Utvisninger fra Norge: – Mange saker burde hatt et annet utfall om man tok hensyn til barna

Stipendiat Mona Martnes har undersøkt dommer med utvisninger fra Norge, blant dem saken om firebarnsmoren Yasmin Kristensen. I enkelte saker blir det bare så vidt nevnt at det er barn involvert.

 Mona Martnes, stipendiat ved Det juridiske fakultet på UiT Norges arktiske universitet.

SAK ETTER SAK: Mona Martnes har gjennomgått en rekke saker. Mange av dem viser at barnets beste ikke har blitt vektlagt nok.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

På kontorpulten på UiT Norges arktiske universitet i Tromsø ligger dommer og retningslinjer. På skjermen foran seg har hun NRKs siste artikkel om Yasmin-saken.

– Dette er en veldig uheldig sak for barna som bli berørt, sier Mona Martnes, stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.

Nylig bestemte Høyesterett at Yasmin Kristensen skal utvises fra Norge i to år. Fordi hun oppga uriktige opplysninger da hun kom til Norge i 2001. Hun har senere giftet seg i Norge, og fått fire barn.

– Barna er norske, har vært i Norge hele sitt liv og har norsk statsborgerskap. Uansett hva som har skjedd før, er barna uskyldig, sier Martnes.

yasmin 3

SA IKKE SANNHETEN: Saken om firebarnsmora Yasmin Kristensen fra Lyngdal vekker sterke reaksjoner. Hun kom til Norge i 2001, og oppga Somalia som hjemland. Sannheten var at hun kom fra Djibouti

Foto: Tom Nicolai Kolstad / NRK

Barnas beste

Dette, mener Martnes, gjenspeiler mange dommer som er kommet de siste årene.

FNs barnekonvensjon fylte denne høsten 30 år. Omtrent samtidig leverte Martnes sin doktoravhandling. Hun har undersøkt dommene i utvisningssaker fra Norge som har blitt klaget inn til Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Martnes sier hun fant en god del svakheter i mange av dommene. I noen saker er vurderingen av barnets beste mangelfull, og i noen saker er det så vidt nevnt at det er barn i familien.

Ifølge FNs barnekonvensjon skal barnets beste være en grunnleggende hensyn i saker som berører barn.

– Jeg tror mange saker ville hatt et annet utfall dersom retten hadde tatt hensyn til barnas beste, sier Martnes.

– Mangler kilder

Mona Martnes

LOVBRUDD: Martnes er ikke i tvil om at det i utlendingssaker ofte er gjort lovbrudd, men sier dette ikke kan vurderes over barnets interesser.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Da saken med Yasmin Kristensen var oppe i lagmannsretten, mente de at hun ikke kan utvises av hensyn til nettopp barnas beste. Høyesterett er ikke enig. De mener barna ikke vil ha noen uvanlig store utfordringer som følger av at moren utvises i to år.

– Jeg mener denne dommen mangler noen viktige kilder. I Norge er vi forpliktet til å ivareta barnets beste etter barnekonvensjonen, sier Martnes.

Martnes har saumfart dom etter dom i avhandlingen sin. Hun mener rettssystemet ikke nok vektlegger uttalelser fra FNs barnekomite.

– Når man skal tolke det folkerettslige innholdet i konvensjonen, er barnekomiteens kommentarer helt fundamental, sier Martnes.

Barnekomiteen kontrollerer hvordan barns menneskerettigheter tas vare på i alle land som har undertegnet FNs barnekonvensjon. Med andre ord alle land i verden, bortsett fra USA.

Blant annet i saker det er brudd på lover, som den norske utlendingsloven, mener komiteen det er uforholdsmessig med utvisning overfor barna.

– Lovbruddet er ikke tungtveiende nok til at det skal gå foran barnas interesser, sier Martnes.

Konvensjonen foran loven

Hun mener rettsvernet i for stor grad vektlegger såkalte innvandringsregulerende hensyn, og at dette går på bekostning av hensynet til barna. Men det skal det ikke alltid gjøre, ifølge Martnes.

– Der det er motstrid mellom norsk lov og barnekonvensjonen, skal konvensjonen gå foran. Det er ikke alltid tilfellet.

Jøran Kallmyr

JUKS: Justisminister Jøran Kallmyr sier Yasmin Kristensen bevisst har jukset.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

I behandlingen av denne type saker skal nemlig retten vurdere barnekomiteens uttalelser på lik linje med tidligere dommer, når de skal avlegge dom.

– Ofte glemmer retten det. Dermed blir ikke barnas rettigheter ivaretatt. Sakene blir ikke vurdert fra barnas side, sier Martnes.

– Hensikt å jukse

NRK har forelagt Justisdepartementet og Høyesterett hele saken.

– Det er ikke mulig for Høyesterett å kommentere dette uten å gå inn på den konkrete saken Høyesterett har behandlet. Det kan vi av prinsipielle grunner ikke, sier informasjonsrådgiver i Høyesterett Svein Tore Andersen til NRK.

Justisdepartementet viser til tidligere uttalelser i Yasmin-saken.

– I denne saken er det oppgitt feilaktige opplysninger med hensikt å jukse til seg opphold i Norge. Det skal vi ikke akseptere, sier justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr.

Håper på endring

Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver i Redd Barna synes det er bra at norsk rettspraksis i lys av FNs barnekonvensjon, blir forsket på.

Camilla Scharffscher Engeset

HÅPER POLITIKERNE LYTTER: Camilla Scharffscher Engeset, spesialrådgiver i Redd Barna.

Foto: Kristine Næss Larsen

– Vi håper politikere og forvaltningen lytter til hva som kommer frem i denne avhandlingen, og at det kan føre til endring.

Redd barna mener at barnas beste ikke blir godt nok ivaretatt i utvisningssaker.

– Heller ikke i utlendingssaker generelt. I FNs barnekomites siste merknader til Norge sa de at asyl- og flyktningbarn er av gruppene barn de er mest bekymret for, sier Engeset.

Fortsatt en utfordring

I 2012 tok debatten om asylbarna for alvor fyr i Norge. Omtrent 450 barn skulle sendes ut av landet. Barn som hadde bodd hele, eller deler, av livet i Norge. Noen av barna ble sendt ut, andre fikk bli.

– Det er fortsatt ei utfordring at barnas beste ikke blir tatt hensyn til, sier Mona Martnes.

LES OGSÅ: