- Nå er jeg utrolig glad for å komme i mål. Mitt store ønske var å komme gjennom, og nå har jeg klart det, smiler en sliten Mona, få minutter etter at hun og Tore Bergby kjørte sammen inn i Alta sentrum.
Sammen inn
Tore Bergby og Mona kjører for samme klubb, og bor bare to kilometer fra hverandre.
- Men dette er nok det lengste vi har kjørt sammen, ler Mona.
De to har kjørt sammen siden første stopp i Neiden, for over 50 mil. Selv om det er godt med selskap, blir det ikke særlig med skravling på veien.
- Det blir ikke så mye snakking da, mest vinking. Vi har hatt veldig lik fart på spannene, smiler Mona.
Mona og Tore hadde bare 6 hunder hver i spannene sine da de kom i mål, det er det minste antall hunder du kan komme inn med. Men til sammen hadde de faktisk flest hunder inn.
Ville i mål
Feires skal det, og handlerne til Mona hadde kjøpt kake til hundekjøreren sin.
Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRKMona fikk tidlig problemer med flere av hundene etter et uhell på vei fra sjekkpunktet i Skoganvarre. Og i Kirkenes fikk hun en skikkelig nedtur.
- Da virket alt håpløst, og trodde en stund at jeg ikke ville klare å komme meg i mål. Flere av hundene fikk diare, og var i dårlig form. Spannet ble liksom bare mindre og mindre, forteller Mona.
Hun måtte jobbe seg selv ut av den mentale tilstanden hun var i da.
- Jeg var veldig innbitt på at jeg skulle i mål, selv om vi måtte pause mye. Jeg ville i mål om jeg så måtte bære hundene på ryggen inn, ler Mona høyt.
Inn til jubel
Selv om vinneren er kåret allerede torsdag kveld, var det godt oppmøte på torget i Alta når Mona og Tore kom i mål.
- Dette var helt fantastisk, å bli mottatt på denne måten. Jeg var en gang med på et løp der jeg kom inn på 7. Plass. Da måtte jeg inn å hente sekretariatet ut for at de skulle registrere meg. Så dette var skikkelig gøy, sier Mona.
Godt humør er en selvfølge, når man endelig er i mål etter en 1000 kilometer lang tur over Finnmarks
Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRKMed musikk og applaus i bakgrunnen, ble det mye klemming og gratulasjoner på målstreken. Fra andre kjørere, handlerne og andre oppmøtte.
Gir mersmak
Nå har Mona kjørt det lengste løpet i sitt liv, og vi skal ikke se bort fra at hun kommer tilbake igjen neste år.
- Det er ikke så avskrekkende, og jeg håper å kunne komme tilbake igjen. Nå har jeg fått prøvd meg selv, og hundene. Jeg må jo tenke litt på det, men det er jo det som i utgangspunktet er planen, avslutter Mona.
Nå skal hun få ta vare på seg selv, og det blir nok godt med en dusj og noen timers søvn nå.
