Skredområdet i Gjerdrum er i risikoklasse 5

Bygdene og tettstedene på Romerike ligger på gammel havbunn og leire. Gjerdrum er spesielt utsatt for kvikkleireskred.

Jorskred Ask i Gjerdrum

STORT SKRED: NGI har sendt eksperter på kvikkleire til skredområdet i Gjerdrum.

Foto: NTB

Omfanget av skredet i Gjerdrum i Viken er fortsatt ikke helt klart, skredet pågår fortsatt. Men at det er svært alvorlig, er det nå ingen tvil om.

– Vi snakker om det største kvikkleireskredet i nyere tid med tanke på evakuerte og berørte husstander. Dette er svært alvorlig, sier regionsjef Toril Hofshagen i Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Kommunen ligger på Romerike, et område der det har vært flere store jordskred gjennom tidene.

En uke før jul gikk et skred i Nannestad lenger nord. Verken bygninger eller mennesker ble rammet, men beboerne i området er fortsatt evakuert.

I 2016 gikk et stort jordskred i Sørum. Tre utenlandske arbeidere omkom da de ble fanget i leirmassene.

Mye leire og havbunn

– Det kommer til å gå mange flere skred på Romerike i årene som kommer også. Det kan vi være helt sikre på, sier statsmeteorolog John Smits til NRK.

Store deler av Romerike ligger på gammel havbunn. I sør er det store ravinedaler og store leireforekomster dypt under bakken.

– Det gikk et stort skred i Gjerdrum for rundt 100–150 år siden hvor én person omkom. Man kan fremdeles ser skråningen etter der skredet gikk, sier Smits.

Hva som er årsaken til dagens skred i Gjerdrum er foreløpig ikke klart, men Norges Geotekniske Institutt (NGI) har sendt eksperter på kvikkleire til området.

Ifølge Smits kan kvikkleireskred utløses av masseforflytting ved arbeid i terrenget, eller store nedbørsmengder som metter grunnen med vann og gjør den ustabil.

– Det har vært en usedvanlig våt høst. Det har så å si ikke vært frost, så det er ikke tele i bakken. Det er satt nedbørsrekorder i form av regn på en målestasjon i nærheten i desember, forteller Smits.

Ubalanse i grunnen

På kommunens kart over faresoner på Romerike, er Ask i Gjerdrum markert med risikoklasse 4 for kvikkleireskred.

Området der skredet gikk er klassifisert som høyeste risikoklasse 5.

Skredområdet i Gjerdrum

HØY FARE: Ask er vurdert til å være i risikoklasse 4, mens stedet der skredet gikk er i klasse 5.

Foto: NGI

I 2005 gjorde NGI en evaluering av risiko for kvikkleireskred i kommune på oppdrag fra NVE

Av de 26 kartlagte kvikkleiresonene i Gjerdrum kommune er fem kommet i høyeste faregradklasse, sju i høyeste konsekvensklasse og sju i de to høyeste risikoklassene. Det ble anbefalt å gjøre supplerende undersøkelser.

NGI har ikke hatt mulighet til å snakke med NRK i morgentimene, men skriver i en e-post at de forsøker å få oversikt over situasjonen.

– I tillegg til ekspertene som er på stedet, har vi eksperter som nå går gjennom alt av tidligere geotekniske undersøkelser og rapporter som er gjort på stedet for å få en oversikt over grunnforholdene. Vi kan dessverre ikke si noe mer om situasjonen nå, skriver kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg.

Regionleder Toril Hofshagen I NVE på pressebrief i Ask etter at det har gått et større jord- og leirskred.

VANSKELIG Å VARSLE: Regionleder Toril Hofshagen i NVE på pressebrief i Ask etter leirskredet.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

NVE: Nesten umulig å varsle

Toril Hofshagen i NVE sier det fortsatt er en uavklart situasjon.

– Langs de skredene som har gått, så er det fortsatt risiko for at det kan rase ut mer i bakkant. Derfor er evakueringen svært avgjørende å opprettholde til man vet mer om stabiliteten i området. Det er stort område vi snakker om, sier Hofshagen.

– Var det noe tegn på at dette kunne skje?

– Det er marine leirforekomster mange steder i Norge. Det er ikke lenge siden det var et kvikkleireskred i Alta, så det er en risiko der man har marin leire. Hvis den blir utsatt for belastninger av ulik måte, enten ved at et elveløp graver seg inn i et område eller ved masseforflytninger i overflaten, er det en risiko for at det kan gå kvikkleireskred. Dette jobber man med i det forebyggende arbeidet, sier Hofshagen.

– NVE er eksperter på skred og fare for skred. Hvorfor kunne dere ikke varsle dette?

– Kvikkleireskred er vanskelig å varsle. Det er for tidlig å konkludere om årsaken, det må man komme tilbake til, men generelt er kvikkleireskred svært vanskelig, for ikke å si umulig å varsle.

HER GIKK SKREDET; Omfanget er ennå ikke avklart, men leirskredet i Gjerdrum rammet minst 14 adresser. Du kan forstørre kartet og zoome inn for å vise boligområdet. Det evakuerte området er ikke eksakt gjengitt.

– Krevende vinter

Om skredet skyldes naturkrefter eller menneskelig påvirkning i form av for eksempel gravearbeid vil ikke Hofshagen spekulere i.

Hun sier myndighetene skal ta høyde for påkjenninger fra naturen når det gis byggetillatelse.

– Kan skredet skyldes mye nedbør den siste tiden?

– Det må man komme tilbake til. Men det har vært veldig høy grunnvannstand, og det har vært sendt ut jordskredvarsler tidligere. Det er en krevende vinter. Det er mye vann, høy vannmetning i store deler av Sør- og Østlandet.

– Stedet der skredet gikk hadde risikoklasse fem?

– Vi må komme tilbake til detaljene. Det er evakuert fra områder med ulike faregrader. Også områder som ikke er karakterisert, så jeg tror vi må komme tilbake til det, svarer Hofshagen.

I pressemeldinger skriver NVE at skred kan skyldes menneskelig avktivitet eller langsom erosjon. I 2019 og 2020 har det vært arbeidet i området. Kan det ha vært en medvirkende årsak?

– Det er altfor tidlig å si noe om årsak, svarer Hofshagen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger