Skal man tro rapporten til den såkalte eksternkomiteen til det internasjonale skiskytterforbundet, IBU, er rekken av forseelser fra norske Anders Bessebergs side omtrent like lang som hans periode som mektig og stadig mer enerådende president i det internasjonale skiskytterforbundet, IBU.
Hele 25 år satt han frem til før han måtte gå av da østerriksk politi innledet etterforskning mot ham og forbundets tyske generalsekretær Nicole Resch i 2018.
Nå har han ventet i mer enn tre år på en konklusjon. Hvis rapporten blir stående, blir ettertidens dom ikke særlig vakker.
Taus Besseberg
Besseberg, som er fra Vestfossen i Buskerud, var faktisk den første presidenten noensinne i IBU. Skiskytingen var kuriøst nok en del av det internasjonale femkampforbundet frem til 1993. Den tidligere toppløperen fra Norge ble valgt til president. Ingen kunne ane hvilken ferd både presidenten og sporten som sådan la ut på.
Skiskytingens egen gransking av sine to øverste ledere er tidvis hoderystende lesing. Det er en fortelling om en president som virker som om han gradvis har mistet alle moralske grenser i en kontinuerlig balansegang mellom å begrense og blidgjøre Russland.
Anders Besseberg er avsatt, men ennå ikke dømt. Det skal vi ha med oss gjennom all vurdering av innholdet i kommisjonens rapport.
Økokrim har siktet Besseberg for grov korrupsjon. Så vil videre etterforskning vise om de mener bevisene mot ham er så sterke at de vil ta ut tiltale mot ham eller ikke.
Besseberg avviser alle beskyldningene gjennom sin advokat, og peker på at det ikke har blitt funnet noen form for beviser.
Inntil den tid er Besseberg selv taus utad. Som sikkert er klokt, sett i lys av innholdet i rapporten.
Troféjakt i Russland
Men han har også kommet med innrømmelser overfor østerriksk politi når det gjelder blant annet at han har mottatt tjenester fra russiske prostituerte. Besseberg beveger seg hele tiden et sted mellom «vet ikke» og «husker ikke» når det gjelder hvem som har betalt for eskortetjenestene. For noen har betalt.
I presidentsjargong heter dette «Jeg gikk ikke ut på gata, for å si det sånn».
Noen har betalt. For slike tjenester har alltid sin pris. Noen vil ha sine gjentjenester. Hva det konkret har vært, gir rapporten ikke noe endelig svar på. Men det er nok av muligheter for å spekulere i det materialet kommisjonen har jobbet frem.
I dette ligger også fortellinger om en rekke jaktturer i Russland. I sammenhenger som i Bessebergs egne ord «mer eller mindre» var knyttet til enten verdenscuper eller offisielle møter. I alle andre sammenhenger ville verken mer eller mindre vært nok til at dette var etisk akseptabelt.
Den verdenskjente dopingvarsleren Grigorij Rodtsjenkov er et sentralt vitne også denne gang. Han forteller dels om hvordan Russland på like kynisk som effektivt vis fjernet positive dopingprøver på laboratoriet han ledet i Moskva.
Og viser også til rykter om at Besseberg skal ha bidratt til å se en annen vei, som det vel enklest kan kalles.
Den moderne skiskytings far
Midt oppe i den tidvis hoderystende lesingen må vi likevel også minne oss på den viktigste grunnen til at Besseberg kunne fortsette sine presidentgjerninger i det som helt åpenbart var et mer og mer konstant grenseland.
Anders Besseberg er den moderne skiskytings far. Han har skapt et lite vintereventyr av en sport som var uten bred appell, verken hos publikum eller TV-seere rundt i Europa.
Derfra har ferden gått til et strømlinjeformet og moderne produkt, med en stram og tydelig dramaturgi og konstant nerve. Besseberg oppfant jaktstartene og senere fellesstartene. I tillegg åpnet skiskytingen tidlig for kjønnsmiksede konkurranser – og fikk suksess med det.
Samtidig har Besseberg tviholdt på utbredelse som en essensiell faktor for å lykkes. Derfor har han egenhendig sørget for at sporten har inngått TV-kontrakter med allmennkringkastere rundt Europa, selv etter at markedsverdien tilsa at det var mye mer å hente i det kommersielle markedet- på kort sikt.
Men den korte sikt har ikke interessert Besseberg. Hans prosjekt på vegne av en sport han ikke bare har styrt, men åpenbart elsket, har hatt et slags evighetsperspektiv. Slik har han også lykkes.
Nå gjenstår likevel det avgjørende spørsmål, idet historien om hans presidentperiode nå skal omskrives: Til hvilken pris?
Hvor langt har han gått i å tøye grenser for å blidgjøre mektige russere?
Det har vært mye snakk om kampen for å holde den konstante hovedmotstander Aleksandr Tikhonov unna presidentstolen. Historien har så langt vært at Besseberg to ganger tok gjenvalg for å unngå at russeren fikk overta makten.
Vi var selv til stede på VM i Pyeongchang i 2009, da en rasende Tikhonov tok til motmæle mot Besseberg og hans påstander om at Russland drev med «systematisk doping».
Ingenting tydet på annet enn reelt fiendskap mellom de to skiskyttertoppene. Ikke da, ikke senere.
Nå melder likevel tvilen seg, om det hele bare har vært et spill.
For rapporten antyder en ubehagelig grad av samarbeid mellom Besseberg og hans russiske visepresident gjennom en årrekke.
Det har tidligere blitt stilt kritiske spørsmål rundt Bessebergs handlinger blant annet når det gjaldt å prøve å få med russiske utøvere i OL i 2018 og hans kamp for å få VM til Tjumen i år. Det ble ikke slik.
Igjen står spørsmålet hvordan han og hans eventuelle medsammensvorne kunne få fortsette som de gjorde. Forutsatt at noe av det rapporten avslører faktisk stemmer. I så fall er det ikke vakkert, hverken for skiskytingen som sport eller for norsk idrett. Veldig få nordmenn har vært i nærheten av ha en så mektig stilling i internasjonal idrett – og i tillegg i en så lang periode.
En av tingene rapporten bruker tid på, er de 13 luksusklokkene som politiet beslagla hos Besseberg.
Sju kan han ikke gjøre rede for.
Én skal han fått av nevnte Tikhonov.
En annen, til en verdi av rundt 200 000 kr, fikk han i Russland til sin 65-årsdag.
25. februar fyller han 75.
Klokke står neppe øverst på ønskelista denne gang.
Tiden som skiskytingens enehersker er nemlig definitivt forbi.