Hva vet du egentlig om klimaendringene?

Hopp til innhold

Dersom du bommet på noen av spørsmålene, kan du jo lese deg opp på klimaet her:

1. Hva er klima, egentlig?

Klima forteller om værforholdene på et sted over tid. For å forstå dagens klima og klimaendringer er det derfor viktig å vite hvordan klimaet har vært tidligere.

Det er en av grunnene til at det forskes så mye i Arktis og Antarktis. Her ligger nemlig naturen rimelig urørt og godt bevart, slik at det er enklere å se hvordan været har vært langt tilbake i tid.

I tillegg skjer klimaendringene fortere i polare strøk, noe som gjør disse områdene velegnet for klimaforskning.

2. Er klimaendringene vi ser i dag vår skyld?

Noen hevder at klimaendringene vi ser i dag ikke er menneskeskapte.

Ifølge en rapport fra University of Queensland er det egentlig stor enighet blant klimaforskere om at klimaendringene er menneskeskapte. Samtidig er det viktig å huske på at klimaet endrer seg i bølgedaler hele tiden, og at vi nå er inne i en periode der temperaturen skal stige. For eksempel var området nord for Svalbard isfritt på vinterstid fra cirka 1670 til rundt 1810. Så ble det kaldere, isen vokste og omsluttet hele øygruppa om vinteren. Nå er området igjen isfritt om vinteren.

Likevel endrer klimaet seg fortere nå enn det har gjort tidligere, og denne økte farten mener de fleste forskerne vi mennesker har skyld i.

3. Hva er egentlig togradersmålet?

Verdens ledere er enige om at den globale temperaturøkningen må holdes under to grader celsius for å unngå farlige klimaendringer. Økningen regnes ut fra den globale temperaturen før 1750, da den industrielle revolusjonen startet.

FNs klimapanel har satt opp et såkalt karbonbudsjett, som viser hvor mye karbondioksid (CO₂) vi kan slippe ut, samtidig som vi unngår å overstige de to gradene. Allerede har vi bruk topp rundt to tredjedeler av budsjettet.

For å holde budsjettet, kan blant annet hver person slippe ut 1,5 tonn CO₂i året frem til 2100, hevder klimapanelet. Hver nordmann slapp i 2012 ut ni tonn CO₂.

Utslippene i Norge stiger, mens Sverige har klart å få dem ned

Et av de store spørsmålene før klimakonferansen i Paris er hvordan man skal fordele ansvaret for utslippene.

4. Hva kan klimaendringene føre til?

Forskerne antar at klimaendringene kan få flere utslag. Når det gjelder været ser de blant annet følgende tendenser:

Vi risikerer snøfrie vintre, og flere perioder med ekstrem nedbør.
Antallet kalde dager og netter går ned, mens antallet varme dager og netter har økt på verdensbasis.
Hyppigheten av hetebølger har økt i noen deler av Europa, Asia og Australia.
Lengre perioder med tørke i deler av verden.
Mer ekstremvær, og flere flommer.

Andre konsekvenser av klimaendringene er:

Dyreartene forflytter seg. Andre dyrearter kan dø ut på grunn av mangel på mat og beiteområder.
Vi kan få en større spredning av sykdommer.
Høyere havnivå.
Isen smelter både på land og i vann.

5. Hva skjer når isen smelter?

Bilder fra Nasa viser at store isbreer og iskapper smelter og blir mindre. Hvis denne utviklingen fortsetter over tid kan det få store konsekvenser.

Når isen i havet smelter, sånn som isen på nordpolen, vil det ikke påvirke vannstanden i havet noe særlig, i og med at isen allerede befinner seg i vannet. Men når isen som befinner seg på land smelter, vil det føre til økt havnivå.

Per i dag stiger havnivået med tre millimeter i året. Ifølge Nalân Koç, forskningsleder ved Norsk Polarinstitutt, vil verdenshavene stige syv meter dersom innlandsisen på Grønland smelter. Smelter innlandsisen i Antarktis, vil havnivået stige med 58 meter.

Men det er mange år frem i tid. Dersom temperaturen på jorda øker mellom to og fire grader, sier dagens prognoser at Grønnlandsisen smelte i løpet av noen tusen år.

Når isen smelter, både på land og i havet, etterlater det store mørke områder på jordkloden. Disse områdene reflekterer mindre lys og varme enn de ville gjort dersom de var dekket med is. Dette fører igjen til at det blir varmere i både havet og i lufta.

6. Hva kan gjøres for å redusere temperaturøkningen?

FNs klimapanel hevder at det er ekstremt sannsynlig at klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til temperaturøkningen på jorda de siste 60 årene.

Ifølge klimapanelets ferskeste rapport, har konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren økt med 40 prosent siden 1750. Denne økningen skyldes først og fremst forbrenning av fossile brensler og avskoging.

FNs klimapanel kommer med flere forslag til hvordan vi kan få ned utslippene. De peker blant annet på følgende:

Transport står for 14 prosent av de årlige klimagassutslippene.
Gjennom å kaste mat mindre mat kan vi redusere klimagassutslippene med mellom en og tolv prosent. Her kan lese om hvordan du kan kaste mindre mat.
Bygninger står for 18 prosent av alle globale klimagassutslipp. Ved å bygge mer energieffektive bygg og rehabilitere gamle bygg, mener klimapanelet at vi kan reduserer klimagassutslippene mye.
I FNs klimarapport står det at vi må øke investeringene i fornybar energi, kjernekraft og elektrisitetsproduksjon med karbonfangst og lagring
Klimapanelet mener også at vi kan redusere klimagassutslippene med opptil 14 prosent ved å spise mindre kjøtt.

Se den britiske avisen The Guardians forklaring på hvordan dine matvaner kan påvirke miljøet:

Klimatoppmøtet i Paris

FNs klimakonvensjon (UNFCC), en av de største internasjonale miljøavtalene, ble til under FN-toppmøtet i Rio de Janeiro i 1992, og trådte i kraft i mars 1994.
Konvensjonen legger vekt på føre-var-prinsippet, og har som endelig mål å få på plass en stabilisering i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren som skal forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.
Klimakonvensjonen åpner for tilleggsprotokoller, som skal fungere som en slags oppdatering av den opprinnelige avtalen. Den viktigste tilleggsprotokollen er Koyoto-avtalen, som ble vedtatt i 1997, og forlenget i 2012.
Klimatoppmøtet er et årlig arrangement i regi av FN. Her skal representanter fra de 196 landene som har skrevet under på FNs klimakonvensjon, bestemme hvordan vi skal bekjempe de menneskeskapte klimaendringene. De skal også vurdere om dagens klimaavtaler er gode nok.
Årets møte er det 21. i rekken, og strekker seg fra 30. november til 11. desember i Paris.
Over 40 000 mennesker skal delta. Det inkluderer representanter fra 196 land, 2 000 foreninger og organisasjoner, og nærmere 3 000 journalister.
Under fjorårets klimatoppmøte i Peru, kom ikke medlemslandene til enighet. Men de ble enige om grunnlaget for en ny global klimaavtale, som etter planen skal vedtas under årets møte i Paris.
Et av målene for årets konferanse er å komme til enighet om en plan for å nå målet om å forhindre at den globale temperaturen i verden ikke overstiger to grader, det såkalte togradersmålet.