Fotball-aktivisten

Hva enn Megan Rapinoe gjør i sitt siste VM, overgår det neppe dramaet fra 2019, da hun kranglet med USAs daværende president Donald Trump.

Det amerikanske damelandslaget skulle møte vertene Frankrike i kvartfinalen. Før kampen publiserte magasinet Eight by Eight et videoklipp spilt inn før turneringen hvor Rapinoe blir spurt om hun gleder seg til å besøke Det hvite hus om USA vinner VM.

– Jeg kommer f*** meg ikke til å dra til Det hvite hus, sa Rapinoe.

Tre måneder før hadde Rapinoe kalt seg en «vandrende protest» mot presidenten. Nå skrev Trump på Twitter at Rapinoe manglet respekt for landet.

– Megan bør først VINNE før hun SNAKKER! skrev Trump.

Saken ble enorm. Lagkameratene Alex Morgan og Ali Krieger sa at de heller ikke kom til å besøke presidenten. I USA raste mange mot Rapinoe. Men hun sto på sitt, og da hun scoret mot Frankrike, feiret hun med en gest hvor hun stakk brystet frem og armene ut. I finalen, som USA vant, scoret hun igjen, gjorde samme feiring (se hovedbildet), og sa at den var rettet mot Trump.

– Jeg ville si at ingen kan ta gleden fra oss. Du kan ikke ta bort vår lykke eller lidenskap. Vi skal stå oppreist med et smil, med brystkassen ut, og gi alt, sa hun til ESPN.

Nå, fire år senere, spiller Rapinoe sitt siste VM. Hun har vunnet ett OL, to VM, og Gullballen som verdens beste spiller, men når avisen The Guardian kaller henne «muligens den mest berømte kvinnelige fotballspilleren noensinne», handler det ikke om titlene.

– Med de fleste spillere tenker man først på hva de har oppnådd på banen, sier Emily Caron, som dekker amerikansk kvinnefotball for nyhetssiden Sportico.

– Rapinoe er en av idrettsutøverne hvor det ikke nødvendigvis er tilfellet.

Megan i Det hvite hus

Mange fotballegender har vært involvert i politikk – Brasils storscorer Romário ble senator i hjemlandet, Gullballen-vinneren George Weah ble president i Liberia – men de fleste gjør det når karrieren er over, når trenerne, fansen og sponsorene ikke lenger har noe å si. Rapinoe har gjort det mens hun spiller.

Hun har lenge vært en høylytt støttespiller for LHBTQ+-miljøet. Hun har protestert mot rasisme, politivold og kjønnsdiskriminering. I 2021 var hun i Det hvite hus, etter invitasjon fra president Joe Biden, for å prate om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

– Hun er et av de første eksemplene når man tenker på idrettsutøvere som har en veldig tydelig aktivistisk og politisk rolle, sier Mina Finstad Berg, sportskommentator i TV 2.

Som ung så Rapinoe hvor mye makt stjernene har. Da USAs kvinner vant VM på hjemmebane i 1999, var hun blant jentene som lot seg inspirere av målene til Mia Hamm og den ikoniske finalefeiringen til Brandi Chastain.

I 2012 kom hun ut som lesbisk, noe som ga henne ekstra god grunn til å bruke stemmen sin, ifølge Caron.

– Jeg tror hun innså halvveis inn i karrieren at hun hadde en stor plattform, og at hun hadde innflytelse på grunn av det hun hadde oppnådd på banen. Og som skeiv kvinne, som er en minoritet i sport generelt, tror jeg kun følte at det fantes gode grunner til å bruke den plattformen, sier Caron.

Rapinoes karriere ble endret i september 2016, da hun støttet Colin Kaepernick. Han var en afroamerikansk NFL-spiller som hadde nektet å stå oppreist da nasjonalsangen ble spilt før kamp. I stedet gikk han ned på ett kne, en protest mot rasisme og politivold mot minoriteter i USA.

Noen dager senere gjorde Rapinoe det samme før en kamp for klubblaget Seattle Reign. Hun ble den første hvite amerikanske idrettsutøveren som gikk ned på ett kne.

– Som skeiv amerikaner vet jeg hvordan det er å se opp på flagget og vite at det ikke beskytter alle mine friheter, sa Rapinoe.

Da USA skulle spille kamp mot Thailand samme måned, gjorde hun det igjen.

– Spesiell plattform

Kritikken var høylytt. Kommentatorer i aviser og TV-stasjoner anklaget henne for å mangle respekt for sitt eget land. I hjembyen Redding, i California, måtte moren ta ned bilder av Rapinoe fra veggen på arbeidsplassen. Det amerikanske fotballforbundet sa umiddelbart at alle spillere skulle stå oppreist under nasjonalsangen.

Caron sier at Rapinoe og Kaepernick trosset et prinsipp som står sterkt hos mange i USA.

– Det er en stor gruppe fans i USA som ikke ønsker at sport skal blandes med debatter utenfor sport, eller at idrettsutøvere skal ta del i de samtalene. De som Kaepernick gjorde mest rasende, var folk som har en tendens til å være mer konservative rent politisk, men også folk som mener at sport bare skal handle om sport, sier Caron.

Dette argumentet brukes også ofte mot fotballspillere i Europa. Det viser hvor mye makt idrettsutøvere har, sier Deborah Kitchen-Døderlein, førsteamanuensis i amerikansk historie og kultur ved Universitetet i Oslo.

– Kritikerne liker ikke at noen som faktisk blir lyttet til, sier noe de ikke liker, sier hun.

Hun legger til at idrettsutøvere som er kvinner og afroamerikanske, har en spesiell plattform til å fremstå på en annen måte enn slik de ellers ville blitt fremstilt i tradisjonelle medier. I amerikanske medier blir kvinner gjerne knyttet opp mot tradisjonelle kjønnsroller mens unge afroamerikanere omtales i forbindelse med kriminalitet. Sport følger ikke disse trendene, sier hun.

– Hvor ellers kan du høre en kvinne eller en afroamerikaner prate med autoritet og makt? spør hun.

Mina Finstad Berg tror idrettsutøvere kan påvirke folk som selv ikke politikere klarer å nå ut til.

– De når folk som aldri hører på politiske debatter, og de har en spesielt sterk evne til å nå de unge, sier Finstad Berg.

Saksøkte sitt eget forbund

De neste årene ble det mer normalt at idrettsutøvere gikk ned på ett kne, både i USA og resten av verden. Men Rapinoe var opptatt med en annen kamp: Et søksmål mot sitt eget fotballforbund.

I 2016 var hun en av fem amerikanske spillere – sammen med Alex Morgan, Carli Lloyd, Hope Solo og Becky Sauerbrunn – som krevde at det amerikanske fotballforbundet betalte kvinnelandslaget like mye som herrene.

Tre år senere saksøkte hele landslaget forbundet for «institusjonell kjønnsdiskriminering».

De mente at lønnen og prestasjonene ikke samsvarte. USAs kvinner hadde vunnet tre av syv VM. Herrene hadde ikke nådd semifinalen siden 1930. Lønningene var basert på hva det internasjonale fotballforbundet (FIFA) ga dem i bonuser.

I VM i 2018 ga FIFA herrelagene 400 millioner dollar totalt.

I VM i 2019 ga FIFA damelagene 30 millioner totalt.

Rettssaken ble en symbolsk kamp for likestilling i USA, hvor spillerne fikk støtte fra kjendiser, idrettsutøvere og politikere. Da de vant VM i 2019, buet fansen FIFA-president Gianni Infantino for at kvinnene ble betalt så lite. I finalen ropte folk på tribunen: «Equal pay!» Lik lønn!

Senere ble Rapinoe spurt om buingen av Infantino.

– Litt offentlig uthenging skader vel ingen. Jeg støtter buingen.

Men protestene var en ting. Noe annet var om de fungerte. I 2020 feide en dommer til side omtrent samtlige juridiske argumenter for lik lønn. Spillerne anket, og i februar i fjor lovet forbundet omsider lik lønn og de samme bonusene som herrene i alle turneringer. Spillerne fikk også en kompensasjon på 22 millioner dollar.

– Dette er en seier for den neste generasjonen spillere, og for kvinnelige spillere verden rundt, sa Rapinoe ifølge ESPN.

Seieren har fått følger for andre kvinnelandslag, sier Finstad Berg.

– Etter at USA fikk lik lønn, så har vi sett flere andre landslag protestere mot egne forbund og trenere, fordi de mener at de ikke blir behandlet godt nok. Når noen går foran, er det lettere for andre å følge etter.

– Brenn ned hele greia

Lik lønn har bare vært én av flere kamper. I 2021 ble den øverste ligaen for kvinner i USA, kalt NWSL, rystet av rapporter om seksuell trakassering. Tre mannlige trenere ble sparket for uakseptabel oppførsel, før det kom frem at Paul Riley, treneren til North Carolina Courage, hadde presset spillere til å utføre ulike seksuelle tjenester.

Visstnok hadde ligaen fått rapporter om disse hendelsene, uten å ha reagert skikkelig.

Skandalen var enorm. Spillerne streiket i en uke. Mange lurte på om sponsorene ville trekke seg, noe som kunne få hele ligaen til å kollapse. Rapinoe var blant dem som raste mot ledelsen.

– Brenn ned hele greia. La hodene rulle, skrev hun på Twitter.

Slike utspill betyr mye, sier Caron.

– Den største effekten er at hun kan rette folks oppmerksomhet mot det som skjer, og få dem til å vurdere det mer kritisk og alvorlig. Når hun skriver noe slikt, kommer hun ikke til å få alle sparket på dagen. Men det gjør at andre spillere blir fyrt opp og motivert til å si noe selv.

Riley ble sparket, sjefen for NWSL, Lisa Baird, sa opp, og både FIFA og USAs fotballforbund startet etterforskninger. Fire av de fem mannlige trenerne som ble sparket den sesongen – Riley, Christy Holly, Rory Dames og Richie Burke – ble stengt ute fra ligaen for livet.

Igjen hadde spillernes reaksjoner vært viktige. Så berømt har Rapinoes tweet blitt, at den har gitt navn til en feministisk sportspodkast kalt «Burn It All Down».

Takketalen

Alle disse hendelsene har gitt Rapinoe en spesiell status. Hun har vært på en rekke TV-show, og boken hennes, One Life, skal bli til TV-serie. I 2020 ble hun utnevnt av Time som en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer, og før årets VM var hun på magasinets forside.

I fjor fikk hun Presidentens frihetsmedalje, USAs høyeste sivile utmerkelse

Samtidig har Rapinoe fått flere kritikere ettersom hun er blitt involvert i flere saker, ifølge Caron.

– Jeg er sikkert på at hun har måttet tåle veldig mange negative meldinger. Jeg kan tenke meg at hun har fått trusler og mye annet på sosiale medier. Men hun har ikke betalt noen stor pris rent karrieremessig, og det tror jeg handler om at kvinnelige idrettsutøvere i USA alltid har vært litt mer frittalende enn herrene, fordi de må takle så mange ulikheter, sier Caron.

Da Rapinoe mottok FIFAs pris som årets spiller i 2019, brukte hun talen til å prate om fotballspillerne Raheem Sterling og Kalidou Koulibaly (som hadde snakket åpent om rasisme), Collin Martin (som hadde blitt USAs første mannlige fotballspiller til å komme ut som skeiv), og Sahar Khodayari (som hadde satt fyr på seg selv i protest mot at kvinner ikke kunne gå på sportsarrangementer i Iran).

Rapinoe oppfordret alle spillere til å bruke makten de har.

– Vi har en så utrolig stor mulighet som profesjonelle fotballspillere, vi har så mye suksess, vi har utrolige plattformer. Jeg ber alle her om å bruke plattformen, løfte folk opp og bruke dette vakre spillet til å gjøre verden bedre, sa Rapinoe.

Også denne sesongen har hun vært aktiv. Da det ble rapportert i januar at Saudi-Arabias turistbyrå, Visit Saudi, kom til å sponse VM, kalte hun det «fullstendig uakseptabelt». FIFA skrinla avtalen.

Hun var en av 150 spillere som skrev under på et brev fra spillerorganisasjonen FIFPRO til FIFA. Det ba om lik lønn mellom kvinnene og herrene i VM, og førte til at FIFA for første gang skal sette til side minst 30.000 dollar til hver spiller i mesterskapet.

– Jeg håper at de taper

Nå har Rapinoe bekreftet at hun legger opp etter sesongen. Hun har startet alle USAs tre VM-kamper på benken, men det har likevel stormet rundt henne. Da flere av spillerne nektet å synge nasjonalsangen før kampene i gruppespillet, raste mange i hjemlandet, blant dem TV-personligheten Megyn Kelly, som sa at Rapinoe sto bak det hele.

– Hun har forgiftet hele laget, og satt det opp mot landet det spiller for. Jeg vet ikke med dere, men jeg heier ikke på dem. Jeg håper at de taper. De burde skamme seg, sa Kelly ifølge nettsiden Goal.

Internt i kvinnefotballen har Rapinoe langt mer respekt. Før VM ble hun hyllet av den engelske landslagsspilleren Lucy Bronze, som nå krever mer lønn fra deres fotballforbund.

– Hun er et ikon både på og utenfor banen. Måten hun har stått opp på og pratet om så mange temaer, er utrolig. Det har endret så mange liv verden rundt, ikke bare i fotballen, men i samfunnet også, sa Bronze ifølge The Independent.

Kanskje en enda varmere hyllest kom fra landslagsveteran og lagkamerat Kelley O'Hara, som måtte kjempe mot tårene foran pressen da hun pratet om at Rapinoe skulle legge opp.

– Det har aldri vært noen som henne, og sannsynligvis kommer ingen til å være i nærheten. Det er så trist at dette er hennes siste VM, men hun har gjort så mange utrolige ting for dette laget og for verden, sa O’Hara ifølge avisen Marca, og la til:

– Jeg håper bare at vi kan gi henne en verdig avslutning.