Hopp til innhold

Olympiatoppen har sendt over 6000 doser astmamedisin til OL

Norge har sendt flere ganger mer astmamedisin til OL-byen enn både Sverige og Finland.

Astmamedisin

FORSKJELL: Her er astmamedisinene Finland, Sverige og Norge har sjekket inn i Pyeongchang.

OL i Sør-Korea står for tur, de første vinterlekene etter at Martin Johnsrud Sundby sommeren 2016 ble dømt for feil bruk av astmamedisin. Det satte i gang en enorm astmadebatt, som endte med at et utvalg nasjonale og internasjonale eksperter gransket bruken av astmamedisin i norsk langrenn. Utvalget frikjente Norges Skiforbund for måten de medisinerte utøverne på, men pekte samtidig på flere kritikkverdige forhold. I samme periode ble det avslørt at landslagsutøvere fikk astmamedisin da de deltok på to ulovlige forskningsprosjekter.

I kjølvannet av alt dette har NRK sett på hva slags og hvor mye medisiner Olympiatoppen har sendt til Pyeongchang. Listene viser at 1800 doser Symbicort, 1200 doser Atrovent, 1200 doser Alvesco, 360 doser Ventoline og 1200 doser Airomir er trygt plassert i Norges legekofferter. I tillegg er både Pulmicort og Atrovent til bruk på forstøver med til OL-byen.

Totalt er det dermed over 6000 doser astmamedisin i det norske medisinlageret i Pyeongchang. Dette er tiltenkt utøvere og medlemmer av støtteapparatet som er friske ved avreise, da alle som går på faste medisiner, har ansvar for å ta med egne legemidler selv. Alle som har astma, har altså med egen medisin.

Olympiatoppen har også sendt 10 forstøverapparater til Pyeongchang. Enkelte utøvere har med egne forstøvere.

Ti ganger mer enn Finland

NRK har undersøkt hvor mye astmamedisiner Finland, Sverige og Tyskland har med seg til Sør-Korea. Samtlige informerer om at de har sendt et betydelig mindre utvalg enn Norge. Ingen av de nevnte landene har heller med seg forstøverapparat.

– Vi har valgt å ha med ti inhalatorer med Ventoline, forlarer Maarit Valtonen, Finlands sjeflege.

– Vi har informert alle med kroniske sykdommer om å ta med sin egen medisin, og det er usannsynlig å oppdage nye tilfeller av astmadiagnoer i løpet av OL, fortsetter hun.

Ti inhalatorer med Ventoline gir 600 doser. Norge har altså med mer enn ti ganger så mye astmamedisin som Finland. Valtonen understreker også at forstøverbruk ikke er en normal del av den finske astmabehandlingen.

Det samme gjør Bo Berglund, svenskenes sjeflege. De har nemlig heller ikke med forstøvere til OL, og han opplyser samtidig om at Sverige - i likhet med Finland - kun har med ti inhalatorer.

Finland

10 inhalatorer

Sverige

10 inhalatorer

Norge

43 inhalatorer

10 forstøvere

480 forstøverdoser

Finland

10 inhalatorer

Sverige

10 inhalatorer

Norge

43 inhalatorer

10 forstøvere

480 forstøverdoser

Finland

10 inhalatorer

Sverige

10 inhalatorer

Norge

43 inhalatorer

10 forstøvere

480 forstøverdoser

Bruker lokalt OL-apotek

Dersom det oppstår andre behov, er både Finlands og Sveriges sjefleger innstilt på å bruke apotekene som Den internasjonale olympiske komité (IOC) har satt opp i OL-byen. Tyskland har temmelig tilsvarende praksis når det gjelder hva som sendes av medisiner, men satser på at innholdet i egen medisinkoffert holder:

– Utøverne som har astma, tar vanligvis med seg egne medisiner for OL-perioden. Derfor har vi kun et lite antall astmamedisiner i vårt lager. Det skal dekke nødsituasjoner, eller hjelpe de i støtteapparatet eller utøverne som har glemt medisinene sine, eller går tom for medisiner underveis i OL, sier Olav Spahl, leder for serviceadministrasjonen i den tyske OL-organisasjonen.

– Vi har ikke astmamedisiner som skal brukes på forstøver, understreker han.

Spahl forteller videre at den tyske troppen består av 154 utøvere, pluss støtteapparat og gjester på totalt 251 mennesker. Medisinlageret er ment for alle, og skal dessuten også dekke Paralympics-troppens behov. De har derfor med 30 inhalatorer.

Reinebo: – Ikke sånt vi driver med

Den svenske OL-sjefen Peter Reinebo har tidligere uttalt seg svært kritisk om bruk av astmamedisin i idretten:

– Vi har en utvikling i toppidretten som er etisk og medisinsk uforsvarlig, sa han i fjor.

Peter Reinebo

SVERIGES OL-SJEF: Peter Reinebo

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / AFP

På telefon fra Pyeongchang er han betydelig mer diplomatisk i uttalelsene.

– Jeg kan ikke svare på hvordan et annet land resonnerer. Våre medisinsk ansvarlige har gjort en vurdering av hva vi trenger, og det har vi med. Hvis vi trenger noe mer, så kan vi skaffe det i OL-byen, sier han.

Reinebo ønsker ikke å kommentere det at Norge har med flere ganger mer astmamedisin enn Sverige og Finland.

– Hvorfor har ikke dere med forstøverapparater?

– Vi bruker ikke det. Havner man i en akuttsituasjon, så finnes det muligheter på klinikken i OL-byen. Det er ikke sånt vi driver med i normale tilfeller, svarer OL-sjefen.

Er det en sykeliggjøring av idretten når toppidrettsutøvere bruker forstøverapparater?

– Når det gjelder idrettens plass i samfunnet, så tror jeg ikke at det finnes en eneste fordel å medikalisere. Er en utøver syk eller i en problematisk situasjon, så skal man få den behandling man behøver for å bli frisk og kunne prestere. Da må man anvende metoder som man kan stole på. Signaleffekten rundt det er selvsagt viktig. Det påvirker hvordan mannen i gata og barn og ungdom ser på idretten, forklarer Reinebo.

Olympiatoppen: – Vi står for dosene

Mona Kjeldsberg, leder for Olympiatoppens helseteam, forsvarer de norske medisinmengdene.

– Det er jo sånn at mengden doser høres veldig, veldig stor ut for mange. Det kan jeg forstå. Hvis man bryter dette ned på en annen måte, vil ikke mengden se så stor ut. Når det gjelder astmamedisin, har vi med 43 inhalatorer til sammen. De er ment til personlig bruk. Det vil si at når den er gitt til én person, så er det den personen som vil fortsette å bruke den, forklarer Kjeldsberg.

Hun svarer slik på hvorfor Olympiatoppen har sendt så mye astmamedisin til OL:

– Vi står for de dosene vi har, og har gjort en beregning ut fra det vi har hatt med oss til tidligere OL. Vi må ha en beredskap for å kunne dekke ting som måtte oppstå for 250 mennesker som vi har ansvaret for under hele OL. Og så skal det sies at det aller, aller meste av medisinene blir med hjem igjen.

Forstår ikke skepsisen

– Hvorfor har dere med forstøverapparater?

– Vi har hatt en grundig prosess etter astmarapporten. Der har vi blant annet invitert til et luftveisseminar med internasjonalt anerkjente eksperter på luftveislidelser hos toppidrettsutøvere. Vi setter alltid utøverens helse først. Primært behandler vi idrettsutøverne med inhalatorer. Når vi finner det indisert å bruke en forstøver, så vil vi velge å bruke det, men da vil vi stort sett bruke saltvann på disse, sier Kjeldsberg.

Hun forstår ikke antydningen om at forstøverbruk gir feil signaleffekt.

– Vi har sett at forstøvere gir god lindring av såre luftveier, særlig med bruk av saltvann, så vi vil fortsette den bruken, avslutter helsesjefen, som også har sendt 480 doser med astmamedisin til bruk på forstøver til Sør-Korea.

Mona Kjeldsberg

ANSVARLIG: Mona Kjeldsberg har helseansvaret for den norske OL-troppen.

Foto: Stine Løvmo Lie / NRK

– Skal veldig små symptomer til

Tidligere OL-lege Thor-Øistein Endsjø synes den norske medisinlisten er helt uproblematisk.

Hvorfor er det behov for å ha med så store mengder?

Det er for å være helt sikker på at det er nok, slik at man slipper å kjøpe på et lokal apotek eller så, svarer 81-åringen som har vært idrettslege i en mannsalder.

Er terskelen for å medisinere lavere i et OL enn ellers?

Utøverne konkurrerer ikke uten at de er helt friske. Det vi si at det skal veldig små symptomer til før vi behandler i et sånt mesterskap. Er vi her hjemme, så kan vi si «litt vondt i halsen, litt vondt i magen, da kan du ta det med ro noen dager før du begynner å trene igjen». Men her kan det være snakk om før du skal konkurrere i noe som er høydepunktet i ditt idrettsliv, så terskelen for å gå aktivt inn og behandle, er helt klart lavere i et sånt mesterskap enn ellers, bekrefter Endsjø.

Synes medisineringen kan forsvares

Thor-Øistein Endsjø

STØTTER OLYMPIATOPPEN: Tidligere OL-lege Thor-Øistein Endsjø har ingen betenkeligheter med medisinmengdene. Her demonstrerer han en saltvannsspray.

Foto: Stine Løvmo Lie / NRK

Det at man er kjappere i gang med behandlingen, og at det skal færre symptomer til før man begynner med noen slags form for medisinering, er det på noen som helst måte etisk betenkelig?

Det kan være det. Sett at det er en overbelastning eller symptomer som signaliserer at her er utøveren helt på grensen av hva den tåler. Hvis man da medisinerer sånn at man konkurrerer og tar seg enormt ut, hvor da en del av faresignalene er dekket over med medisinering, så kan det være fæle greier. Men det er vi veldig forsiktige med. For all del. Mulighetene er der, men jeg tror vi prøver å unngå det, mener legen.

Han er tydelig på at astmamedisin uansett ikke er prestasjonsfremmende, og at bruken derfor er uproblematisk.

Hovedgrunnen til at jeg ikke har noen motforestillinger, er at det er mange undersøkelser som viser at disse medisinene brukt på en frisk utøver, ikke gir noen fordeler. Astmamedisiner for eksempel til en langrennsløper, kan i beste fall bringe denne utøveren til der han eller hun normalt er. Man blir ikke bedre, forklarer Endsjø.

– Men man kommer tilbake til null?

Ja, svarer han, bekreftende, og legger til at han mener hele astmadebatten er storm i et vannglass.

Siste nytt

  • Saltvik Pedersen til topps i verdenscupåpningen

    Paraalpinist Jesper Saltvik Pedersen suste ned til seier i storslalåmrennet for sittende i verdenscupåpningen i sveitsiske St. Moritz torsdag.

    Nordmannen vant på tiden 2.02,68 og slo annenmann Jeroen Kampschreur med 42 hundredeler. Nederlenderen er Saltvik Pedersens argeste konkurrent og regjerende sammenlagtvinner av verdenscupen.

    Italienske René De Silvestro ble treer, 3,58 sekunder bak Saltvik Pedersen.

    Saltvik Pedersen tok sist vinter fire gull i Paralympics i Beijing. Før det vant han tre gull og tok to sølv i para-VM i snøsport på hjemmebane på Lillehammer. (NTB)

    Paralympics Beijing 2022 - Jesper Saltvik Pedersen
    Foto: Joel Marklund for OIS / NTB
  • Tidligere langrennsstjerne forbløffet skiskytterne: – Blir irritert

    På en dag der de norske ikke fikk full klaff på sprinten, var det en tidligere langrennsløper som imponerte i østerrikske Hochfilzen. Slovenske Anamarija Lampic gikk sitt aller første verdenscuprenn som skiskytter, og med fullt hus på første skyting gikk hun ut til klar ledelse.

    – Jeg er også i sjokk. Jeg var ikke forberedt på dette, sier Lampic til NRK.

    Sloveneren forteller at hun bare har trent på stående skyting siden september og fikk også tre bom på andre tur innom standplass. Men raskeste langrennstid av samtlige, sikret en imponerende femteplass.

    – Jeg er fornøyd med stående, det var tre bom, men det kunne også vært fem, sier Lampic og ler.

    Ekspertene lot seg uansett imponere.

    – Nok en gang: Jeg må si jeg er veldig imponert over det hun får til i sitt første verdenscuprenn i skiskyting, sier NRKs skiskytterekspert Synnøve Solemdal.

    Det er utklassing når vi snakker om verdenscup, sier hun om langrennstiden.

    Karoline Knotten, med to fulle hus, ble beste nordmann med åttendeplass.

    – Jeg blir irritert fordi jeg føler det vi driver med er ganske vanskelig, og så kommer bare Lampic og gjør det der, sier Knotten til NRK.

    Ingrid Landmark Tandrevold ble nummer 13 på dagens løp. Tandrevold skjøt fullt hus på liggende, men på stående ble det én bom. Både hun og Knotten skaffet seg likevel et godt utgangspunkt før jaktstarten lørdag.

    Tyske Denise Herrmann-Wick, som også tidligere var langrennsløper, tok seieren, mens tjekkiske Marketa Davidova og franske Julia Simon ble nummer to og tre.

    Alle de norske tok seg videre til lørdagens jaktstart. Karoline Erdal endte på 24.-plass, Emilie Aagheim Kalkenberg på 28.-plass, Ida Lien på 39.-plass og Ragnhild Femsteinevik på 58.-plass.

  • Ronaldo bryter tausheten etter avis-påstander

    Cristiano Ronaldo hyller landslaget sitt Portugal i et innlegg på Instagram torsdag.

    – En nasjon for modig til å bli skremt av noen motstandere. Et lag som skal kjempe til siste slutt. Tro sammen med oss. Kom igjen Portugal, står det blant annet i Ronaldos innlegg.

    Meldingen kommer etter at Ronaldo ble benket i kampen mot Sveits, der Portugal vant 6-1. Den portugisiske storavisen A Bola hevder at Ronaldo ønsket å reise hjem etter benkingen. Det portugisiske forbundet benektet dette kort tid etterpå.

    Ronaldo ble benket dagen etter å ha blitt slaktet av egen landslagssjef Fernando Santos. Han reagerte på oppførselen til Ronaldo, da han viste stor misnøye etter å ha blitt byttet ut mot Sør-Korea etter drøye timen spilt.

    Portugiseren har ikke uttalt seg før nå etter den overraskende benkingen mot Sveits.

    Det har stormet rundt Ronaldo de siste ukene etter at han gikk hardt ut mot Manchester United og sa at han følte seg forrådt. For to uker siden var han ferdig i klubben.

    FIFA World Cup Qatar 2022 - Round of 16 - Portugal v Switzerland
    Foto: SUHAIB SALEM / Reuters

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Sport
Spiller nå
Er Ola Lunde og fotball den perfekte kombinasjonen? 00:51
Neste