Bak Rica-hotellet i Alta er støyen nesten ikke til å holde ut. Biler og firehjulinger overalt. Nærmere 1000 hunder er klare for å starte Finnmarksløpet. Og de er ivrige etter å komme i gang. Bjeffing og skarp uling skjærer i ørene når man forsøker å ta seg gjennom parkeringsplassen.
Sleder, hunder og folk tett i tett. Det er like før løpet starter.
Ro i spannet
Merkelig nok, når man finner Mona og hennes spann, er det stille blant hundene. De står helt i ro, og ser ikke ut til å en gang ense all ståheien som er rundt dem.
Avbalansert leder. Hedda tar starten på Finnmarksløpet med knusende ro. Det samme gjør Kamfer som du kan se i bakgrunnen. Lengre bak i rekkene er det dog ikke like stille.
Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRK
Lederhunden Hedda står delvis under tilhengeren. Øynene er halveis lukket, og glipper så vidt mot solen. Det ser nesten ut som om hun holder på å sovne. Snart skal Hedda springe 1000 kilometer, så hun trenger nok å slappe av. Kanskje vet hun det selv, og henter inn krefter på tampen av startstreken.
Nervøs
Men hundekjøreren selv er ikke like avslappet som hundene hennes er. Mona Kolstad har ikke fått mye søvn før starten går.
- Jeg sov kanskje 6 timer i natt. Sånn er det når nervene er i spenn, smiler hun.
- Hvordan har du det nå da?
- Jeg er kjempenervøs! Nå begynner det å nærme seg start, snart er vi på vei. Men hundene er hvertfall rolige, sier Mona, mens hun spiser på et pizzastykke. Det kan bli en stund før hun får i seg et skikkelig måltid igjen.
Såre føtter
Her får Frøya smurt inn potene sine og får sokker på seg før start. Hundene får lett såre poter av å springe langt på snøen.
Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRKMona Kolstad gjør hundene sine klare for den store utfordringen de skal gjennom. Hundepoter smøres inn med fet salve, før de stikkes ned i beskyttende sokker.
- Bena blir fort såre når hundene springer på hard snø og skare. Derfor må de beskyttes. Dessuten får hundene fort sår under potene når det legger seg snø der og potene blir fuktige, forteller handler Kine Skår.
Godt vær
Været er fantastisk. Det er mildt, bare et par minusgrader ute. Sola skinner fra skyfri himmel. Det må være et nydelig vær å starte Finnmarksløpet i.
- Ja, været er bra. Men for hundenes del håper jeg det blir litt kaldere. Når det er så mildt som det er nå, blir løpet tyngre for dem. De har jo tykk og varm pels og er i bevegelse hele tiden. Beste temperatur for dem er mellon 10 og 15 minusgrader, da er det ultimate forhold, forteller Mona.
Starten går
Her kjører Mona Kolstad ut fra start. Nesten en uke skal hun være ute på vidda med hundespannet sitt.
Foto: Vibeke Lund Pettersen / NRKSå er det på tide å feste hundene til spannet. Da blir det litt mer liv og røre. De to hundene lengst inn mot sleden uler utålmodig, de er klare for avgang.
Lengst frem står Hedda og Kamfer, de skal lede resten av hundene opp mot første stopp, som er restarten ved Sorrisniva bru. Begge de to i front er helt avbalaserte. De har ingen hast nå, men når startskuddet går er det de som leder an.
Mona og spannet beveger seg mot startstreken. Hun blir presentert over høytaleren før nedtellingen begynner. Hedda og Kamfer er fortsatt helt rolige.
Fem, fire, tre, to og EN! Og der setter de fart. Mona Kolstad vinker til publikum som har møtt opp før hun forsvinner ut av syne. Nå er Finnmarksløpet i gang.
