– Klimamodellene våre har vist seg å ikke fungere

– Informasjonen vi samler skal brukes i forskjellige klimamodeller. Kunnskapen og tallene vi har brukt i klimamodellene tidligere er åpenbart ikke gode nok. Vi klarer for eksempel ikke å etterape den raske issmeltingen i nord, så det er opplagt at vi mangler noe, sier forsker ved Norsk Polarinstitutt, Harald Steen, som leder prosjektet «N-ICE», også kjent som «Lance»-prosjektet.

På 83 grader nord ligger forskningsskipet fastfrosset i isen. Forskerne om bord utfører målinger i havet, i isen og i lufta, mens de driver sørover med havisen.

• Følg bloggen til «Lance»-prosjektet, N-ICE, her (ekstern lenke)

– Vi prøver å forstå de viktige klimaprosessene som kan forklare hvorfor utviklingen blir som det blir, for å oppdatere og bruke det i klimamodellene. Per i dag er klimamodellene hovedsakelig basert på data fra den tiden det var tykkis i polhavet. Derfor er arbeidet som «Lance» og de andre gjør i Arktis nå viktig, i og med at de henter inn data fra den nye, tynne havisen, sier Nalân Koc, forskningsleder på Norsk Polarinstitutt.

• Følg det kontinuerlige nyhetsbildet om de globale klimaendringene her!

Forskere over hele verden ser mot Arktis

De siste årene har fokuset nordover økt. EU har brukt cirka 20 millioner euro i året på forskning i Arktis det siste tiåret.

Den norske regjeringen har også vedtatt at de må trappe opp arbeidet lengst mot nord. Norsk forskningsråd ga 255 millioner kroner til forskning i regionen i 2014.

• Her kan du selv søke i prosjektene som får penger fra Forskningsrådet (ekstern lenke)

– Klimaendringer, forurensning, økt tilgjengelighet og økonomisk aktivitet setter arktiske områder under press, og interessen er stadig økende både nasjonalt og internasjonalt. Endringene som skjer i Arktis påvirker ikke bare områdene isolert sett, men har betydning for hele kloden, sier Christine Daae Olseng, spesialrådgiver i avdeling for klima og polar i Forskningsrådet, til NRK.

Land som Japan, India og Kina fått i gang forskning i Arktis. Russland, Tyskland og andre europeiske land er også kraftig representert på forskningsstasjonene.

– Vi ønsker en bredde i forskningen i Arktis, men synes det er spesielt viktig å behov for forskning som bidrar til å forstå prosesser som styrer klima og miljø, og effektene de har, sier Bjørn Haugstad, statssekretær i kunnskapsdepartementet.

– Vekker eventyreren i oss

– Forskning i Arktis vekker eventyreren i oss. Det handler om ønsket om å dra til det ukjente og forske på noe nytt. Sånn faglig sett blir for eksempel forandringene i klima, som temperaturer og lignende, mye tydeligere der oppe. Når snittemperaturen på jorda øker med en halv grade, har den økt mer i våre arktiske områder, sier Stig Falk-Petersen, professor i arktisk biologi ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet og seniorforsker ved Akvaplan-niva.

Petersen har selv forsket mye på og i Arktis. Senest i januar var han på oppdrag i de ugjestmilde omgivelsene. Nå sitter han på kontoret i Tromsø, og lar seg fascinere av en forskerduo fra Universitetet i Bergen, som har vært stasjonert på drivisen ved Nordpolen siden august i fjor.

Forskerne Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen bruker luftputefartøyet «Sabvabaa» i prosjektet «Fram 14/15». Båten er utstyrt som et nedskalert forskningsskip, til å drive med polisen vestover over Lomonosov-ryggen. Få forskere har vært i Arktis i mørketiden tidligere, derfor er prosjektene «Fram 14/15» og «N-ICE» så spesielle.

– Utfordringene står i kø for prosjekter som dette. Før dette har jeg tidligere deltatt i fire drivisprosjekter og bodd på drivisen i til sammen 6 måneder. Når du kommer under -35 grader blir alt mer komplisert og omstendig. En elektrisk ledning blir som en spaserstokk, bøyer du den knekker den. Moderne teknologi kombinert med vår tidligere erfaringer i isen gjør at det går greit, sier Kristoffersen.

• Les også: Til Nordpolen i luftputebåt

Ved å ta prøver fra sedimenter på havbunnen ønsker de å kunne finne informasjon som kan si noe om klima flere millioner år tilbake i tid. De skal søke ny kunnskap om asteroidenedslag i Polhavet, i tillegg registrerer de også blant annet tykkelse på isen, temperaturer i luft og hav, saltinnhold i vannet og bevegelser på plankton og fisk.

Forskerduoen har også avslørt at det finnes fisk nesten 1.500 meter under havoverflaten i Arktis.

Et mulig matfat

Akvaplan-niva er et privat forskningsselskap. Seniorforsker Stig Falk-Petersen har en lang liste over prosjekter de er involverte i nord for Svalbard.

Norsk polarinstitutt, som eies av Klima- og miljødepartementet, fikk 103 millioner kroner til forskjellige prosjekter i Arktis i 2014. Noen av pengene kom fra forskningsrådet, noen fra EU eller andre instanser.

Ser du på beskrivelsene av prosjektene i Arktis, virker det kanskje uoversiktlig, og ikke minst; lite relevant for deg og meg.

– Havisutbredelsen har minket kraftig de siste 30 årene, og isen forsvinner raskere enn klimamodellene har kunnet forutsi. Det fører til større mørke flater der isen er borte om sommeren. Sola kan da varme havoverflaten Åpne havområder kombinert med varmere havvann kan forårsake at flere dyrearter flytter seg nordover. Vi ser allerede at flere fiskearter har inntatt havområdene rundt Svalbard, sier Nalân Koc, forskningsleder ved polarinstituttet.

– I dag dekkes kun to prosent av verdens samlede matbehov fra havet. Det å kunne høste mer av de ressursene, på en bærekraftig, måte er vesentlig for å kunne løse verdens behov for mat, sier Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

• Les også: Spytter inn 1,2 milliarder på fiskerieventyr ved iskanten i Arktis
• Les også: Forskere vil stanse alt fiske i arktiske farvann
• Les også: Polhavet – et hav uten fiskeri

Forskerne anslår at vi om noen tiår vil se at havisen smelter om sommeren. Ifølge Stig Falk-Petersen ved Akvaplan-niva var iskanten på slutten av 1800-tallet lenger nord enn den er i dag. På den tiden var det sesongbasert fiskeri nord for Svalbard. Det kan fort skje igjen.

– Hvor rikt fiskeriet blir avhenger av mange ting, for eksempel av hvordan næringen fordeler seg. På grunt vann sirkulerer næringen vertikalt, altså opp og ned, og det gir et veldig godt grunnlag for fiskeri. Men på dypt vann synker næringen til bunnen, og Polhavet består av mye dypt vann, så forskerne er ikke sikre på utfallet, sier Harald Steen.

«Oppdrag Nansen» var i forrige uke på besøk på «Lance» for å lære om forskningen i Arktis:

Kan vise hvordan vær vi har i vente

– Videre vil den høyere temperaturen i havet, avgi varme til atmosfæren når høsten kommer. Spesielt ser vi det rundt Alaska og Sibir, der mye av havet som var dekket med is nå er åpent om sommeren, sier Nalân Koc.

Forskningslederen peker også på at varmen havet avgir kan påvirke jetstrømmens flytehastighet og bane, som for eksempel kan endre nedbørsmønstrene.

– Ekstremværet kan også bli sittende lengre over samme område, som kan føre til større ødeleggelser, som orkanen «Sandy», sier hun.

• Les også: – Vi risikerer snøfrie vintre i fremtiden

Varmere klima fører også til at flere isbreer i verden smelter. De største innlandsbreene ligger i Antarktis og på Grønland, og smelteprosessen er i gang.

Ifølge Aftenposten er smeltingen av de store isbreene på Grønland og i Antarktis den klimaendringene forskerne frykter mest.

Forskerne overvåker breene, blant annet for å forstå smelteprosessene og prøve å anslå konsekvensene.

– Når isbreene smelter påvirker det havnivået. Økningen i havnivået kan få katastrofale følger for befolkningen og matproduksjonen i land med mye lavland. Vi må øke kunnskapen rundt forståelsen av isbreenes og iskappenes dynamikk. Denne kunnskapen kan vi bruke for å forbedre klimamodellene, slik at fremtidenes havnivåøkninger kan anslås med større presisjon, sier Koc.

Samtidig kan næringsrikt smeltevann fra isbreene og elver bli en næringskilde for dyrelivet i havet rundt polene.

– Vi mangler mye avgjørende kunnskap når det gjelder vurdering av mulighetene for matutvinning i polhavet. Vi må også få mer oversikt over matsikkerheten. Arktis er utsatt for havforsuring, i tillegg er mengden mikroplast i havet et økende problem, sier Koc.

Muligheter for shipping og olje

Norge har et spesielt ansvar i nord. Vi har forvaltningsansvaret for Svalbard. Visjonen er at øysamfunnet skal være det best bevarte området i verden, og at menneskeheten skal sette så lite spor som mulig så langt nord.

Samtidig er det også økt interesse for oljeutvinning og muligheter for båttrafikk nord Svalbard. Flere forskningsprosjekter i Arktis er initiert av industrien eller regjeringen for å se på mulighetene i nord.

• Les også: Her kan det bli en passasje mellom Asia og Europa

Stig Falk-Petersen og Akvaplan-niva jobber for tiden med et prosjekt som ser på hvilken metode som er best når det kommer til å håndtere oljeutslipp, og hvilke effekter oljesøl i Arktis kan få. Norsk Polarinstitutt har også prosjekter som ser på hvilke effekter eventuelle oljesøl får.

– Vi vet at det er store forekomster av olje i Arktis. Det er ikke bare Norge som har tilgang til de resursene, men også andre land. Norge har den beste teknologien når det kommer til å håndtere krevende farvann, derfor naturlig at vi er med på det, sier Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Kritiske stemmer hevder at forskning som er initiert av departementer eller industrien ikke er uavhengig forskning. Både Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet og Harald Steen ved polarinstituttet avviser dette.

– Vi rapporterer det vi finner ut. Når det gjelder oppdrag fra industrien, er vi tydelige på at vi skal kunne publisere våre funn når og hvor vi ønsker det. Vi er Norges øyne og ører i Arktis, og målet er rett og slett å forstå hvorfor ting er som de er og blir som de blir, sier Steen.

Og oppdragene vil fortsette å komme, skal en tro Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

– I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, er det flere prioriteringer som har relevans for Arktis, både når det gjelder muligheter for utnyttelse av havet, forskning på klima og miljøvennlig energi, sier han.