– Norge må få respekt for flyktninger. Vi trenger hjelp, sier Asadullah Hakimi (17) på telefon fra Antwerpen.
Asadullah bodde på mottak på Gibostad på Senja i Troms. Han forsøkte å rømme Norge, men ble hanket inn av politiet. Neste rømningsforsøk, i fjor, lyktes.
Asadullah forteller at ferden hans gikk via Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike. Han sov på togstasjoner og på gata. Nå, fem måneder senere, har han fått opphold i Belgia – i første omgang for ett år.
– Alle som flykter fra Afghanistan, gjør det fordi de har problemer. Om jeg ikke hadde problemer i Afghanistan, hvorfor gir Belgia meg positivt svar, spør han.
Havnet på skråplanet
Mottaket på Senja har kontakt med flere av dem som rømte. De er spredt for alle vinder, i Europa, forteller Heidi Hilmarsdottir Hansen, som er leder av Gibostad mottak for enslige mindreårige asylsøkere.
– De fleste av dem har det bra. De har kommet seg inn i mottakssystemet i det landet de befinner seg i. De er ikke på gata, men har tak over hodet.
Hun forteller om seks asylsøkere som befinner seg i Tyskland, Frankrike, Hellas og Italia, i tillegg til Belgia. For utenom Asadullah skal minst én av de andre ha fått opphold i et annet land, mens en annen har det ikke gått så bra med, sier Hansen:
– En av guttene har havnet på skråplanet. Han er akkurat fylt 18 år, og befinner seg i Frankrike. Han har tak over hodet, men før han kom inn i systemet bodde han på gata, der han ble fanget av rusmiljøet.
Departementet: – Forsvarlige vurderinger
Statssekretær for innvandringsminister Tor Mikkel Wara, Torkil Åmland (Frp), sier departementet ikke er kjent med saken til Asadullah. På spørsmål om Norges praksis overfor mindreårige asylsøkere står seg overfor flyktningkonvensjonen, sier han følgende:
– Hvis dette medfører riktighet, så sier det likevel ingenting om Norges praksis med hensyn til flyktningkonvensjonen.
– Vi vet ikke hva belgiske myndigheter eventuelt har lagt til grunn i sin vurdering av enkeltsaken, det må du nesten ta med dem. Når det gjelder norske myndigheters vurdering av slike saker, så er de selvfølgelig i samsvar med våre egne lover og regler, og internasjonale konvensjoner, sier Åmland.
UDI: 136 søknader
Asylsøkerne på Senja forsvant før Stortingets votering om de såkalte oktoberbarna. Stortinget vedtok i november i fjor at utlendingsmyndighetene må legge større vekt på unge asylsøkeres sårbarhet. Dette innebærer at personer som ble henvist til internflukt i hjemlandet, og som har fått tidsbegrenset oppholdstillatelse til de fyller 18, skal få saken vurdert på nytt.
Fredag ble det kjent at 139 av dem får behandlet sakene på nytt.
Mottaket på Gibostad ser nærmere på saken til en av dem som rømte i fjor:
– Vi sjekker om det er mulig for ham å komme tilbake og søke asyl på nytt i Norge. Han vil nok helst tilbake til Norge.
Asadullah sier det har vært en tøff tid siden han rømte:
– Når man bor på et sted i to år, lærer språket og går på skole, og deretter drar til et annet sted, er det veldig vanskelig. Men nå har jeg fått positivt svar, og et sted å bo, sier han.