Analog vs digital

Tore Mathisen bruker ikke data. Han er trolig den eneste ingeniøren som jobber når det har vært strømbrudd.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

Den siste analoge ingeniøren

SKIEN (NRK): E-postene til Tore Mathisen (79) må sendes til den yngre kollegaen på nabopulten. Tore er nemlig en av de siste ingeniørene som nekter å bruke PC.

Klokka har akkurat passert halv åtte. Ved frokostbordet sitter Tore og kona Karin Mathisen og spiser frokost. De leser i hver sin papiravis, mens radioen spiller musikk i bakgrunnen. Nå ringer telefonen, og Tore fisker frem en gammel Nokia.

– Han har fått en ny, flott smarttelefon av jobben, men den vil han ikke bruke. Tore er analog. De sier at han er den eneste ingeniøren som fortsetter å jobbe ved strømbrudd, humrer Karin.

– Jeg har ikke noe greie på data, det klarer jeg meg fint uten, sier Tore.

– Det er fordi jeg ordner opp, det, kontrer kona.

Tore og Karin Mathisen

Tore og Karin Mathisen har levd lenge sammen. Hjemme fordeler de oppgavene, men når det kommer til data må Karin ordne opp.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

Sendte kollegaene på kurs

Tore Mathisen elsker jobben sin og har ingen planer om å slutte. Han har for lengst passert pensjonsalder og kommer trolig til å fortsette å jobbe til han blir båret ut fra kontoret på Klosterøya i Skien.

– Jeg jobber så lenge tallene stemmer. Det kommer en dag da jeg ikke kan brukes, men så lenge jeg kan det, og trives på jobben, vil jeg fortsette, sier Mathisen.

Tore er og blir ingeniør, han var ferdigutdannet i 1960 og har drevet sitt eget firma fra 1965. Dette ble senere en del av ingeniørbedriften Rambøll. Det er også årsaken til at han har klart seg uten PC.

– Jeg sendte alle de ansatte på kurs da data ble et viktig verktøy. Selv syntes jeg det var greit å slippe.

– Han blir mer avhengig av andre når han ikke kan noe om data selv. Han er veldig fornøyd med at jeg ordner opp, smiler kona.

Tore er den eneste ingeniøren som fortsetter å jobbe ved strømbrudd

Karin Mathisen

På kontoret sitter en av Tores kolleger gjennom over 40 år, Bjørn Lehmann Eckell, som var blant dem som ble sendt på datakurs. Han bekrefter historien.

– Ja, vi ble sendt på kurs. Tore var der i begynnelsen, men ville vel ikke, sier Lehmann Eckell.

– Jeg skjønte at det var viktig, men det interesserte meg ikke. Slik har det blitt. Men jeg tror jeg trimmer hjernen på en bedre måte enn han, sier Tore, og smiler før han blir avbrutt.

– Nei, det er bare tull, sier den tre år yngre kollegaen.

Tore og Bjørn

Tore Mathisen har jobbet sammen med Bjørn Lehmann Eckell i over 40 år. Da Tore var Bjørns sjef ble Bjørn sendt på datakurs, Tore hoppet av kurset, og har siden klart seg uten PC.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

Hoderegning gir effekt

Jon Martin Sundet er professor emeritus i psykologi på Universitetet i Oslo. Hans faglige interesse er intelligens, og han mener at Tore har en god sak.

– Tore har rett, sier professoren.

Hjernen er en muskel, dermed er det effektfullt å holde den i gang med regelmessig trening.

Jon Martin Sundet

Professor Jon Martin Sundet sier det har effekt for hjernen å regne i hodet. Det kan også gi bedre hukommelse.

Foto: Universitetet i Oslo

– Forskning tyder at det er slik. Å drive med for eksempel hoderegning kan gi viktig trim for hjernen. Det er også mulig at hoderegning er en metode for å holde hukommelsen ved like, sier Sundet.

Det finnes også forskning på resultater fra ulike tester ved sesjon i militæret som viser at IQ-en til norske menn har hatt en fin utvikling gjennom hele 1900-tallet, men at utviklingen har flatet ut, og gått noe tilbake etter 1995.

Hoderegning gir viktig trim for hjernen

Jon Martin Sundet

– Jeg vet ikke om bruk av data skal få skylden for det, men det finnes flere teorier, sier Sundet.

Flere av disse handler om mediebruk og teknologi.

– En teori er at folk sitter mer. Blant annet ser folk mer på tv og bruker mer tid på dataspill. Dette kan være uheldig, men man vet jo ikke dette, sier Sundet.

– Men det blir feil å si at vi blir dummere fordi vi bruker data. Vi bruker bare hodet på en annen måte enn det vi gjorde tidligere, sier Jon Martin Sundet.

Tore Mathisen regner kompliserte regnestykker på regnestav.

Tore Mathisen regner ut 4356,8 x 365,75: 7,75 ved hjelp av regnestav.

Skriver ut e-post

Folk som ikke bruker e-post eller PC er sjelden vare i dagens samfunn, dermed gir det noen utfordringer når en medarbeider har valgt å styre unna PC-skjermen. Med unge kollegaer på alle kanter er likevel ikke det noe problem.

Denne morgenen sitter det kun to kolleger, foruten Tore, i det åpne kontorlandskapet; Simen Rindebakken (25) og Magnus Koth (27). Tore (79) drar opp snittalderen.

– Det blir 43 år, sier Koth raskt, før han forteller at han regnet ut svaret på kalkulator.

Tore satt og regnet i hodet, slik han ofte gjør. Han har riktignok byttet ut regnestaven med kalkulator. Men liker de gode, gamle metodene. Og det fungerer.

– Han jobber ikke noe senere enn oss. Han har sine metoder, og er rask på det, sier Simen Rindebakken.

Det smiles litt fra enkelte når vi snakker om den analoge ingeniøren. Blant en mengde 25- og 30-åringer er han en sjelden blomst på kontoret der han sitter med papirene sine. Der kollegene har dataskjermer, har Tore hengt opp post-it lapper og adgangskort.

– Alle har mye å lære av Tore. Han er flink, og kan masse nyttig. Det gjør ikke noe at alle hans e-poster kommer til meg. Jeg skriver dem ut, og leverer på pulten hans, sier Rindebakken.

Tore på jobb

Tore er den eneste på arbeidsplassen som ikke har dataskjermer på pulten. Simen på nabopulten skriver ut epost og leverer videre til kollegaen.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK

Mange bruker PC

Terje Tønnessen

Terje Tønnessen er direktør i NAV i Telemark. Han sier de har sluttet med datakurs, fordi det ikke lenger er behov for det.

Foto: NAV

Undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå om medievaner viser at 95 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år har brukt PC i løpet av en tre måneders periode. Hvor mange som bruker PC i jobben, sier ikke undersøkelsen noe om.

Hos NAV har de i flere år hatt kurs for å hjelpe arbeidssøkere med datakompetanse, men disse har nå blitt kuttet ut. Dette fordi behovet har falt bort.

– Vi hjelper folk med ulik kompetanse, slik at de kan komme ut i arbeidslivet, men nå har de aller fleste et minimum av kompetanse på PC, sier NAV-direktør i Telemark Terje Tønnessen.

–​ Vi oppfordrer ingen til å gjøre som Tore. Det er best om folk sørger for å skaffe seg nødvendig kompetanse. Men jeg synes det er flott at Tore fortsatt jobber, det er solid av en 79-åring, sier NAV-direktøren.

Unngår kommafeil

Selv synes ikke Tore Mathisen det er dumt at NAV har sluttet med datakurs. Han har ikke tenkt noe særlig på det, og ser heller ikke ut til å trenge det.

Sjefen på kontoret er nemlig full av lovord om senioren som regner på papir. Han er godt likt, og en viktig aktør også når det kommer til trivsel.

– Vi er veldig bevisst på å ta vare på dem som har lang erfaring. De er flinke, og har gjerne gode kontakter ute. Samtidig sørger de for et godt arbeidsmiljø, sier avdelingsleder hos Rambøll i Skien Jon Rødsætre.

I tillegg til mange unge, har Rødsætre flere seniorer i rekkene.

– Vi har flere pensjonister i jobb, men bare Tore er analog, smiler Rødsætre.

Ved å regne på ark, og ved hjelp av en enkel kalkulator føler Tore Mathisen at han får en spesiell nærhet til tallene.

– Jeg oppdager lettere store feil. Jeg mener at jeg er nærmere tallene enn det de som regner og jobber på data er. Jeg får ikke de enorme feilene, som man av og til kan se hos dem som bare ser inn i skjermen, sier 79-åringen.

Jon Rødsætre

Avdelingsleder hos Rambøll i Skien Jon Rødsætre er full av lovord om Tore Mathisen. Han mener senioren leverer glimrende, selv om han ikke jobber på PC.

Foto: Stian Wåsjø Simonsen / NRK