Opplever siktelsen som både uventet og urimelig

I går ble det kjent at politiet sikter Gjerdrum kommune for manglende oppfølgning av varsler før leirskredet den 30. desember 2020.

Til NRK sier politiadvokat Morten Lundén, at ingen enkeltperson eller noen er siktet for å ha forårsaket skredet direkte. Siktelsen dreier seg om at kommunen fikk en rekke varsler om faren for skred der skredet gikk

Ti personer og et ufødt barn omkom i det største kvikkleireskredet i ny norsk tid.

Rundt 200 mennesker mistet hjemmene sine.

Tar det på alvor

Det var en alvorstung ordfører Anders Østensen (Ap) som møtte pressen dagen etter at siktelsen ble kjent. Han føler et stort ansvar etter siktelsen.

– Vi er berørt av denne tragedien. Det er å være siktet, gjør det enda vanskeligere som lokalsamfunn, sier Østensen.

Kommunen mener at varslene er fulgt opp, og sier at de nå vil dokumentere dette.

– Vi vil følge opp dette så godt vi kan, men jeg opplever siktelsen som uventet og urimelig. Hadde vi visst skadeomfanget, så ville vi gjort noe med det, sier ordføreren.

Ikke enig med ordføreren

Kine Kolstadmoen mistet samboeren sin Eirik Grønolen i skredet. Hun synes det er viktig og riktig at det blir sett nærmere på hvordan kommunen har håndtert varslene.

– Tapet av de vi mistet må vi alltid måtte bære med oss, og utdeling av skyld vil ikke få Eirik eller de andre tilbake, men det er viktig for veien videre at dette blir sett grundig på, sier hun i en e-post til NRK.

Hun er uenig med ordføreren om at siktelsen er en belastning for de etterlatte etter skredet.

– Jeg vil derimot si at det er en lettelse at dette blir tatt på aller høyeste alvor av politiet, og det samme håper jeg det vil bli av statsadvokaten.

– Dramatisk

– Å si at dette skredet ikke var naturkatastrofe, men en feil kommunen hadde gjort, er dramatisk, sier kommunens advokat Jan Fougner.

Han tror statsadvokaten vil henlegge siktelsen, og at den aldri vil komme opp for retten.

– Siktelsen bygger på at kommunen ikke har foretatt noe, det skal vi vise at ikke er riktig.

Han oppgir tre grunner for hvorfor han tror statsadvokaten vil legge bort siktelsen:

1) Ingen kunne forutse at bekken ni år senere skulle utløse et kjempeskred.

2) Skredutvalget sa at det var uklart hvem som skulle agert den gangen.

3) Siktelsen bygger på at kommunen hadde en særlig plikt til å agere.

Ifølge advokaten er Norge er et land som har mange flom- og skredutsatte områder.

– Det handler om sikre all eksisterende bebyggelse. Det er en enorm oppgave. Dette er en sak som hører hjemme i det politiske system, sier Fougner.

– Ikke veien å gå

Advokaten får støtte fra KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge.

– Kommunen har et ansvar for sikring mot naturskader, men KS mener at det juridiske grunnlaget for ansvar i slike saker ikke er klargjort, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Hun viser til at dette er påpekt både i tidligere stortingsmelding, komiteinnstilling i Stortinget og sist fra det offentlig oppnevnte Ryanutvalget, som har sett på flere av disse spørsmålene.

– Før dette arbeidet er fullført, er en rettsprosess i form av en straffesak ikke veien å gå, sier Helgesen.

KS vil sende et støtteskriv til statsadvokaten, som trolig vil bli levert denne uken.

– Så får vi vurdere hva som skjer når statsadvokaten har tatt stilling til videre skritt. Hvorvidt det kan bli aktuelt med videre interessepolitisk påvirkningsarbeid knytta til saken, sier Tor Allstrin, områdedirektør for KS Advokatene.

12 bekymringsmeldinger

Politiet viser til tolv bekymringsmeldinger gjennom 13 år fra perioden 2008 til 2020 som de mener kommunen burde reagert på. De mener også at det ikke var iverksatt tiltak mot erosjon i Tistilbekken.

– Fundamentet i siktelsen er disse 12 varslene. Politiets oppfatning er at kommunen har plikt i å forebygge slike naturkatastrofer som dette skredet var. Det er hovedgrunnlaget for siktelsen, sier Lundén.

Ordfører Anders Østensen forteller at det var varsler av ulik karakter.

– Men det mest alvorlige er det som er avbildet i rapporten hvor det var bilde av erosjon i bekken.

De mener varslene har blitt fulgt opp på ulikt vis, men det har ikke ført til at kommunen gikk inn å fikset erosjonen i bekken.

– Vi visste ikke at erosjonen var livsfarlig.

Les også Sikter kommunen etter Gjerdrum-skredet