Mona Kolstad: Handlerne

Hopp til innhold

Hundekjører Mona Kolstad får sin sårt tiltrengte søvn, etter å ha gjennomført snart halvparten av Finnmarksløpets 1000 kilometer.

Mens Mona sover er det ting som skjer tilsynelatende automatisk. Klær tørkes og gjøres klare til neste etappe, strategier legges, maten står på bordet når hun vekkes fra den dype søvnen.

Handleren er hundekjørerens gode hjelper. Alltid på plass.

Vil lære

Kine Skår er 23 år gammel og elsker hunder. Hun har to selv, Risk (4) og Tabu (9 mnd). Risk har gått løp selv, men Kine kjører foreløpig bare privat. Men drømmen er og en gang få delta på Finnmarksløpet selv.

Kine er fra Steigen, men etter ett år på folkehøgskolen 69º Nord i Malangen flyttet hun til Alta. For å kunne drive med lidenskapen sin, hundekjøring.

- Jeg er med som handler for å lære, og jeg lærer utrolig mye. I tillegg for jeg møte aktive folk som bryr seg om det samme som meg, og jeg får kontakter i miljøet. Jeg vil kjøre selv en gang i fremtiden, men da vil jeg gjøre det med mitt eget spann, sier Kine.

Gråt ved start

Kine er en av tre handlere som tar seg av Mona Kolstad under Finnmarksløpet. Det er andre året Kine er med Finnmarksløpet som handler, og hun elsker det.

- Tårene rant da Mona og hundene startet fra Alta. Å vite hvilken utrolig tøff reise de skal ut på, og at hundene er så hengivne mot det mennesket som gir dem mat og steller godt med dem er rørende, sier den engasjerte 23-åringen.

Kine sier selv at hun er et følelsesmenneske, og hennes kjærlighet til hundene er sterk.

«Humørteamet»:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

^{Radioreporter Liss Jakobsen har også snakket Monas team, som hevder de er løpets gladeste handlere!}

Ingen tvang

Mange mener at det nærmest er dyreplageri å «tvinge» hundene med ut på en så strabasiøs ferd som det Finnmarksløpet er.

- Hundene elsker dette. Det er jo det de er avlet frem til. På samme måte som en jakthund lever for å få gå på jakt, lever disse hundene for turer som dette. Da er det heller dyreplageri å ikke la hundene gå det de er gode for, mener Kine.

Mona, som Kine er handler for, er kjent for å ta seg svært godt av hundene sine. Kine tror ikke det er noen som neglisjerer hundenes behov under det tøffe løpet.

- Om hundene ikke vil mer, så stopper de. Og da nytter det ikke hva du gjør, vil de ikke, så vil de ikke. Derfor er kjørerne flinke å ta seg av hundene, det er jo kjøreren som er grunnen til at hunden springer, sier Kine.

Oppgavene

Som handler er jobben din å legge til rette for hundekjøreren ved sjekkpunktene. Mona Kolstad har med seg tre handlere. Jan Johanson lager maten hennes, som oftest består av egg og bacon.

- Bare Mona får egg, bacon, tomatbønner og snurring, så er hun fornøyd. Så man trenger ikke være noen mesterkokk, smiler Johanson.

Ole Christian Haga er også handler, og han eier også to av hundene Mona startet med. Av dem Frøya , som vi i NRK følger gjennom løpet. Han har selv kjørt løp, og bistår med taktikken.

Kine har ansvaret for å tørke klær, vekke Mona når hun har sovet og sørge for at alt av utstyr Mona trenger er i hende på hvert sjekkpunkt.

Ingen kos

Men hundene får ikke handlerne nærme seg så lenge de er med i Finnmarksløpet. Inne på sjekkpunktet kan de bare bistå med det som skjer utenfor sperringene hvor hundespannene parkeres.

- Vi drar det Mona trenger frem til sperringene, men der inne må hun klare seg selv. Vi har ikke lov å hilse på hundene under løpet, noe som er ganske trist.

- Man får jo et spesielt forhold til hunder man har vært med å trene, og som man kjenner godt. Noen ganger har jeg bare så lyst å gå bort å kose og klemme, men da risikerer Mona å bli diskvalifisert, forteller Kine.

Grunnen til de strenge reglene er at det er juks dersom noen kommer inn og for eksempel gir hundene massasje, derfor er det bare kjøreren som får ha fysisk kontakt med hundene så lenge løpet pågår.

- Jeg tror dessuten det kan være stressende og forvirrende for hundene om vi også skulle vært der inne og holdt på med dem. Det er kjøreren de skal forholde seg til så lenge de er ute på tur.

Men etterpå…

Etter løpet derimot, venter det nok mye kos på hundene i spannet.

- Jeg kommer til å grine som bare det når Mona kjører over målstreken. Og da skal det koses med hundene ja, smiler Kine glad.

Og for to av hundene kom kosestunden tidlig. Både Piv og Kita, som er tatt ut av spannet etter start, har fått sin dose og vel så det.

- Det er jo selvfølgelig trist at de to ikke kunne være med videre, men likevel er det jo koselig å få dem hit. Da kan vi trøste dem med kos, og få ta vare på dem. Og det er jo godt, når det er så galt at de ikke kunne være med på resten av løpet, avslutter Kine, med Piv og Kita, samt sin egen Risk like i nærheten.