Hvor mye er egentlig et OL-gull verdt? 

Verst er det i langrenn. Der FIS først har hintet til at det er tillatt med pulver med c8-bindinger av fluor, før Erik Røste nå tydelig sier at det ikke er tillatt. Men FIS utfører ikke tester, og har heller ikke annonsert at de har planer om å gjøre det i OL.

Det er altså i praksis fritt frem for juks for den som vil.

I skiskyting er situasjonen en annen. IBU har hele tiden vært tydelige på at deres egne regler gjelder også i OL. C8-bindinger av fluor i produkter som legges under skiene er forbudt.

Denne uka kunne NRK fortelle at de første nasjonene er tatt. Moldova og Litauen får begge bot på 50 000 for bevisst bruk av ulovlige produkter. De samme reglene gjelder i OL, og de samme testene vil bli utført. Men da melder jo spørsmålet seg:

Hvor mye er egentlig et OL-gull verdt?

Prøvene som skal tas i Beijing, er kun stikkprøver. Man velger ut enkelte bokser med pulver i smørebodene og tester så innholdet. Hva som til slutt faktisk havner under skiene, får man etter det NRK kjenner til ikke testet (en slik test finnes, men det tar to uker å få svar og slike tester kommer ikke til å skje under OL).

Man klarer altså ikke å fange opp alt juks.

Lav pris

Så la oss ta et tenkt tilfelle, at en nasjon faktisk bestemmer seg for å jukse med fluor i skiskyting. Da kan de enten gjøre det selv og satse på at de ikke blir tatt. Eller de kan på forhånd velge å tenke at «den boten tar vi».

50 000 er en relativt lav pris for å være maksimalt forberedt til OL.

Blir man da tatt, må man være forsiktig, for neste gang vanker høyere bot. En tredje gang vil medføre «utestengelse fra neste IBU-event» heter det fra IBU. Jeg vil tro at man hives ut av OL om det skjer 3 ganger. Men det gjør det selvsagt ikke.

For akkurat i OL kan et land som bestemmer seg for å jukse, komme unna uten problem.

I gangavstand fra smørebodene til skiskyting ligger smøreområdene til langrenn.

Dersom et land vil jukse, kan man bare gjøre det der. For FIS sjekker som kjent ingen ting.

En smørje

Det skal legges til at det potensielt er en del regelbrudd som skal utføres før man står på start i OL med ulovlig fluor under skiene. Det er ikke lov å selge, distribuere eller frakte slike produkter i Europa. Så skal slik juks finne sted, må noen gjøre noe de ikke har lov til.

Men produktene fins, og det er et problem.

Ryktene sier til og med at de finnes på lager i Kina.

Uansett er dette en smørje. Raske ski vil alle ha. Så blir det opptil den enkelte nasjons etiske standarder å avgjøre om man jukser eller ikke.

IBU får mye skryt internt i skiskytterkretser for at de har tatt fluorsaken på alvor. At de har avslørt juks er en stor seier for det internasjonale skiskytterforbundet.

Men jeg frykter mange sure miner i Beijing når vi begynner å lese langrennstider der i februar.

Så får vi håpe at det ikke blir slik. Og at de beste vinner uansett.