NRK Meny
Normal

Nerver i høyspenn

Mona Kolstad og hundene hennes har startet sin ferd over Finnmark. Selv om hundene tok starten med knusende ro, var Mona nervøs.

Mona Kolstad

En stykk nervøs hundekjører like før start, og to utålmodige hunder, alle mer enn klare til å komme i gang med den 1000 kilometer lange ferden de skal ut på.

Bak Rica-hotellet i Alta er støyen nesten ikke til å holde ut. Biler og firehjulinger overalt. Nærmere 1000 hunder er klare for å starte Finnmarksløpet. Og de er ivrige etter å komme i gang. Bjeffing og skarp uling skjærer i ørene når man forsøker å ta seg gjennom parkeringsplassen.

Sleder, hunder og folk tett i tett. Det er like før løpet starter.

Ro i spannet

Merkelig nok, når man finner Mona og hennes spann, er det stille blant hundene. De står helt i ro, og ser ikke ut til å en gang ense all ståheien som er rundt dem.

Hedda

Avbalansert leder. Hedda tar starten på Finnmarksløpet med knusende ro. Det samme gjør Kamfer som du kan se i bakgrunnen. Lengre bak i rekkene er det dog ikke like stille.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK

- Jeg bruker mye tid på å få hundene så avslappet. Men jeg synes det er viktig at de ikke stresser seg så mye opp når de skal ut. Om hundene mine lager mye lyd og ståk, så blir jeg selv stresset, forteller Mona.

Lederhunden Hedda står delvis under tilhengeren. Øynene er halveis lukket, og glipper så vidt mot solen. Det ser nesten ut som om hun holder på å sovne. Snart skal Hedda springe 1000 kilometer, så hun trenger nok å slappe av. Kanskje vet hun det selv, og henter inn krefter på tampen av startstreken.

Nervøs

Men hundekjøreren selv er ikke like avslappet som hundene hennes er. Mona Kolstad har ikke fått mye søvn før starten går.

- Jeg sov kanskje 6 timer i natt. Sånn er det når nervene er i spenn, smiler hun.

- Hvordan har du det nå da?

- Jeg er kjempenervøs! Nå begynner det å nærme seg start, snart er vi på vei. Men hundene er hvertfall rolige, sier Mona, mens hun spiser på et pizzastykke. Det kan bli en stund før hun får i seg et skikkelig måltid igjen.

Såre føtter

Mona Kolstad og Frøya

Her får Frøya smurt inn potene sine og får sokker på seg før start. Hundene får lett såre poter av å springe langt på snøen.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK

Mona Kolstad gjør hundene sine klare for den store utfordringen de skal gjennom. Hundepoter smøres inn med fet salve, før de stikkes ned i beskyttende sokker.

- Bena blir fort såre når hundene springer på hard snø og skare. Derfor må de beskyttes. Dessuten får hundene fort sår under potene når det legger seg snø der og potene blir fuktige, forteller handler Kine Skår.

Godt vær

Været er fantastisk. Det er mildt, bare et par minusgrader ute. Sola skinner fra skyfri himmel. Det må være et nydelig vær å starte Finnmarksløpet i.

- Ja, været er bra. Men for hundenes del håper jeg det blir litt kaldere. Når det er så mildt som det er nå, blir løpet tyngre for dem. De har jo tykk og varm pels og er i bevegelse hele tiden. Beste temperatur for dem er mellon 10 og 15 minusgrader, da er det ultimate forhold, forteller Mona.

Starten går

Mona Kolstad

Her kjører Mona Kolstad ut fra start. Nesten en uke skal hun være ute på vidda med hundespannet sitt.

Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK

Så er det på tide å feste hundene til spannet. Da blir det litt mer liv og røre. De to hundene lengst inn mot sleden uler utålmodig, de er klare for avgang.

Lengst frem står Hedda og Kamfer, de skal lede resten av hundene opp mot første stopp, som er restarten ved Sorrisniva bru. Begge de to i front er helt avbalaserte. De har ingen hast nå, men når startskuddet går er det de som leder an.

Mona og spannet beveger seg mot startstreken. Hun blir presentert over høytaleren før nedtellingen begynner. Hedda og Kamfer er fortsatt helt rolige.

Fem, fire, tre, to og EN! Og der setter de fart. Mona Kolstad vinker til publikum som har møtt opp før hun forsvinner ut av syne. Nå er Finnmarksløpet i gang.

Mer om Finnmarksløpet