Hopp til innhold

Gjerdrum-utvalget vil ha ny lov for å hindre naturkatastrofer: – Risikoen er for høy

Gjerdrum-utvalget mener det er for dårlig kontroll i dag med sikring mot naturkatastrofer. De vil ha ny lov og sikre at varsler følges opp.

Skredgropa i Gjerdrum i mars 2022.

Gjerdrumutvalget presenterer rapporten "På trygg grunn" om bedre håndtering av kvikkleirerisiko.

– Flertallet mener vi bør ha en nullvisjon, om at ingen liv gå tapt i kvikkleireskred.

Det sier utvalgsleder Inge Ryan i Gjerdrumutvalget, som i dag la fram sin rapport om forebygging av kvikkleireskred i Norge.

Det skjer drøyt ett år og tre måneder etter kvikkleireskredet som kostet ti mennesker og et ufødt barn livet.

Du kan se video av pressekonferansen der rapporten ble lagt fram øverst i saken.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp) tok imot rapporten på vegne av regjeringa. Aasland varsler at rapporten vil bli sendt på høring.

Utvalgets konklusjon er tydelig: risikoen for nye kvikkleireskred er for høy.

Les også Ekspert mener skredet kunne vært unngått

Vil ha ny lov

De mener det bør innføres en ny naturskadesikringslov.

Grunneieres ansvar for å sikre sin eiendom vil tydeliggjøres. Og de vil ha plikt til å varsle kommunen ved faretegn.

Samtidig vil de gi kommunen et tydeligere ansvar for å følge opp disse varslene.

Loven vil også gi kommunene en særlig plikt til å utrede risiko ved utbygging. De må varsle grunneieren hvis de da finner høy risiko.

Utvalget mener risiko bør utløse krav om å varsle NVE.

Og at etaten bør få 1,2 milliarder mer enn i dag hvert år så de kan sikre mot naturskade, mener de.

For de mener plikten til å innføre krisetiltak bør være statlig, ikke kommunal.

Vil sertifisere geoteknikere

Dette er noen av tiltakene utvalget foreslår:

  • Nasjonal handlingsplan som tydeliggjør hva som er ansvaret til kommune, stat og grunneiere
  • Ny naturskadesikringslov
  • Et sentralt system for å rapportere inn og følge opp bekymringsmeldinger
  • Kriterier for når det må søkes om lov til å bygge på kvikkleireområder
  • Nye kvikkleirekart, med større presisjon enn i dag
  • Innmeldingsplikt på data fra grunnundersøkelser
  • Sikre områder med stor risiko for naturskade aktivt
  • Forskrift som stiller krav til hva risikoanalyser må inneholde
  • Geoteknikk bør være et lovregulert yrke, med sertifisering av firmaer som skal drive geotekniske undersøkelser

Det siste kravet betyr ikke at de mener det er mange useriøse aktører i dag, understreker Ryan. Men at feil i slike undersøkelser kan få store konsekvenser.

– For å være sikre på at ingen tar noen lettvinte løsninger, så må vi ha sertifiseringsordning for denne typen arbeid.

Gir utbyggere mer ansvar

Utvalget mener ansvaret til utbyggere må gjøres tydeligere enn det er nå, og forsterkes i loven.

– Hvis grunneiere blir ansvarliggjort av kommunen som følge av ny lov, kan det bli snakk om mye penger?

– Hvis det ender med at grunneier blir pålagt å gjøre tiltak, har vi foreslått at det bør være et tak. At det bør være en egenandel. Den må være innenfor rimelighetens grenser, men det må utredes nærmere fra regjeringa hvordan det skal være.

Inge Ryan

Inge Ryan har ledet Gjerdrum-utvalget.

Foto: Knut Andersen / Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Skred kunne vært unngått

Utvalget mener det er umulig å unngå bygging i alle områder hvor det er mulig at det utvikler seg kvikkleire.

– Vi må finne ut hvor kvikkleira er, og nærmere bestemt hvor det er skredfare. Så må vi håndtere risikoen ut fra det, sier Ryan.

Han tror det dødelige Gjerdrum-skredet kanskje kunne vært unngått hvis kravene de vil ha, allerede hadde vært innført. Alt i 2008 kom det første varselet om erosjon i Tistilbekken, påpeker han.

– Med det vi foreslår ville varselet blitt håndtert av kommunen, og så sendt til NVE som hadde gått inn og kikka på det. Sjansen for at det da ikke hadde gått et ras, ville nok vært til stede, sier Ryan.

Her er varslene

12 varsler om skredfare over 13 år er grunnlaget for at politiet har sikta Gjerdrum kommune. Her er de viktigste varslene.

Regjeringa lover ingenting

– Mange av forslagene har jeg stor sympati for, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Terje Aasland

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier Gjerdrum-utredninga skal sendes på høring.

Foto: Torstein Bøe / Torstein Bøe

– Vi skal nå gå grundig inn i dette og det utvalget foreslår, for det dreier seg om til dels svært komplekse ting, sier han.

Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram sier på pressekonferansen at kommunene er de som må håndtere akutte kriser.

– Staten stiller opp økonomisk når alvorlige ting skjer, for å avhjelpe, men det viktigste gjøres lokalt. Det er det denne rapporten handler om, sier han.

Ingen av statsrådene vil si konkret at de støtter nullvisjonen for tap av liv.

– Jeg har forståelse for visjonen. Jeg skal ikke ta endelig stilling til om det er akkurat sånn vi skal gjøre det, men det er et av temaene vi skal ha skikkelig diskusjon om, sier Gram.

Vurderer kommunenes ansvar

Utvalget ble satt ned av regjeringa for å granske hva som skjedde i Gjerdrum og hvordan kommuner og myndigheter kan lære av det.

I høst kom utvalget med rapporten om årsakene til skredet. Rapporten de legger fram i dag handler om hvordan en lignende katastrofe kan hindres i framtida.

Og hvilket ansvar kommuner har for å forhindre skred. De må tydeliggjøres, mener utvalget selv.

– Det er grunnleggende for å redusere risikoen at aktørene kjenner sitt eget ansvar, sier Ryan.

Kommunen sikta

– Rapporten er grundig, og det er bra at den kommer med konkrete forslag til endringer. Vi skal lese den grundig og vurderer å komme med et høringssvar, sier Gjerdrum-ordfører Anders Østensen.

Politiet mener Gjerdrum kommune ikke oppfylte ansvaret de har for å hindre naturskader. I februar ble kommunen sikta, for det politiet mener er manglende oppfølging av varsler.

Les også Gjerdrum-varsler støtter politiet

Leirskredet i Gjerdrum

Helt tilbake i 2008 kom de første advarslene om at det kunne gå jordskred i området rundt Nystulia på Ask i Gjerdrum.

Kommunen selv mener de har fulgt opp varslene, blant annet ved å skjerpe krav til utbyggere og ved å bestille risikovurderinger.

Utvalget mener kommunens ansvar for å følge opp varsler, har vært for utydelig i loven.