Hopp til innhold

Gjerdrum-varsler støtter politiet

I 2008 advarte Steinar Myrabø om skredfare i området der ti mennesker og et ufødt barn døde 13 år senere. Hans varsel var det første i en lang rekke som har ført til at kommunen er sikta.

Leirskredet i Gjerdrum

Leirskredet 30. desember 2020 kosta ti mennesker og et ufødt barn livet. Mer enn 12 år før kom den første advarselen om skredfare.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

April 2008 er Steinar Myrabø på tur i Ask i Gjerdrum, etter å ha blitt varsla av beboere der.

Hydrologen og lederen for Naturvernforbundets lokallag er bekymra. Vårflommen i bekken har tatt med seg store jordmasser. Det er tydelig dyp erosjon.

Som fagmann mener Myrabø det kan være fare for kvikkleireskred.

Bildene Myrabø tok viser erosjon rundt bekken. Da bildene ble tatt var de første husene i Nystulia allerede bygget.

Bildene Myrabø tok viser erosjon rundt bekken. Da bildene ble tatt var de første husene i Nystulia allerede bygget.

Bildet viser erosjon ved Tistilbekken i 2008. Hydrolog og medlem av Naturvernforbundet, Steinar Myrabø, har tatt bildene.

Bildet viser erosjon ved Tistilbekken allerede i 2008. Bildet er tatt like nedenfor området i Nystulia der det ble bygget boliger.

Myrabøs bilder viste blant annet store utglidinger i bekken, og at et betongrør var ødelagt.

Myrabøs bilder viste blant annet mye erosjon og store utglidinger i bekken, og at et betongrør var ødelagt.

Han tar en rekke bilder og sender dem til kommunen. Under en uke senere innkalles Myrabø til et møte. Der er blant annet representanter for kommunen, grunneiere og utbyggere.

Det finnes ikke referat fra møtet, men senere samme år ber kommunen et konsulentfirma lage en plan for håndtering av overvann. Myrabø advarer om skredfaren i lokalavisa: Han mener all utbygging bør stanses til det gjøres faglige undersøkelser og tiltak.

Da er boligbygginga i Nystulia i gang.

Natt til 30. desember 2020 skjer det. Ti mennesker og et ufødt barn dør da husene de bor i blir tatt av et stort kvikkleireskred.

Les også Steinar våkner forslått på en plankehaug midt i gropa – så hører han noen rope

Illustrasjon til Gjerdrum-XL

Bare få dager etterpå sa Myrabø til NRK at han hadde advart kommunen helt tilbake i 2008.

Støtter politiet

Varselet med bilder Myrabø sendte, er ifølge politiet det første av totalt 12 varsler kommunen fikk. Helt fram til katastrofen skjedde i 2020. Det er disse varslene, gjennom 13 år, som er grunnen til at politiet har sikta kommunen.

– Politiets oppfatning er at kommunen har plikt til å forebygge slike naturkatastrofer som dette skredet var, sier politiadvokat Morten Lundén.

Her er varslene

12 varsler om skredfare over 13 år er grunnlaget for at politiet har sikta Gjerdrum kommune. Her er de viktigste varslene.

Gjerdrum kommune er uenig i siktelsen, og mener de har fulgt opp varslene. Men Myrabø sier dette:

Steinar Myrabø

Myrabø var leder av lokallaget for Naturvernforbundet da han advarte kommunen om skredfare i Gjerdrum.

Foto: Privat

Det var jo mange varsler som politiet mener kommunen burde ha fulgt opp. Og jeg har tillit til arbeidet politiet har gjort, sier han.

Har du tenkt mye på at tragedien kanskje kunne vært unngått om varselet ditt var blitt fulgt bedre opp?

Det ønsker jeg ikke å kommentere ytterligere. Men det er jo det politiet og ekspertgruppa har vurdert. Og jeg har tillit til arbeidet som er gjort. Så hvis du leser konklusjonene der, så sier det seg sjøl.

Men: For Myrabø er det viktigste at man kan forhindre at noe slikt skjer igjen.

Det er nå fint å kunne tenke fremover for alle berørte, og ikke minst at vi alle, spesielt kommuner og utbyggere, kan ta læring av det som har skjedd, sier han.

Flere advarsler

Det som går igjen i flere av varslene, er bekymring for at stor utbygging i området fører til mer vann i Tistilbekken. Dette gir økt fare for oversvømmelse og erosjon.

En grunneier i området varsla kommunen både i 2009 og 2011. Da sendte han dem flere bilder av bekken og området rundt.

«Jeg regner med at Gjerdrum kommune nå forstår alvoret i situasjonen», skriver han blant annet.

Brev fra grunneier, Gjerdrum 2011

En grunneier sendte i 2011 en rekke bilder til kommunen, som han mente beviste fare for erosjon og oversvømmelse.

I 2009 og i 2011 sendte en tidligere grunneier som bodde nær golfbanen i Gjerdrum kommune brev til kommunen. I brevet fra 2011 la hen ved en rekke bilder av høy vannstand og erosjon som følge av regn i august 2011.

I fjor konkluderte utvalget som gransket skredet med at erosjon i bekken var hovedårsaken til at skredet gikk. Og at den direkte utløsende årsaken var den rekordvåte høsten samme år.

Visste om risiko

Rapporten som kom viste at det første varselet kom i 2008. Da var skredfaren kjent.

Tre år før hadde kommunen selv bestilt en evaluering av risikoen for skred. Den viste at området der Nystulia nå ligger, var særlig utsatt.

Skredområdet i Gjerdrum

Kartet viser kvikkleireområder i Gjerdrum. Ask er den røde flekken øverst. Det aller rødeste området viser hvor skredet gikk, 15 år senere.

Foto: NGI

Flere etater og fagfolk har beskrevet risikoen for erosjon. Vannføringa i Tistilbekken og Tangenelva i området har vært høy.

I 2008 sa kommunens overingeniør til avisa Eidsvoll Ullensaker Blad at det var et «kjent problem» at vannføringa blir større når et område utbygges.

Har stilt krav

Men kommunen mener de har gjort det de kan.

  • De har stilt krav til flere utbyggere om blant annet å sikre bekken med steiner.
  • Ved flere anledninger har de bestilt rapporter og vurderinger av skredfare og fare for oversvømmelse.

De mener ingen kunne forutsi at bekken ville utløse et kjempeskred mange år etter at de første varslene kom.

– Vi visste ikke at erosjonen var livsfarlig, sa Gjerdrum-ordfører Anders Østensen torsdag.

Da en advokat i 2015 mente kommunen hadde ansvar for skader ved oversvømmelser i området, gjorde de en juridisk vurdering.

Konklusjonen var at «det ikke foreligger noen handlings- eller retteplikt».