Én av tre private barnehager truer med nedleggelse

Torstein Johannessen er styrer i Bergheim barnehage i Trondheim. Men han vet ikke hvor lenge det varer.

Bemanningsnormen i norske barnehager trådte i kraft 1. august i fjor. Alle aktører, private som kommunale, fikk ett år på å innfri normen. Det betyr at de innen 1. august i år må ha én ansatt per tredje barn under tre år, og én ansatt per sjette storbarn.

Private barnehagers landsforbund (PBL) gjorde nettopp en undersøkelse blant over 900 av medlemmene. De fleste innfrir allerede bemanningsnormen, men ikke alle.

Én av 10 svarer at de må stenge som følge av normen. Nesten én av tre er usikre på videre drift.

Bergheim barnehage, med 78 barn og 23 ansatte, er i siste kategori. I år går de 250.000 kroner i underskudd. Neste år trolig over en halv million.

– I 2022 er alt av egenkapital brukt opp, sier Johannessen.

Bryte loven – eller stenge

I over 100 kommuner, blant andre Trondheim, er normen fortsatt ikke innfridd. Det betyr at private aktører ikke får penger til flere ansatte. Nesten 70.000 barn i norske private barnehager er rammet av dette. Noen barnehager får likevel til å innfri normen blant annet fordi de tar av oppspart egenkapital.

Marianne Holden eier av Lunderhaugen barnehage i Trondheim. Hun aner ikke hvor hun skal hente penger.

– Jeg tenker på dette hele tiden. Det er flinke ansatte, som virkelig vil noe for arbeidsplassen, som får meg gjennom dagene.

I likhet med Johannessen er hun usikker på om hun må stenge dørene snart. Det samme er Bente Elton Jacobsen. Hun er leder i Trondhjems Asylselskap, som har ti små barnehager rundt i byen.

– Alt starter i barnehagen. Vi kan løse utfordringer slik at vi slipper å bruke store ressurser senere i livet. Likevel satser ikke myndighetene på barnehager.

De tre sjefene har vært nødt til å stramme inn åpningstidene og unngå å sende ansatte på kurs. I tillegg har de etterslep på vedlikehold av lokaler og eiendom.

– Vi vil ikke bryte loven. Derfor må det bli slik, sier Johannessen.

Mageplask

Direktør i PBL, Anne Lindboe, hyller kravet om at barnehager skal få flere voksne per barn.

– Men måten normen er løst på kan bli til den største krisen i norsk barnehagehistorie. Det skulle bli et løft, men kan ende med et realt mageplask.

Lindboe skisserer flere potensielle konsekvenser av at barnehager må ansette flere uten finansiering. Å prioritere ansettelse av dem med lav ansiennitet er en av dem.

– Det er billigere. Et sted må de jo hente pengene fra.

Store kjeder kan bli større

Små, enkeltstående barnehager i kommuner uten finansiering vil rammes hardest, ifølge Lindboe. Hun frykter at mange kjøpes opp av store kjeder.

– Men det er ingen selvfølge at noen står klare til å ta over. I ytterste konsekvens kan det bli mangel på barnehageplasser – i alle fall i nærmiljøene der foreldre ønsker plass.

Lindboe mener mange har feil bilde av at private barnehager flest har sjefer på toppen som utelukkende vil tjene seg rike.

Beregninger fra PBL viser at en tredjedel går med underskudd. En tredjedel går med overskudd inntil 400.000 kroner, og en tredjedel går med overskudd over det.

– Overskuddet er på fire prosent av inntektene – akkurat det kommunene anbefaler. I gjennomsnitt ble 0,17 prosent tatt ut i utbytte. Barnehager skal ikke være en bransje for superprofitt. Slike aktører vil vi ikke ha i bransjen, sier Lindboe.

Kommunen mener systemet er for dårlig

Kunnskapsdepartementet erkjenner utfordringen til private barnehager. Derfor har regjeringen gitt 260 millioner kroner til kommuner som ikke oppfyller normen.

– Det vil bidra til å sikre en bærekraftig økonomi og flere ansatte i de minste barnehagene med lav bemanning, sier statssekretær Julie Midtgarden Remen (H).

Men midlene fordeles kun på de aller minste – enhetene med færre enn 45 barn.

Remen oppfordrer andre private aktører som sliter til å ta kontakt med kommunen.

– Dette er en midlertidig utfordring som jeg mener det bør være mulig å løse lokalt.

Kommunaldirektøren for oppvekst og utdanning i Trondheim spiller ballen tilbake til departementet. Camilla Nereid mener bemanningsnormen er underfinansiert fra staten.

– Når staten vedtar en norm som medfører store merutgifter for mange kommuner, synes vi at de bør fullfinansiere innfrielsen av den. Trondheim kommune manglet 80 millioner for å innfri normen både for offentlige og private barnehager.

Samtidig påpeker Nereid at bemanningen i snitt var bedre blant private enn kommunale i Trondheim.

– Det er selvsagt variasjon. Noen ligger på norm, andre under og noen over. Vi har ikke fått hørt fra noen private om at de må stenge.

Barnehagestyrer Torstein Johannessen synes det hele er frustrerende.

– Alle skylder på hverandre. Ingen ønsker å ta ansvar. Ansvaret ligger hos regjeringen og kunnskapsdepartementet.