Ifølge regjeringens egne utregninger vil klimautslippene gå opp i årene frem til 2020. Det ser dermed dårlig ut med tanke på Klimaforliket, som sier at Norge skal redusere utslippene med 30 prosent innen år 2020, sammenlignet med 1990-nivå.
Forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning.
Foto: Eivind Molde / NRKMen mens utslippene øker i Norge, har utslippene i vårt naboland i øst gått betydelig ned siden 1990, forteller forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning, som mener vi har en del å lære av våre svenske venner.
– En ting Norge kan lære, er at det ikke finnes noen mirakelkur som gjør at et land lykkes bedre enn et annet, snarere politisk vilje til innsats og tiltak over tid, sier Kallbekken.
Ifølge forskeren er hovedbildet at både denne og forrige regjering har holdt stø kurs i klimapolitikken.
– Det nyeste målet som er vedtatt, er at Norge skal redusere utslippene med 40 prosent innen 2030. Men det vil ikke skje så lenge man bruker de samme virkemidlene som i dag.
Ny klimalov
Jon Bjartnes, fungerende leder for klima og energi i WWF Norge.
Foto: WWF-Norge / Ivan TostrupJon Bjartnes, fungerende leder for klima og energi hos WWF Norge, mener det ikke bare er vår nordiske nabo vi med fordel kan ta lærdom av. Han forteller at britene akkurat nå diskuterer karbonbudsjetter for perioden 2028–32.
– De regner det som sannsynlig at britiske klimautslipp i 2030 vil ha sunket med 54 prosent sammenlignet med 1990, sier Bjartnes.
Der er den forpliktende klimaloven et viktig virkemiddel, fortsetter han.
– Britene vedtar forpliktende karbonbudsjetter for femårsperioder. Budsjettene fram til 2028 er altså vedtatt allerede – og viser alle og enhver både at utslippene skal ned, samt hvor mye de skal ned.
Ifølge et stortingsvedtak tidligere i år skal også Norge få en klimalov i løpet av denne stortingsperioden.
Vil bli fossilfri
Den svenske statsministeren Stefan Löfven erklærte nylig i FN at Sverige tar sikte på å bli en av de første fossilfrie velferdsstatene i verden.
Så hvilke konsekvenser får det at Norge henger etter? Direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret mener Norge internasjonalt kan oppleves å ha en lite troverdig klimapolitikk, noe som gjør det enklere for andre land å også ha en «vente og se»-holdning.
Mer tog
Jon Bjartnes hos WWF peker på flere ting som må på plass dersom Norge skal nå sine klimamål:
– Norge bør fjerne statlig satsing på å øke produksjonen av petroleum, og erstatte fossil energi med fornybar. Det må skje på transportsektoren gjennom mer tog, flere elbiler og elektrifisering av sjøfart der det er mulig, samt elektrifisering av plattformer i petroleumssektoren.
Utviklingen i klimagassutslipp perioden 1990 – 2012, Norge sammenlignet med Sverige og Danmark. Grå: Norge. Blå: Danmark. Oransje: Sverige. Datakilde: World Resources Institute.