Gjerdrum kommune blir ikke tiltalt etter leirskredet

I en e-post skriver statsadvokat Andreas Schei følgende:

Kommunen er i dag orientert om at saken er henlagt som intet straffbart forhold bevist.

Statsadvokaten er kommet til at kommunen ikke kan holdes strafferettslig ansvarlig for skredet eller de ødeleggelsene det forårsaket.

– Det er klart dette er en lettelse for oss som organisasjon, sier ordfører i Gjerdrum, Anders Østensen (Ap) til NRK.

Natt til 30. desember i 2020 gikk det et stort kvikkleireskred på Ask i Gjerdrum.

Et område på 300 ganger 700 meter raste ut.

Skredet tok med seg ni hus med over 30 leiligheter.

Ti personer og et ufødt barn omkom.

Over 1.600 mennesker ble evakuert.

– Alvorlig siktelse

Ordfører Anders Østensen mener det er en alvorlig siktelse som har hengt ved kommunen.

– Vi er fornøyde med at det vi har ment hele tiden, at vi ikke har gjort noe straffbart, nå er bekreftet at statsadvokaten.

– Det er klart at vi er lettet.

Samtidig mener ordføreren det er lite ved denne saken å være verken glad eller lettet for.

– Det er en alvorlig tragedie som har skjedd oss. Samtidig som vi er lettet, så er vi like preget av tragedien. Men nå kan vi komme oss videre, og sette et punktum for denne delen av saken. Så er det mye å jobbe videre med.

– Hva da?

– Vi er fortsatt med i sikringsarbeid i skredgropa. Å transformere hele gropa til noe som kan være positivt for Gjerdrums innbyggere.

– Det skal tilbakeføres til golfbane og landbruk, men også et parkområde. Vi skal vri noe trist og tragisk, til noe som kanskje skal være noe fint for bygda, sier Anders Østensen.

Manglende oppfølging av varsler

Kort tid etter skredkatastrofen startet Øst politidistrikt en omfattende etterforskning.

I februar i år ble Gjerdrum kommune siktet.

Politiet sa den gang at siktelsen ikke sier at kommunen aktivt har forårsaket noe skred. Heller ikke at det har vært feil i utbyggingsplanlegging eller planprosesser.

Men tolv bekymringsmeldinger stod sentralt for politiets konklusjon.

Det er meldinger politiet mente kommunen burde ha reagert på.

Gjerdrum kommune ble derfor siktet for manglende oppfølging av varsler.

Politiet mente at kommunen ikke har hatt systemer for å se varsler i sammenheng.

De mente også at det ikke var iverksatt tiltak mot erosjon i Tistilbekken, en liten elv i området.

– Jeg opplever siktelsen som uventet og urimelig, sa ordfører Anders Østensen i Gjerdrum i februar.

Kommunen mente den ikke hadde gjort noe straffbart.

Som svar på siktelsen sendte Gjerdrum en utredning på 150 sider til stadsadvokaten.

De ba om at siktelsen ble frafalt.

Årsak: «Uvanlig kraftig» erosjon

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg har undersøkt hvorfor kvikkleireskredet skjedde.

Det såkalte Gjerdrum-utvalget slo i fjor høst fast at kraftig erosjon i Tistilbekken var hovedårsak til det store leirskredet på Romerike i romjulen 2020.

De mener også at menneskelig påvirkning har bidratt til «uvanlig kraftig» erosjon i bekken som renner gjennom rasområdet.

– Erosjonen er større enn det man kan forvente av rene naturlige forhold, sa utvalgets leder Inge Ryan den gang.

Foreslår tiltak

Utvalget har også vurdert hva som bør gjøres for å styrke forebygging av kvikkleireskred i hele landet.

De mener det i dag er for dårlig kontroll med sikring mot naturkatastrofer. Derfor ønsker utvalget en ny lov for å hindre at det som hendte i Gjerdrum, skjer igjen.

Gjerdrum-utvalget har også foreslått en rekke andre tiltak.

Et av dem er en Nasjonal handlingsplan som gjør det tydelig hva kommune, stat og grunneiere har ansvaret for.

Utvalget ønsker også et sentralt system for å rapportere inn og følge opp bekymringsmeldinger.

Regjeringen har ikke lovet noe, men sagt at forslagene skal vurderes grundig.