En snarlig svensk skirevolusjon

Johan Eliasch er 60 år gammel, opprinnelig fra Stockholm, har svensk og britisk statsborgerskap og er bosatt i Monaco. Han har en vennekrets som inkluderer skandaliserte og skandaløse prins Andrew, skal ha en formue på rundt 25 milliarder kroner fra sin forretningsvirksomhet, som inkluderer å eie skigiganten Head, også etter at han i fjor ble valgt til president i det internasjonale Skiforbundet, FIS.

Til skisportens øverste maktposisjon seilte han inn på en slags markedsføringens ytterski godt balansert av en miks av kjendisvenner, klimabevissthet og modernisering av et forsteinet skiunivers.

Og har på bare 11 måneder klart å gjøre seg så upopulær gjennom sin egenrådige lederstil at han blitt sammenlignet med så vel Donald Trump som FIFA-president Gianni Infantino. Kritikken går på manglende informasjon rundt beslutninger og en fullstendig mangel på respekt for organisasjon og medlemmer.

Under FIS-kongressen i Milano nå i slutten av mai blir han likevel gjenvalgt for fire år – og kan virkelig gå i gang med sitt store prosjekt: en regelrett revolusjon innen internasjonal skisport.

Revolusjonen starter med hans egen kjæledegge, de alpine grener.

Alpint er alt

Vegard Ulvangs avskjedsgave til langrennssporten når han på samme kongress går av som leder av FIS’ langrennskomité er et forslag om like distanser for kvinner og menn, hvilket inkluderer at begge kjønn skal gå 50 km.

Dette har vakt en viss oppsikt her i Skandinavia, ingen i Mellom-Europa.

De store skinasjonene har helt andre endringer de frykter mye, mye mer.

Bak står altså den svensk-britiske president med bosted i Monaco. Og han bryr seg ikke mye om hva som skjer i langrennssporten.

I Johan Eliasch’ visjon fra han ble valgt i fjor ligger en klar ambisjon om å tilpasse skisporten mye bedre for TV-formatet, i den grad at det er en nødvendighet for at sporten skal overleve på sikt.

Med seg som godt betalte støttespillere i valgkampen hadde han noenlunde store skinavn som Lindsey Vonn, Aksel Lund Svindal og Matthias Mayer.

Som ikke er noen tilfeldig rekke.

Det er i praksis bare alpint som teller i Johan Eliasch’ verden.

Det er alpint som er størst- og som skal bli enda større. Å bringe sporten til nye markeder er presidentens uttalte mål. Og også noe han på mange måter har jobbet for i mange år allerede, som eier av skiprodusenten Head.

Han gikk tilsynelatende av som direktør da han ble valgt til president i FIS, men fortsatte som styreleder.

Mange mener uansett dobbeltrollen er mer enn problematisk. Men åpenbart ikke mer enn at han inntil videre slipper å svare på hva han selv mener om dette og får fortsette.

På skisportens nye silkevei

Johan Eliasch lovpriste OL i Beijing og dets visjon om å trekke 300 millioner nye mennesker inn i skisporten. Nå ønsker FIS å engasjere de samme markedene. Derfor vil Eliasch ha verdenscuprenn til Beijing og andre steder i Kina. Den kommende vinteren utvides også mengden av verdenscuprenn, inkludert i hopp, i USA.

Dette går ut over Europa. Dels er det lettere å hente støtte utenfor de tradisjonelle ski-bastionene på vårt kontinent. Dels er det ikke her det nye markedspotensialet finnes.

For Norge betyr dette at alle de alpine verdenscuprennene for menn, altså de i Kvitfjell, står i akutt fare for å bli fjernet. Kvinnerennene de blir erstattet med er langt fra like attraktive økonomisk sett. For Tyskland så det lenge ut til at de skulle bli uten fartsrenn for menn i kommende sesong. I den grad noen i det hele tatt har fått vite noe. Arrangører og nasjonale forbund har alle etterlyst planer og kalendere for den kommende sesong.

I stedet ønsker Eliasch altså flere renn i Kina, USA, Canada og snart India, som også regnes blant de mulige markeder, og som i tillegg passer inn i et annet nytt mantra, nemlig at ett nytt land skal inn på verdenscupkalenderen hvert år.

Johan Eliasch skal ha ønsket å få et verdenscuprenn til Libanon allerede kommende vinter, men det var i praksis ikke realistisk. Han kommer til å prøve igjen.

Velkommen til verdenscup i Dubai

Under sesongstarten i Sölden høsten 2021 uttalte Eliasch, som knapt har gitt intervjuer som FIS-president, at klimaendringene snart gjorde at man måtte vurdere å verdenscupkonkurranser eksempelvis i skihallen i Dubai. Særlig er dette aktuelt den varme årstid.

Mange i de tradisjonelle skinasjoner imellom-Europa har reagert sterkt på Eliasch i overkant aggressive fremferd, og mener man ikke kan fjerne sporten fra der den naturlig hører hjemme. Å bytte ut et utforrenn i Kandahar-løypa i Garmisch med en mer showpreget konkurranse i Libanon fremmer ikke nødvendigvis skisporten på sikt.
Om Eliasch lytter i særlig grad er mer enn usikkert.

Etter 23 år med sveitsiske Gian Franco Kasper som president, ba FIS om progressiv reform da de valgte svensken – og de får det til de grader.

Den eneste store nyskapningen som ser ut til å bli realitet allerede i sesongen som kommer, er i stedet fartsrenn ned mektige Matterhorn sent i oktober og tidlig i november. Rennet vil bli historisk, og ikke bare på grunn av høyden over havet. Det vil også bli det første verdenscuprennet i alpint som starter i ett land og slutter i et annet. Starten går på 3800 meters høyde ved Zermatt i Sveits, mens mål er i Cervinia i Italia.

Det spektakulære skal kombineres med det nære. De grandiose TV-bildene fra høyfjellet skal fortrylle, mens bildene fra konkurranser nær byer og med det flere mennesker skal engasjere, både på tribunene og foran skjermer rundt i verden.

Super-G for fall?

For å forenkle produktet for nye seere, vil Eliasch også endre på grenene. Super-G kan være helt på vei ut, mens storslalåm kan ende med bare å ha én omgang. To tar for lang tid for et rastløst TV-publikum, er tankegangen. Mange vil på den annen side mene at det er der den virkelige spenningen ligger.

Reaksjonene i alpine storheter som Sveits og Østerrike er allerede sterke, ikke overraskende.

Vi nordmenn burde kjenne oss igjen i dette. Alt av forslag til endring av våre paradegrener langrenn, kombinert og hopp gjennom tiden har møtt til dels innbitt motstand her i landet.

Nå er det lett å tenke det kommer flere. Det er ingen grunn til at Eliasch vil gå løs på enkeltstarter i langrenn, stilkarakterer i hopp og i ytterste fall hele den krevende kombinertsporten. Men inntil videre virker det som om disse sportene får være i fred – i den grad Eliasch i det hele tatt er klar over at de eksisterer i det hele tatt.

Åpning for Russland

Johan Eliasch’ engasjement i langrenn vil først og fremst kunne dreie seg om å gjenåpne relasjonene med Russland og tilgangen på sponsorer fra det utestengte autokratiet.
FIS-presidentens unnfallenhet i diskusjonene rundt å nekte russiske og hviterussiske løpere å delta i de siste verdenscuprennene var like påfallende som den var skuffende, og det blir bare å fortsette å spekulere i de bakneforliggende grunnene til dette.

Den høylytte russiske skipresident Jelena Välbe kan også komme til å bli gjenvalgt til FIS-styret på kongressen i Milano. Med Eliasch’ velsignelse.

Den muligheten burde selvsagt vært tydelig avskåret.

Men alt tyder foreløpig i retning av at Eliasch og hans styre vil åpne døren for en retur for Russland til internasjonal skisport så snart det er mulig.

Mot et maktmonopol

Men den virkelige revolusjonen synes i mye mindre grad for allmennheten. Og dreier seg om å sentralisere kontrollen over de viktigste inntektskildene, som man finner i TV-rettigheter og markedsføring.

I korte trekk ønsker Eliasch en modell lik den IBU, altså det internasjonale skiskytterforbundet, lenge har hatt. Der har forbundet kontroll på alt av salg av rettigheter og tildeling av renn og fordeler inntektene blant medlemslandene. Og det har fungert.

Slik sett er det ikke veldig kontroversielt i utgangspunktet at også FIS ønsker en slik modell. Det er bare ett stort problem: Det aller meste av rettigheter er allerede solgt for ganske mange år fremover til medieselskapet Infront, som tjener penger på videresalg.

Eliasch har likevel ikke tenkt å vente og vil ta kontrollen tilbake til FIS sentralt. Med alt det medfører av spørsmål om hvor mye makt et forbund i Sveits bør ha.
Veien dit går uansett via rettssaler over hele Europa. Men svenske Johan Eliasch mener åpenbart dette er riktig retning.

Eliasch er for den store britiske offentlighet ellers mest kjent, ved siden av nevnte kobling til den nevnte og fallerte prins Andrew, som klimaforkjemper. Etter å ha kjøpt opp et digert landområde i Amazonas, bare for å bevare det, ble han hentet inn som klimarådgiver for tidligere statsminister Gordon Brown, tross at Eliasch er åpent konservativ.

Nå er hans neste mål at FIS skal bli det første klimanøytrale internasjonale forbundet. Da er selvsagt det å ha renn i en gedigen skihall i ørkenstaten Dubai det rette stedet å starte.