenæringen i nord og påvist at det blir brukt stadig større mengder lusemedisin fordi lakselusa er i ferd med å bli resistent også i Nord-Norge. Særlig påviste at det har vært en enorm økning i bruken av det omstridte stoffet Hydrogenperoksid, som noen oppdrettere karakteriserer som «sprengstoff».

• «Sprengstoffet» i fjordene

NRK Troms var med på å sette søkelys på unge enslige asylsøkere, de såkalte «oktoberbarna». Ved å overnatte på Gibostad mottak for enslige flyktninger i to netter ble vi bedre kjent med asylsøkerne og deres frykt for å bli sendt hjem til Afghanistan.

• Alle rømmer, til slutt

Fokuset på «oktoberbarna» førte til at Stortinget, etter et forslag fra Arbeiderpartiet, i november vedtok at utlendingsmyndighetene må legge større vekt på unge asylsøkeres sårbarhet og at alle saker etter 1. oktober 2015 skal gjennomgås på nytt.

Fiskeri på dagsorden

I stortingsvalgåret 2017 satte NRK Troms for alvor kysten og havet på dagsorden. Dette gjorde vi blant annet gjennom en satsing i forbindelse med de årlige «Husøydagan». For første gang ble en fiskeripolitisk debatt overført direkte på NRK2, P2, Alltid nyheter samt streamet på nrk.no, nrk.no/troms og på lokalavisa Folkebladet sin nettside.

Da den årlige fiskeripolitiske debatten under Husøydagan på Senja skulle gå av stabelen, valgte NRK å ta med «valgsirkuset» til Husøya. NRK og Folkebladet samarbeidet om å arrangere den timelange debatten som var innom følgende temaer:

• Hvem skal eie fisken?
• Oppdrett – en pest eller velsignelse?
• Olje, gass eller fisk

  

I forkant av valgkampen satte vi fokus på norsk fiskeri- og havbrukspolitikk og konsekvensene den har hatt for folk langs kysten i radioprogramserien «Kampen om kysten» som ble sendt på P2 sommeren 2017.

• Kampen om kysten

Skårungen

Også Riksavdelingen satte fiskeri på dagsorden gjennom storsatsingen Skårungen. Den hadde premiere 12. mars.

En skårunge er en betegnelse på en ung stormåke, men brukes også om den som er ute på fiske for første gang.

Hvem blir kåret til den beste lofotfiskeren blant 12 deltagere? I realityserien «Skårungen» konkurrerte vanlige nordmenn om hvem som behersket fiskeryrket best, under kyndig veiledning fra erfarne fiskere. Fiske har vært den viktigste næringen i landet gjennom tusenvis av år. Modige nordmenn har høstet havets gull og bygget landet i all slags vær. Et viktig mål for serien var å spre kunnskap om fiskerienes viktighet for Norge, før og nå.

Vi ble med til verdens vakreste natur under det store lofotfisket i Svolvær. Her er seks kvinner og seks menn i alderen 20 til 48 år ute på fiske for første gang. De kjemper mot sjøsyke, kulde, uvær og sine egne grenser. I løpet av ti episoder konkurrerte deltakerne både sammen og mot hverandre i kampen om å bli den beste fiskeren. Serien ble sett av i gjennomsnitt ca. 500 000 publikummere pr. episode.

• Skårungen – Programomtaler

• Skårungen (1: 10) – premiere!

Mest leste nettsaker på nrk.no/troms

Den mest leste nettsaken er historien om Pernille Berglund og Lina Mellem Semb som elsker fjellet og fjellturer, men som mistet sin beste kamerat i fjellet.

• – Han ble kastet 30 meter før han forsvant

  

Den har hatt 267 052 unike brukere og 278 859 sidehenvisninger pr. 13. februar 2018.

Andre nettsaker som har gått godt er:

• De voksne sviktet Kine: 232 763 unike brukere og 264 041 sidehenvisninger
• Pass deg for giftige poteter: 216 295 unike brukere og 230 417 sidehenvisninger
• Norsk skole gjorde smarte "Alexander" til skoletaper: 199 209 unike brukere og 235 783 sidehenvisninger

Flere sendinger på nett-TV

Våren 2017 hadde vi hver dag nett-TV-sendinger fra studio i Tromsø eller Bodø, med direkterapporter fra forskjellige deler av fylket. Vi ønsket å teste ut nye måter å treffe publikum digitalt.

Totalt sendte vi rundt 250 timer levende bilder på nettet via regi og studio i Tromsø.

Sosiale medier

Satsingen på sosiale medier har fortsatt på Facebook. Særlig går postinger med videoer bra. De tyder på at vi i nord elsker vær, vind og nordlys! Også leservideoer går godt. Vi treffer godt når vi viser uvanlige ting, ting som kanskje er spesielt med landsdelen vår. Vi er glade for at følgerne våre gjerne vil dele sine videoer og bilder med oss.

En del av videoene som ble produsert i forbindelse med Skårungen har gått bra, og også videoer fra et prosjekt vi hadde sommeren 2017.

På Instagram har vi ikke vært så aktiv, tendensen her er at værbilder er postene som går best, særlig når vi lager samlinger av innkomne leserbilder. Også kjendiser, som Silje Nordnes fra Skårungen og turntvillingene gir mange «likes».

Heller ikke på Snap har vi gjort så mye, men det er verdt å nevne at vi rapporterte direkte på Snap fra fylkesmessa til Ungt Entreprenørskap. De involverte synes det var gøy, vi er litt mer usikker på hvordan det gikk for resten av publikumet vårt. Det er krevende å måle respons på snapchat.

Riksproduksjon

Bortsett fra tidligerer nevnte storsatsingen Skårungen laget Riksavdelingen dokumentarserien Tid til å leve som hadde premiere 3. januar 2017.

Serien handler om Siri og Jørn som flytter til en liten hytte ved havgapet i Lofoten sammen med sine to smågutter. Her skal de bo uten naboer, bilvei og strøm. Familien skal ha et friår fra bylivets stramme timeplan, være sjølberga med mat, og kjærestelivet skal blomstre. Blir det slik de drømmer om? I serien ble vi kjent med nordnorsk natur og satte søkelys på at flere og flere ønsker å leve nærmere naturen.

30. mars hadde vi premiere på naturdokumentaren Gjeterhundene på Reinøya på NRK1. Der vi fulgte vi en sauebondefamilie og deres trening og bruk av Border collie på naturvakre Reinøya i Troms. Dokumentaren ble sett av 386 000.

Dokumentaren Kampen for Andøya belyste den planlagte nedleggelsen av flybasen på Andenes, og konsekvensene det får for et samfunn når hjørnesteinsbedriften legges ned. I dokumentaren På egne vinger fulgte vi Ola Giævers oppstart av FlyViking, og vi fortalte om Dronning Sonjas forhold til Kulturlandskap Nordland i Dronning i verdens største skulpturpark. Vi har laget direkteoverførte gudstjenester, og bidratt til å få sendinger fra Finnmarksløpet på lufta nasjonalt.

• Se programmet: Kampen for Andøya

• Se programmet: Dronning i verdens største skulpturpark

• Se programmet: Påskegudstjenester 2017

• Se programmet: Finnmarksløpet

Barneinnhold fra NRK i nord

Noe av det viktigste vi gjør i NRKs riks avdeling i Nord-Norge er å produsere innhold for barn, og vi har et svært oppegående barneproduksjonsmiljø i Tromsø. NRK Supers visjon er å være det sterkeste fellesskapet for alle barn i Norge. Skal vi få til det, må barn i hele landet finner noe de liker – og engasjere seg i innholdet. For NRK Super er det – og har alltid vært – viktig å speile hele landet i innholdet som lages for barn.

1 2017 produserte vi to sesonger av Planetpatruljen. En programserie for barn i 5–6 års alderen, der vi på en humoristisk måte fokuserer på miljø og sammenhenger i naturen. Barn skal gjennom serien få opplevelsen av at man aldri er for liten til å gjøre en forskjell. Komiker Finn Arve Sørbøe spiller en voksen som gjør veldig mye feil, og barna skal sørge for at han til slutt gjør det som er best for planeten vår.

• 200 barn vil hjelpe Finn Arve å redde planeten

• Se serien her: Planetpatruljen

  

I tillegg satte vi i gang dokumentarserien Kamp der vi følger et fotballag på Stakkevollan i Tromsø. Gjennom serien beskriver vi hvordan det er å vokse opp i et urbant miljø. Tema som vennskap, ansvar, kjærlighet, skilsmisse, religion og tilhørighet behandles og omtales på en måte som tok norske barn anno 2017 på alvor. Disse temaene har vi, etter lang tids innsiktsarbeid med barn i målgruppen, sett at ingen andre tar opp på en god nok måte. Derfor har vi, som en del av NRK Super, fått ansvaret for å gjøre nettopp det.

• Se serien her: Kamp

Påskemorgen har vært en viktig del av vår barneproduksjon i 17 år, og i 2017 produserte vi dette programmet gjennom hele påsken med programlederne Selda Ekiz og Christer Johnsgård. Dette var siste året med stort direktesendt påskeshow på NRK Super. Seervanene til unge NRK-brukere endrer seg og vi satser på nye forteller- og distribusjonsformer.

5. Dette kunne vi gjort annerledes

Vi trenger fortsatt å bli enda mer bevisst på hvilke saker og historier vi bruker tid og ressurser på. Mange av sakene vi presenterer på nett når ikke ut til et større publikum, og vi må jobbe videre både med utvalg av saker og hvordan vi løser dem. Det at en sak har få lesere betyr ikke nødvendigvis at saken ikke er viktig. Kanskje har ikke vi lyktes godt nok i å fortelle den på en god måte som gjør at brukerne våre skjønner hvorfor den er viktig? Vi jobber med å finne ut hvilket forbedringspotensial vi har på dette området.

Vi trenger også å bli bedre på det flerkulturelle Troms, der særlig Tromsø by, med en stor sammensatt flerkulturell befolkning ikke gjenspeiles godt nok i vårt innhold.

6. Priser vi fikk i 2017

NRKS riksavdeling i nord har i 2017 mottatt flere priser for våre produksjoner. Under Svarte natta, nordnorsk mediekonferanse vi tildelt pris for beste foto i videoklassen gikk til TV-programmet Aurora Borealis – en helaften under nordlyset.

Under Northern Character Film- og TV-festival 2017 i Murmansk vant realityserien Skårungen klassen for beste TV-program, og barne TV-serien Planetpatruljen fikk diplom og hederlig omtale i klassen for barne- og Ungdomsprogram.

I nyhetsredaksjonen fikk vi «hederlig omtale» for måten vi dekket siste serierunde i eliteserien på Instagram og for jobben med å kartlegge bruken av lakselusmedisin i nord.

Også PÅ-prosjektet om tvang i psykiatrien har blitt premiert, og vår nyhetsredaksjon bidro aktivt inn her, i en sak NRK Nordland publiserte.

7. Presseetikk, omdømme og troverdighet

Det er viktig for NRK at vi holder en høy presseetisk standard i vårt journalistiske arbeid. Omdømme og troverdighet avhenger over tid av at publikum har tillit til vårt redaksjonelle innhold, og at vi jobber i tråd med pressens etiske retningslinjer.

Siden 2015 har NRK systematisert arbeidet med presseetikk med blant annet årlige etikkseminarer i alle redaksjonelle avdelinger og en egen etikkredaktør som bistår redaksjonene med både konkrete etikkspørsmål og oppfølging av klagesaker. Målet er å øke kunnskap og bevissthet om presseetikk i det daglige redaksjonelle arbeidet. Samtlige distriktskontorer avholdt ett eller flere etikkseminarer i 2017, noen også med deltakere fra andre lokale medier.

I løpet av 2017 ble det sendt inn i alt 37 klager på NRK til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er medienes egen selvdømmeordning. Seks av disse klagene gjennomgikk full behandling i PFU. Her ble NRK felt to ganger for brudd på god presseskikk, mens én sak fikk kritikk av utvalget – i de andre klagesakene kom PFU fram til at NRK ikke hadde brutt god presseskikk. For distriktskontorenes del var det en sak som ble felt for brudd på god presseskikk, mens PFU mente redaksjonen hadde opptrådt kritikkverdig i en annen sak. Begge sakene har blitt gjennomgått for læring i de innklagede redaksjonene.

De siste to årene har det vært færre klager enn tidligere år som får full behandling, og færre klagesaker blir vurdert som brudd på god presseskikk. Dette er en positiv trend som vi gjerne vil opprettholde, og det viktigste for oss er å leve opp til våre tre hovedmål for god presseetisk standard: publikum skal vite at de kan stole på NRKs journalistikk, de som blir utsatt for kritikk og angrep gjennom vår journalistikk skal behandles på en redelig og fair måte, og vi skal legge vekt på å framstille fakta i saker på en saklig, balansert og sannferdig måte.

8. Radio når du vil

I 2017 sluttet riksdekkende radio å sende på FM. Digitaliseringen av radioen gir publikum et rikere tilbud og økt konkurranse blant aktørene.

NRKs radiokanaler samlet har tapt fem prosentpoeng i daglig dekning fra 2016 til 2017, og to prosentpoeng i andelen av radiomarkedet. Nedgangen kan antakelig tilskrives både at NRK valgte å gå foran og slukke FM-sendingene før de kommersielle kanalene, og at radiolytterne har fått flere nasjonale kanaler å velge imellom.

Forholdet mellom aktørene i radiomarkedet i Norge er likevel bemerkelsesverdig stabilt. Helt siden P4s oppstart og NRKs trekanalinndeling i 1993 har NRK hatt om lag to tredeler av markedet, mens de kommersielle har hatt om lag en tredel.

Direkte kringkastet radio i DAB+ står for hoveddelen av radiotilbudet fra NRK. Radiokanalene kan også strømmes direkte på radio.nrk.no og i NRKs mobilapper. Det kringkastede innholdet har klart størst publikumsoppslutning. Men akkurat som for TV-seingen, øker bruken av strømming blant særlig yngre radiolyttere. NRK jobber ut fra den antakelse at bruken av «valgbar radio» eller «radio du hører fra starten» vil øke over tid.

• Les også: Dette lurer dere på om overgangen til DAB

9. NRK.no/kveeni - nytt tilbud til den kvenske/norskfinske minoriteten

13. desember 2017 kunne kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen lansere NRKs nye tilbud til kvener og norskfinner. Det nye tilbudet er digitalt og tar sikte på å nå flere kvener og norskfinner enn finsksendingen (et 12 minutter langt radioprogram gikk på lufta i Nord-Norge en gang i uka fram til FM-slukkingen). Etter slukkingen var det ikke lenger mulig å fortsette denne distribusjonen.

Gjennom et utredningsarbeid i NRK kom vi fram til at hovedmålgruppa for nettsiden vil være barn/unge, og unge voksne med barn, ettersom det er de som skal redde det utryddingstruede språket. Det er likevel viktig for NRK at også eldre skal finne et tilbud på nettsiden.

• Her er nettsiden: www.nrk.no/kvensk,

Fra lanseringsdatoen og til uti februar er det publisert til sammen 33 artikler på nrk.no/kvensk. Mye av innholdet er på norsk ettersom kvener flest ikke lenger kan språket. Men redaksjonen har et mål om også å skrive kvensk eller finsk på siden og legge ut lydlenker med kvensk og finsk tale. Så langt har det vært:

• 6 artikler med kvensk tekst (hele artikkelen eller et sammendrag),
• 3 av TV-programmene som er lagt ut er med en kort kvensk tekst.
• I 3 saker har vi lagt ut en eller flere lydlenker med kvensk tale, samt 1 med finsk tale.
• 2 artikler inneholder video med kvensk tale og 1 med finsk.

Vi er også i gang med å lage en «klippbank» der alle tv-programmer, både NRKs og andres, om kvenske temaer skal samles. Det er også et mål å få til et samarbeid med andre medier, som Ruijan Kaiku (den kvenske avisa i Norge), Meänraatio, SVT og YLE.

10. Slik håper vi 2018 blir

I 2018 planlegger nyhetsavdelingen å fortsette satsingen vår på å sette dagsorden med grundig journalistikk. Vi rekrutterer mer kompetanse på gravende journalistikk, satser videre på den nordnorske samarbeidsgruppa PÅ og øker fokus på dette også i hverdagen.

Mobil og nett er de fleste nordmenns viktigste kilde til nyheter, og vi ønsker å styrke oss ytterligere på de digitale fortellerformene for å treffe publikum godt der de ønsker å finne bra innhold. Digital historiefortelling blir derfor en sentral del av produksjonen vår.

Vi skal friske opp radiosendingene våre på P1, og se på sammensetningen av innhold og form på disse med våre dyktige radioprogramledere i spissen.

Når det gjelder riksavdelingen så hadde vi 1. januar 2018 premiere på tredje sesong av serien Brøyt i vei. En dokumentarserie vi er svært stolt av, fordi det er blitt en serie som tar for seg hverdagslivet til tre nordmenn og gledene og utfordringene de møter i livene sine. Gjennom å fortelle nære og ekte historier i spektakulære omgivelser har vi mulighet til å nå ut til en bredt publikum over hele landet. Vi skal i tillegg i gang med en sekstimers dokumentarserie om den kalde krigen som skal ha premiere november 2019 på NRK1 i forbindelse med at det da er 30 år siden Berlin-murens fall, og vi skal i gang med en serie på 10 episoder med utgangspunkt i norsk helsevesen. Vi er også i gang med en stor nordisk serie om Elgen som skal ha premiere på NRK1 til høsten. En naturserie på seks episoder der vi tar utgangspunkt i at det er flere og flere møter mellom mennesker og elg, og der vi ønsker å gi publikum mer kunnskap om skogens konge gjennom unikt billedmateriale.