FIS-presidenten støtter IOC i Russland-spørsmål – taus om møtet med Bach

I snart to år har han ledet Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (FIS) og under VM i Planica møter NRK ham etter at han har holdt en tale inne i VIP-avdelingen.

De fleste blikkene er vendt mot den svenske milliardæren, som etterpå sitter tilbakelent rundt et bord, mens han leder samtalen med fem-seks andre som er blitt definert som «veldig viktige mennesker».

Gjennom en suksessrik forretningskarriere har 61-åringen bygget seg et nettverk som få kan matche. Aksel Lund Svindal, Lindsey Vonn og Hermann Maier var blant dem som gikk god for at Eliasch kunne angripe skisportens utfordringer.

– Vi har endret våre egne vedtekter mer enn det har blitt gjort på kanskje 50 år. En rekke endringer har blitt gjort for å samordne våre planer med målene vi nå har satt, sier Eliasch fornøyd til NRK.

Omstridt lederskikkelse

Eliasch sier seg fornøyd med grepene som er tatt siden han ble valgt i juni 2021. De har inkludert paraidretten, fått innlemmet nye idretter og forbedret klimaregnskapet. Men Eliasch har vært og er stadig omstridt.

Tidligere leder for FIS' langrennskomité, Vegard Ulvang, ropte varsku og etterlyste åpenhet rundt diskusjonene internt. NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt hevdet det var misnøye rundt hans angivelige mangel på respekt for organisasjonen.

Overfor media har han vært ordknapp. Men før han dro videre til Georgia for å besøke VM i snøbrett, freestyle og friski, viet han noen minutter til NRK.

Noen av dem handlet naturligvis om russisk deltakelse. Det er gått ett år siden Aleksandr Bolsjunov møtte nordmennene i skisporet. Eliasch er tydelig hvilken side av debatten han står på:

– Jeg tenker det er viktig at hver organisasjon for alle sporter viser solidaritet og støtter opp om Den internasjonale olympiske komité (IOC) i disse vanskelige tidene. For hvis sport blir politisert av politiske grunner, kan det være slutten på sporten som vi kjenner den, sier FIS-presidenten til NRK.

Siden IOC skrev i en pressemelding at utøverne ville ha russerne og belaruserne tilbake i konkurranse har debatten rast i nasjonale og internasjonal medier. Hjemme i Norge startet det med at Astrid Uhrenholdt Jacobsen ga uttrykk for at kravet om «ikke-diskriminering på bakgrunn av pass er ufravikelig» i et IOC-møte. Hun møtte motbør, men ble støttet av Martin Fourcade.

Advarer mot politisk innblanding

To uavhengige FN-eksperter mener det er menneskerettighetsbrudd å utestenge utøverne fra Russland og Belarus. Jussprofessor Trond Solvang er blant dem som mener det er en grov forenkling av situasjonen.

– Grunnverdiene til IOC er basert på at sport ikke skal være politisk, og skal være for utøverne og for fred. Disse verdiene er veldig viktig å forsvare. Det er vanskelige tider og selvfølgelig kan ikke en utøver velge hvor han eller hun kommer fra, men samtidig er det som foregår nå veldig polariserende, sier Eliasch.

NRK vet at det har vært store uenigheter internt i styret rundt temaet. Norge har der gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker russisk deltakelse på grunn av krigen i Ukraina.

Eliasch møtte Russlands skipresident, Jelena Välbe, fysisk i Zürich i oktober. Han forteller at de er i kontakt med både det russiske og det ukrainske forbundet. Videre understreker han viktigheten av å vise solidaritet med krigsherjede Ukraina.

På spørsmål om hvordan man kan skille mellom sport og politikk i Russland, deler han argumentasjon med IOC:

– Jeg tenker det er veldig viktig at vi ser på alle sidene av denne saken, for sport er en menneskerett. Og menneskerettigheter må vi tro på og forsvare. Det er i den konteksten vi må se på sporten knyttet til denne konflikten, sier Eliasch.

Taus om møte med IOC-presidenten

Eliasch ankom Planica etter et vellykket alpin-VM i Frankrike, der han blant annet møtte IOC-president Thomas Bach.

– Det var et privat besøk, så jeg har ikke noe kommentar til det, svarer Eliasch, som advarer sterkt mot politisk inngripen i idrettens autonomi.

Nylig signerte representanter fra mer enn 30 land et brev til IOC, der de krevde at de redegjorde for begrepet «nøytrale utøvere». Før det foreligger en tydelig definisjon, ønsker de ikke å la russiske og belarusiske utøvere delta i internasjonal idrett.

USA, Japan, Canada og Norge var blant landene som signerte brevet, etter initiativ fra Storbritannia. Kulturminister Anette Trettebergstuen representerte Norge i møtet.

Hun forklarer bakgrunnen for den politiske innblandingen slik:

– Det er fordi IOC nå lefler med tanken på å slippe til russiske idrettsutøvere igjen, noe som både den norske idrettsbevegelsen og vi, som ministere i mange land, mener er helt uaktuelt. Det er ett år siden den brutale angrepskrigen startet og det er ingen som helst mulighet til å skille mellom politikk og idrett fra et russisk perspektiv. Det er en del av propagandaen og det er overhodet ikke aktuelt å skulle slippe til russerne igjen, sier Trettebergstuen til NRK. .

– FIS-president Johan Eliasch mener idretten må vise solidaritet med IOC. Dette kan være slutten på idretten som vi kjenner den, sier han. Hva er ditt svar til det?

– Jeg tror at når det gjelder så ekstreme tilfeller som dette, så tror jeg IOC bør lytte til de nasjonale idrettene og se på hva som egentlig er verdiene til idretten. Jeg står på at russerne ikke kan slippe til når vi vet at idrett og politikk er mye det samme i Russland.

Flesteparten av de russiske utøverne som deltok i OL i Beijing i 2022 er en del av det russiske forsvaret. De som utmerket seg i mesterskapet mottok belønning i form av militære opprykk. Noen ble også hedret under en markering for annekteringen av Krym tidlig i mars i fjor.