Slik kan de små barnehagene konkurrere mot de store selskapene

– Her har vi bygget et samlingsrom, hvor vi kan samle hele barnehagen. Vi kan leke og ha aktiviteter året rundt, forteller Heidi Larsen, mens hun rydder litt på store grønne puter.

Larsen er daglig leder i Karveslettlia barnehage, en ideell privat barnehage i Tromsø. I år har hun et budsjett på drøye 15 millioner kroner.

– Vi går stort sett i null hvert år, men vi hadde noen gode år tidligere. Noen av de pengene brukte vi til å utvide barnehagen i 2013, sier hun.

På bordet i det nye personalrommet står det en liten skål med Twist-sjokolade.

– Er det også en del av forbedringene?

– Nei, det er rester etter en bursdagsfeiring, ler hun.

Men selv om Heidi Larsen driver barnehagen sin godt, har ting endret seg i barnehagesektoren de siste årene. Endringer som gjør hverdagen mer krevende og litt mer usikker.

Store forskjeller

I august ble bemanningsnormen endret. Nye, strengere krav til hvor mange voksne som skal jobbe i en barnehage førte til at mange private barnehager fryktet for fremtiden sin.

I tillegg er det er det stor variasjon i hvor mye penger barnehagene får fra kommunen.

I Hol kommune får barnehagene 287 291 kroner per barn under tre år, viser tall fra nettstedet barnehagemonitor.

I Andøy gir hvert småbarn 177 084 kroner til barnehagene. Det er en forskjell på over 100 000 kroner per barn.

– Disse forskjellene er kanskje den største utfordringen i barnehagesektoren i dag. Vi tror det dreier seg mye om prioriteringer i kommunene, sier Anne Lindboe, administrerende direktør i Private barnehagers landsforbund.

• Her kan du sjekke hvor mye barnehagene får fra din kommune

Millionoverskudd

Samtidig som det blir mer krevende å drive barnehage, har de kommersielle aktørene i barnehagesektoren vokst frem.

De største aktørene har hatt overskudd på flere titalls millioner kroner de siste årene.

* Det store årsresultatet til Trygge barnehager (FUS) i 2017 er konsernbidrag som ble tilbakeført til de 189 barnehagene i selskapet. Du kan lese mer i faktaboksen nederst i dette avsnittet.

Hva disse pengene blir brukt til er et omdiskutert tema i årets valgkamp.

Faktisk.no har sett nærmer på det. I 2017 omsatte de private barnehagene i Norge for 24,7 milliarder kroner. De sto igjen med et overskudd på 1,2 milliarder kroner.

Av disse pengene ble totalt 132 millioner kroner tatt ut i utbytte.

I tillegg gikk 80 prosent av overskuddet, eller rundt 960 millioner kroner, til såkalt konsernbidrag.

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt, er svært tydelig på at han mener at det ikke skal være mulig å tjene penger på barnehager i Norge.

Men som i så mange andre saker, er ikke de politiske partiene helt enige om dette.

Heidi Larsen i Karveslettlia barnehage er skeptisk til at det er mulig å tjene penger på barnehagedrift.

– Jeg stiller spørsmål til hvordan det er mulig å tjene penger på barnehagedrift. Hos oss går alle pengene til nok voksne, nok pedagoger, gode lekerom, muligheter for turer, og personalsamarbeid. Rett og slett stabilitet og ro i tilbudet vårt, sier hun.

• Bergen kommune krever privat barnehagekjede for 28 millioner kroner

Har fått tilbud

Samtidig er det enkelt å forstå at det kan være fristende for en enkeltstående barnehage å komme under vingene til et større konsern.

De kan blant annet friste med stordriftsfordeler på for eksempel renhold, vikartjenester og IT-løsninger. Konsernene kan også friste med felles administrasjon, og dermed mindre papirarbeid.

Heidi Larsen har fått flere slike tilbud.

– Vi måtte vurdere hva vi kunne få, opp mot hva vi har. Vi konkluderte med at vi hadde lyst til å fortsette med en foreldreeid barnehage med idealisme i bunnen, sier Larsen.

Som daglig leder ville hun mistet mye av beslutningsmulighetene hun har i dag, dersom de hadde gått inn i et konsern.

– Jeg har korte beslutningslinjer og tillit fra styret. Det gjør at jeg kan ivareta de daglige oppgavene med frihet under ansvar. Som igjen gjør barnehagen til en innovativ virksomhet, sier hun.

– I tillegg ønsker jeg at alle pengene vi får skal brukes på å gi et best mulig tilbud til barna, og best mulige forhold for de ansatte.

Og til tross for nye krav og trang økonomi, kan Heidi Larsen fortsatt drifte på egen hånd.

Det skyldes blant annet et helt unikt nettverk for de ideelle private barnehagene i Tromsø.

Sparer flere hundre tusen kroner

– Vi så at vi hadde mange felles utfordringer vi kunne samarbeide om å løse. For eksempel kunne vi arrangere felles kurs og kompetanseheving for de ansatte, forteller Bjarne Stenersen.

Han er daglig leder i Ibid, et nettverk for ideelle barnehager i Troms. Per i dag er 27 private barnehager med i nettverket. Det inkluderer alle de 25 ideelle barnehagene i Tromsø, én i Balsfjord og én i Lenvik.

Ibid har fått på plass felles avtaler for kjøp av tjenester barnehagene trenger, som renhold, renovasjon, IT, og vikartjenester.

Noen av medlemsbarnehagene sparer over 200 000 kroner i året på samarbeidet.

– Jeg tror mange ideelle barnehager ville ha hatt nytte av å være mer nøye på hvordan de får mest mulig ut av hver krone. Da må man både være smart og villig til å gjøre noen endringer, sier Stenersen.

For Heidi Larsen i Karveslettlia barnehage har det vært hjelpsomt å være en del av Ibid-nettverket.

– Som leder i private barnehager er du litt ensom. Ibid har blant annet hjulpet med å gi oss en trygghet og en støtte, både i den daglige driften, men også i samfunnspolitiske saker, sier hun.

• Usikker på hva du skal stemme? Ta vår valgomat

• Faktisk.no: Over 95 prosent av ansatte i private barnehager har tariffavtale

Dette må gjøres

Når vi når går inn i siste innspurt av valgkampen har Heidi Larsen i Karveslettlia barnehage i Tromsø en liten bønn til politikerne som skal overta makta de neste fire årene:

– Alle som skal ta beslutninger på vegne av så mange barn må tenke på hvor viktig det er at pengene faktisk går til driften av barnehagene, privat eller offentlig, sier hun.

Larsen får støtte av Bjarne Stenersen i Ibid.

– Det er viktig for kommunene å ha en politikk som ivaretar de private barnehagene. Spesielt de ideelle barnehagen, siden vi ser at de har de største utfordringene med tanke på nye krav og økonomi. Klarer vi det, vil vi få et mangfoldig tilbud som er bra for samfunnet vårt, sier han.

Han frykter at overskuddene til de kommersielle barnehagene kan få store konsekvenser for de ideelle barnehagene.

– Overskuddet blir brukt som argument for å bruke mindre penger på barnehagene. De store konsernene har mulighet til å overføre penger mellom barnehagene sine. Dermed blir de enkeltstående ideelle barnehagene stående i kryssilden mellom overskuddene i konsernene og sparekniven i kommunene, sier han.

Mangfoldet er også viktig for Anne Lindboe i PBL.

– Vi må få et finansieringssystem som likebehandler alle barnehagene, slik at de for eksempel kan å ha nok ansatte per barn. Kommunene må ikke skvise ut de små aktørene, for vi trenger både de kommunale barnehagene, de kommersielle barnehagene og de enkeltstående barnehagen, for å bevare mangfoldet, sier Lindboe.

• Usikker på hva du skal stemme? Ta vår valgomat