Gir skiforbundet kritikk: – Vi har avdekket uheldig praksis

– Vi har avdekket noe uheldig praksis. En rekke av disse praksisene er det gjort forbedringer, men for andre av disse er det tiltak skiforbundet bør ta tak i, sier utvalgsleder Katharina Rise.

Utvalget har gransket medisinbruken i norsk langrenn siden september.

Torsdag presenterte leder Katharina Rise rapporten som slår fast at praksisen ikke bryter med NIFs eller Wadas regelverk, men utvalget peker likevel fingeren mot flere svakheter i rutinene.

«Kan oppfattes som etisk problematisk»

Utvalget stiller blant annet spørsmål ved bruken av såkalt forstøverapparat istedenfor inhalator, som har vært den mest omdiskuterte praksisen.

– Vi stiller spørsmål ved om det er etisk problematisk, det kan gi en negativ signaleffekt ut til yngre utøvere, sier Rise.

«Utvalget vil imidlertid vise til at slik bruk av medisinteknisk avansert utstyr blant friske utøvere kan innebære en form for medikalisering av idretten som har en negativ signaleffekt ut mot yngre utøvere, og at det derfor kan oppfattes som etisk problematisk», heter det i rapporten.

Skiforbundet vurderte å stoppe bruken av forstøverapparat før denne sesongen, men fortsatte bruken bortsett ved bruk av medisinen ventolin.

Professor Kjell Larsson, som sitter i utvalget, understreker at utvalget er av den oppfatning at bruk av forstøverapparat med saltvann bør brukes når det virker lindrende.

– Hvis de (løperne) får lindring av saltvannsoppløsning, skal vi endre det fordi det har dårlig signaleffekt? Da synes jeg de skal få gjøre det, sier Larsson.

Professoren mener i stedet at barn og unge bør opplyses om at det ikke har noen dokumentert, forebyggende effekt mot astma.

– Flere utøvere har reagert på rutinene

Selv om det ikke ble funnet noen klare regelbrudd, pekte Rise videre på flere kritikkverdige forhold:

• Svak legemiddelbehandling, hvor blant annet reseptpliktige legemidler var dårlig sikret og lett tilgjengelig, også i smørebussen.
• Uheldig journalbruk. Laglegene har brukt papirbasert journaler, og utvalget mener det har vært stor fare for at opplysninger blir glemt eller kommer på avveie.
• Manglende kunnskap om antidoping blant utøverne. Skiforbundets egne mål var ikke overholdt, konkluderte utvalget.
• Utøverkontrakten må revurderes. Legemiddelopplysningene er sensive personopplysinger som er underlagt taushetsplikten, påpeker utvalget.

Landslagsutøvere har selv reagert på praksis knyttet til medisinering, kommer det frem i rapporten.

«Flere av utøverne har selv reagert på rutinene omkring inhalasjon, og enkelte har opplevd det som uriktig. Dette gjelder spesielt utøvere som har kommet inn som ny på landslaget», heter det i rapporten.

Utvalget mener skiforbundet burde ha innført en rutine for å informere nye utøvere om astmaproblematikk blant langrennsutøvere og behandling.

– Ingen friske utøvere behandlet

Rapporten slår også fast at det ikke er grunn til å tro at landslagene har drevet «uforsvarlig diagnostisering og/eller behandling av utøvere uten påvist astma eller lignende luftveislidelser».

Rise påpeker at behandlingen av norske langrennsløpere er «i tråd med retningslinjer og praksis i utlandet».

– Praksisen i landslaget for langrenn ved Norges Skiforbund er i alle hovedsak i samsvar med nordisk og internasjonalt praksis, sier Rise.

Rise fortalte under presentasjonen at utvalget blant annet har intervjuet 80 personer, i Norge og i utlandet, under arbeidet med rapporten.

Praksisen med bruk av astmamedisin blant utøvere uten astmadiagnose har skapt sterke reaksjoner, men utvalget konkluderer med at ingen friske utøvere er gitt medisiner uten symptomer:

• Undersøkelse og diagnostisering – ingen kritikk eller konkret anbefaling til endring av praksis.
• Ingen uforsvarlig undersøkelse eller diagnostisering av astma.
• Ingen friske utøvere er medisinert uten symptom.
• Ingen friske utøvere er diagnostisert eller medisinert - forsvarlig medisinsk praksis.

Bruken av astmamedisin blusset kraftig opp igjen i fjor sommer da Martin Johnsrud Sundby ble utstengt for feil bruk av astmamedisinen ventolin.

Senere ble det kjent at utøvere uten astmadiagnose ble gitt astmamedisin, og Therese Johaug, Finn-Hågen Krogh og Eirik Brandsal er blant utøverne som har fortalt om praksisen.

Medisinen som er brukt står ikke på listen over ulovlige dopingpreparater, men både Antidoping Norge og Wada har reagert sterkt på praksisen.