Over 2500 norske barn berørt av utvisning

De siste fem årene er mer enn 2500 norske barn berørt av at det opprettes utvisningssak mot en eller begge foreldrene.

Ekteparet Ahmad og Homa med barna Maria og Meriwan

KAN BLI SPLITTET: Homa Mohammadi er utvist fra Norge i fem år fordi norske myndigheter mener hun har brutt utlendingsloven. Dermed kan omsorgen for barna måtte overtas av barnevernet.

Foto: Nawzar Shakari

I Fjell kommune i Hordaland sitter Homa Mohammadi sammen med en blind og syk ektemann. Hun skal ha brutt en lov som bare gjelder for henne. Utlendingsloven.

Norske utlendingsmyndigheter mener nemlig at Homa, som er fra Iran, har gitt uriktige opplysninger i forbindelse med sin søknad om familieinnvandring, og at hun har inngått et pro forma-ekteskap med sin mann bare for å få opphold i Norge.

Hun har derfor fått et utvisningsvedtak som sier at hun må oppholde seg utenfor Norge og Schengen i fem år.

Barna på to og fire år er bare to av totalt 2575 barn som enten er norske statsborgere eller som bor i Norge med tillatelse, som de siste fem årene er berørt av at det opprettes utvisningsvedtak mot en eller begge foreldre.

Det viser tall NRK har fått av Utlendingsdirektoratet. I rundt halvparten av sakene ender det med at den ene forelderen utvises.

Engstelige for at moren skal reise

Mannen til Homa, Ahmad (62), er blind og har problemer med å gå på grunn av artrose, derfor mener også barnevernstjenesten at de er nødt til å ta over den daglig omsorgen av barna hvis Homa må forlate Norge.

– Min mann kan ikke passe på barna alene. Han er blind og har store helseproblemer. Jeg ønsker å bli i Norge og ta vare på barna og mannen min selv, sier hun, og avviser at hun giftet seg bare for å komme til Norge.

Foreldrene forteller at barrna er engstelige for at moren skal reise fra dem.

– Effekten av et sånt tap, både for foreldre og barn, kan utvikle seg til et traume som det kan bli vanskelig å håndtere, sier psykologspesialist ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved Ringerike sykehus i Buskerud, Bente Nilsen.

Hun har vært sakkyndig i flere saker hvor barn har blitt unødig atskilt fra foreldrene sine.

Andre hensyn vektes tyngre

Sakene som omhandler barn utgjør omtrent åtte prosent av det totale antall utvisningssaker som er blitt opprettet i perioden 2015 til og med juni 2019, og i omtrent halvparten av sakene ender det med utvisning,

Utlendingsdirektoratet (UDI) mener likevel at hensynet til barna blir særlig vektlagt i disse sakene.

– Barna er imidlertid ikke det eneste vi kan ta hensyn til. Vi må også se på sakens alvor. Da vil det i noen tilfeller også være slik at de innvandringsregulerende hensyn må vektes tyngre enn hensynet til barnet, sier områdeleder i UDI, Camilla Torgersen.

Camilla Torgersen

Områdeleder i UDI, Camilla Torgersen, sier det i noen tilfeller vil være slik at andre hensyn veier tyngre enn hensynet til barnet.

Foto: Nora Lie / Nora Lie

Seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (Noas), Jon Ole Martinsen, sier de har engasjert seg spesielt i saken til det iranske ekteparet.

– I denne og tilsvarende saker dreier det seg om lovbrudd nordmenn ikke kan begå, nemlig brudd på utlendingsloven. Det handler ikke om alvorlige lovbrudd sammenliknet med kriminalitet, sier han.

Vil ha andre reaksjonsformer

Jon Ole Martinsen

Seniorrådgiver i Noas, Jon Ole Martinsen, vil ha andre reaksjonsformer enn utvisning.

Foto: Bjørn Ruud/NRK

Martinsen viser til praksis fra domstolene den senere tid, der domstolene mener utlendingsmyndighetene må vektlegge barnas beste mer enn hva man gjør i dag.

– Ett alternativ er at man kan se nærmere på å bruke andre reaksjonsformer enn utvisning. Det kan være for eksempel forelegg eller liknende, for barnet har jo ikke gjort noe.

– Hvilke muligheter har Homa og familien hennes til å unngå å bli splittet?

– Hvis utlendingsmyndighetene ikke omgjør sitt eget vedtak, mener vi det er riktig at dette vedtaket blir prøvd i domstolen, for å sikre at disse barna ikke blir frarøvet moren sin, sier han.

SISTE NYTT

Siste meldinger