Hopp til innhold

– Vi er vitne til en global oppvåkning i matveiene

Flere steder i verden er folk mer og mer opptatt av å kutte kjøtt på menyen, på grunn av både helse og klima. I Norge kommer vi nå etter. Blant annet på Universitetet i Tromsø.

Paul Bednorz

Kokk på Sivertsens kafé, Paul Bednorz, lager kun vegansk mat. Selv er han glad i kjøtt.

Foto: Petter Strøm / NRK

Maj-Britt Aagaard

Matskribent Maj-Britt Aagaard lever for mat som er laget fra bunnen.

Foto: Matias Armand Jordal

– Det er en global oppvåkning rundt hva kjøttproduksjon og konsum gjør med miljøet. Vi er litt etter her til lands. I USA har dette pågått i ti års tid. Nå er det stort også i England, Australia og Canada, sier Maj-Britt Aagaard.

Fra sin leilighet på Oslos østkant driver hun bloggen sin Spiselandslaget. I tillegg er hun matskribent for reklamebyrået Kitchen. Via bloggen ønsker Aagaard å spre kunnskap om hvordan folk kan lage god mat fra grunnen, uten å tømme kontoen. En av hennes kjepphester er vegetarmat.

– Vi har fått en veldig stor avstand til det vi spiser. Vi har ikke samme nærhet til hvor maten kommer fra, og hva det gjør både med oss selv og naturen det produseres i.

I 2009 startet selveste Paul McCartney den veldedige organisasjonen Meat Free Monday, sammen med døtrene Mary og Stella. Tanken bak er å gjøre folk mer oppmerksomme på hvilken innvirkning våre matvaner har på klimaet og miljøet.

Verstingen sies å være mengden kjøtt vi spiser. Ifølge Framtiden i våre hender kommer omtrent 15 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene fra kjøtt- og melkeproduksjon. Tall fra Helsedirektoratet viser at hver nordmann i gjennomsnitt spiser 76 kilo kjøtt i året.

– Kjøttkonsumet har eksplodert de siste årene, og øker enormt med vår velstand. Vi nordmenn har jo ropt etter billigere kjøtt så vi kan få mer av det, og føler det er en menneskerett å ha kjøtt til hver middag. Det holder ikke. Og så er det et solidaritetsaspekt der dyrket mark blir brukt til dyrefor fremfor mat til mennesker. Man må se på hvordan man utnytter ressursene og metter flere, sier Maj-Britt Aagaard.

– Hvis alle nordmenn gjennomførte en kjøttfri dag i uken, så vil det redusere samme mengde CO₂-utslipp som fra 200 000 biler (ut fra beregningene til Framtiden i våre hender, journ.anm.). Og det er bare i Norge.

Kjøttfritt universitet

Lise Marie Nilsen

Student Lise Marie Nilsen spiser gjerne kjøttfritt.

Foto: Henriette Leine Wangen / NRK

Det er akkurat det de har begynt med på Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT). Student Lise Marie Nilsen er ofte i salatbaren når hun skal kjøpe seg lunsj. I plastboksen har hun salat, mais, bønner og kikerter.

– Jeg har prøvd meg på kjøttfrie mandager hjemme, og det fungerer kjempebra. Vi spiser mye kjøtt, i tillegg kaster vi ekstremt mye mat, sier hun.

Fra semesterstart får hun muligheten til å praktisere kjøttfri mandag på skolen. UiT har valgt å bare servere vegetarmat i de kantinene som serverer varmmat i Tromsø og Alta, på oppfordring fra dyrevernsorganisasjonen Noah.

– Som student har man gjerne dårlig råd. Vegetarmat er bra for helsen og billig. Forskning viser også at vi bør spise mer vegetarmat. Derfor synes vi det er viktig å gi studentene mulighet til det, sier kommunikasjonssjef, Lena Fjellvang Osima, ved Norges arktiske studentsamskipnad.

Kjøttfri mandag

Kommunikasjonssjef Lena Fjellvang Osima ved Norges arktiske studentsamskipnad (til venstre) sammen med Jeanett Dahlberg og Lisa Mari Lorentsen i Grønne studenter.

Foto: Henriette Leina Wangen / NRK

Økt bevissthet på vegetarmat

Antall vegetarianere er mer enn doblet på 20 år. Norsk Vegetarforening går ut ifra at det finnes rundt 10.000 som lever helt vegansk.

Kokk på Sivertsen kafé, Paul Bednorz, merker at stadig flere prøver seg på måltider uten kjøtt på fatet.

– Jeg synes noen av mattrendene vi ser i dag er litt hysteriske. For eksempel folk som bare spiser mat som har vokst opp av jorda. Men jeg mener alle har godt av å prøve å spise måltider som ikke inneholder kjøtt, sier han.

På kafeen han jobber på selger de kun veganermat, og får ofte folk som spiser kjøtt på besøk.

– Noen av dem lurer på hvorfor de skal betale fullpris for et måltid uten kjøtt, men det er absolutt mulig å lage et fullverdig måltid med bare grønnsaker.

Selv er Bednorz glad i kjøtt, og hadde laget lite veganermat før han begynte på Sivertsens kafé.

– Det er veldig mange muligheter. Blant annet er det et enormt utvalg av spennende retter fra andre land som lages uten kjøtt, for eksempel mat fra India og Nord-Afrika. Selv har jeg blitt bergtatt av alle mulighetene du har med linser og bønner, sier han.

Blant annet har Bednorz laget en shepherd's pie med linser i stedet for kjøtt.

– Vanligvis bytter vi ut rettene våre hver dag, men paien var så god at vi kjørte den to dager på rad, sier han.

Frukt og grønt gjør kroppen glad

Det er mulig å ha et kosthold kun bestående av frukt og grønnsaker.

Foto: Colourbox

– Ekkel konsistens

Også Maj-Britt Aagaard er imponert over mulighetene med vegetarmat.

– For meg handler det om matglede og å oppdage nye ting, rett og slett utvide horisonten. Nye ingredienser; belgfrukter, linser og bønner – ting som kanskje ikke er så vanlige i det norske kjøkken, forteller hun.

– Veldig mange har problemer med disse varene og synes det er en ekkel konsistens og tekstur på det. Jeg synes ikke det var godt selv for noen år siden, men hvis det er tilberedt riktig er det helt fantastisk.

Handler mye om dyrevelferd

Men å droppe kjøtt handler ikke bare om forbrukernes helse og miljøet.

Leder i Norsk vegansamfunn, Marte Munkeli, skrev i mars en kronikk som argumenterte for hvorfor vi bør kutte kjøtt i dietten vår, av hensyn til dyrene.

Spise kjøtt oppfattes som naturlig, nødvendig og normalt – selv når vi i dag kan la være. Vi skyver unna de ubehagelige spørsmålene: Hva skjer med hannkyllingene i eggeindustrien og kalvene i meieri-industrien? Når så jeg sist en gris utendørs? En kylling koster 30 kroner, og slaktes i snitt etter 30 dager. Hvor mye velferd får man for en krone dagen?

Marte Munkeli, Norsk vegansamfunn

– Det har veldig mye å si for dyrs velferd at vi spiser mindre av dem. Årlig slaktes det mange titalls millioner dyr. Det er altfor mange. I tillegg utsettes de for lidelser, så det har mye å si at vi spiser mindre kjøtt, sier Jeanette Dahlberg i Grønne studenter.

I løpet av året skal Norge få sitt første dyrepoliti. De skal bistå Mattilsynet i å sikre riktig dyrevelferd her til lands.

I løpet de fire første månedene av 2015 har Mattilsynet gjennomført totalt 1 241 tilsyn hos dyrehold som jobber med storfe, 241 som driver med svin, og 302 som driver med fjørfe. Antall avsløringer om alvorlig vanskjøtsel av dyr er få. Tre tilfeller for storfeholdene, og tre for svineholdene, mens ingen av fjørfeholdene hadde alvorlige mangler.

– Vi mener det er god velferd blant de om driver denne type dyrehold. De fleste følger de reglene som er. Samtidig er det alltid noen som ikke gjør det, men både vi og bransjeorganisasjonene har fokus på dyrevelferd blant matprodusentene, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef dyrevelferd i Mattilsynet.

Paul Bednorz på Sivertsens kafé bidrar i alle fall til at flere kutter ned på kjøttspisingen. Etter at han begynte med veganermat på kafeen, har han selv redusert sitt forbruk av kjøtt.

– Og jeg har mange oppskrifter som jeg deler med venner og familie, sier han.

To av dem finner du her:

Arabisk kikert-spinat-suppe (4 porsj.)

  • 1 stor løk
  • 2 fed hvitløk
  • 1 ts kummin
  • 1 ts gurkemeie
  • 1 ts paprikapulver
  • 1/2 ts kanel
  • 2 boks kikerter (425g)
  • 1 boks kidneybønner
  • 1/2 kopp røde linser
  • 1 1/4 liter grønnsakbuljong
  • 1/4 kopp sitronsaft
  • Fersk mynte
  • 1 pakke spinat (helst fersk)
  • Olivenolje
  • Salt og pepper

Varm opp olivenolje i en gryte. Fres finhakket løk og hvitløk til den er gyllen, og tilsett krydder. Ha i resten av ingrediensene (unntatt spinat) og la suppen koke i 20 minutter eller til linsene er myke. Tilsett så spinaten og la suppen koke ytterlige 10 minutter. Smak til med salt og pepper underveis.

Vegansk bolognese (4 porsj.)

  • 1 stor løk
  • 2 fedd hvitløk
  • 3–4 gulrøtter
  • 1/2 sellerirot
  • 1 potet
  • 2 boks hakkede tomater
  • Fersk basilikum
  • 1 klype sukker
  • Oregano, rosmarin, timian, løvstikke (ev. pizzakrydder eller provencekrydder).
  • Salt og pepper
  • Olivenolje

Ha gulrøttene, poteten, sellerirot og hvitløk i en kjøkkenmaskin og finhakke. Varm opp olivenolje i en gryte og fres løken. Tilsett de hakkede grønnsakene og stek på stor varme.

Obs: Bruk en stekespade til å røre kontinuerlig, eventuelt tilsett litt mer olivenolje, siden massen setter seg fort på bunnen.

Tilsett tomatene, sukker, en god handfull grovhakket basilikum og de andre urtene etter smak.

Sausen passer godt til all typer pasta.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark