Alt om Finnmarksløpet

Hopp til innhold

Ord og uttrykk

Matte: En bit snøscooterbelte, montert bak på sleden, som kjøreren kan stå på for å bremse.
Lederhunder: Hunder som går fremst i spannet.
Pointhunder: Hundene bak ledere.
Ankerhunder: Siste par i spannet, rett foran sleden. Ofte sterkeste hundene i spannet.
Snøanker: Tung metallgjenstand formet som en krok. Trøs nedi snøen for å holde spannet tilbake ved kortere stopp.
Sjekkpunkt: Stasjoner underveis i løpet hvor kjørerne må registrere seg og ta ut obligatorisk hvile. På sjekkpunktene blir hundene undersøkt av veterinærer, og de får mat og stell.
Parkering: Av og til bare nekter hundene å gå videre, og stopper helt opp en stund.
Handler: Hundekjørerens «hjelpemann». Følger hele løpet i bil og hjelper hundekjøreren med personlige behov som for eksempel mat og tørre klær. Har ikke lov å hjelpe til med stell av hundene under løpet.

To løp

Løpet består egentlig av to løp, ett på 500 kilometer, og ett på 1000 kilometer. Begge løpene starter samme dag fra Alta.

Det lengste løpet går tvers over Finnmark til Kirkenes i øst, før man snur og kjører delvis den samme ruta tilbake til Alta. Det korteste løpet kjører stort sett på Finnmarksvidda.

Dugnad og aksjeselskap

Mer enn 300 mennesker jobber frivillig og gratis på dugnad for å gjøre det mulig å arrangere løpet.

Finnmarksløpet ble aksjeselskap i 2001, med det målet å få til en sterkere grad av profesjonalisering av det økonomiske grunnlaget for løpet.

Premier

Premiene i løpet begynner å bli ganske store, og antallet deltakere øker stadig. Dette med premiering og deltakere går hånd i hånd; større premier lokker løpere, og flere løpere fører til større premier.

Årets vinner av det lengste løpet vinner 26.250 kroner og en snøskuter verd 120.000 kroner. Vinneren av det korteste løpet stikker av med 11.500 kroner og en slede til en verdi av 24.000 kroner.

I tillegg stikker sammenlagtvinneren av fjorårets og årets løp av med den sagnomsuste Saltdalshytta til 450.000 kroner. Muligheten er altså der for at en heldig hundefører kan stikke av med premier for nesten 600.000 kroner.

Hvile

Løperne må forholde seg til ganske mange regler under løpet. Blant annet må løperne ta ut en viss mengde hvile underveis.

I det korte løpet må løperne ta ut 20 timer hvile, hvorav 6 skal tas ut på sjekkpunktet Jergul. Disse 20 timene skal tas ut i hele minutter.

Det lange løpet har to obligatoriske stopp. En 16 timers hvil som må tas ut mellom Joatka og Karasjok, og en 8 timers stopp som må tas ut i Karasjok.

Det er først når alle løperne har tatt ut de lange hvilepausene at man kan begynne å se hvordan løperne ligger an.

Utstyr

Det er strenge regler på hva man skal ta med av utstyr, og hva og hvordan man kan bytte, eller ta med seg nytt utstyr underveis i løpet.

På sjekkpunktene har løperne en depotplass hvor handlere kan plassere nytt utstyr, eller hente utstyr løperne vil legge igjen. Dette kan for eksempel være anker, dekken, plett batteri, potesalve og brennstoff til primus.

Deltakere

93 deltakere, fra 14 nasjoner deltar i årets Finnmarksløp. Av disse deltar 41 i det lengste løpet, mens 52 deltar i det korte. 42 av deltakerne har aldri deltatt i Finnmarksløpet før.

Fakta og kuriosa om Finnmarksløpet

Det første Finnmarksløpet ble arrangert i 1981, og er Europas lengste og nordligste hundeløp.
Det finnes et eget dopingregelverk for hundekjøring. Det er totalforbud mot anabole steroider, og det er heller ikke tillatt å bruke noe stoff, middel eller metode som kan undertrykke symptomer på sykdom eller skade på en hund. Hundene kan bli dopingtestet i Finnmarksløpet.
Til sammen er det 4768 hundepoter som legger i vei ut på Finnmarksvidda. For å skåne hundens poter har deltagerne med seg hundesokker. I alt har en hundekjører som kjører 1000 km med seg ca 500 sokker. Bare dette koster 6000 kr.
En hundekjører trener mellom 25-30 timer i uka i toppsesongen. I tillegg kommer stell og fòring hjemme i hundegården.
En hund i arbeid krever mellom 7000 og 9000 kilokalorier i døgnet. Dvs. at hver hund tar til seg mellom 50.000 og 100.000 kalorier i løpet av Finnmarksløpet. Det tilsvarer ca 22 liter cola, 2,2 kg mariekjeks (12pk) eller 1 kg rent fett!
En treningssesong starter i slutten av juli og varer til slutten av mars. Treningsmengden er størst i perioden fra midten av oktober og fram til Finnmarksløpet starter. Ved siden av dette har alle hundekjørere en jobb å ivareta. Dette betyr mange forsakelser i forhold til familie og venner, for døgnet har 24 timer for en hundekjører også.
En topptrent hund må regnes som en løpsatlèt og må behandles deretter. Ved siden av den trenings- og ernæringsmessige siden, trenger hundene oppmerksomhet og dressur som andre hunder. Den kan trenge massasje og annen individuell pleie. Det sier seg selv at dersom hunden skal ville arbeide for deg, må den behandles med respekt og kjærlighet.
En hundekjører sover i snitt to timer i døgnet under løp. Hundene sover og hviler langt mer på sjekkpunktene enn hundekjørerne.
Om lag 400 personer i arbeid under løpet. Alta Trekkhundklubb, som er arrangørklubben, har 20 hovedmedlemmer og 23 familiemedlemmer. Ni av disse skal kjøre løpet. Det betyr at Finnmarksløpet har mange venner stiller opp for at man skal kunne gjennomføre løpet.
En «handler» er en hjelpemann/kvinne som kjører følgebil gjennom hele løpet. En «handler» kan hjelpe kjøreren med personlige behov. Men det er strengt forbudt å yte noe som helst hjelp til hundene. Hvis handleren overtrer denne reglen blir spannet disket fra konkurransen.
De som kjører 1000 km bør ha rundt 25 hunder på sin kennel. Dette for å sikre rekruttering til spannet og for å kunne plukke ut de beste og raskeste til konkurransen. De som kjører 500 km bør ha 15 hunder i trening.
På sjekkpunktene får hundene mat, potestell, eventuell massasje. Deretter hviler hundene på halm lagt ut av arrangør. Hundekjøreren legger pledd over hver hund slik at den har det godt og varmt når den hviler. Hundene kan også få seg dekken under ekstrem kulde eller vind.
Hundenes ernæringsbehov er nøye studert og hundene fores med tørrfòr, slakteavfall, lammeavskjær, hvalkjøtt, laks, frysetørret vom og hundepølse. Det er viktig å ha en variert meny slik at hundene vil spise og ta til seg væske.
En hundekjører bruker mellom 100.000 – 150.000 kr. i året på hunder og utstyr for å stille til start i Finnmarksløpet. Det koster ca. 30.000 kr. for hundeslede og seletøy til et fullverdig spann.
Hundekjørere i åpen klasse yter 60 % av makspuls i seks døgn i strekk.
Temperaturen kan synke ned til under -40 °C i løpet av Finnmarksløpet
Hvert år premierer Finnmarksløpet den hundekjøreren som har tatt seg best av hundene sine under løpet. Denne prisen henger svært høyt blant hundekjørerne.