Under hundre dager er igjen til lekene i Paris. Under Spanias sol ligger Amund Vold i trening for å spisse formen mot sommeren. Padleren håper å kunne kvalifisere seg til OL i mai.
Oppnår han drømmen om å stille til start i Paris til sommeren kan han i teorien møte en konkurrent fra Russland, som har sluppet gjennom IOCs nåløye og deltar som nøytral utøver.
– Når de ikke er gjennom samme godkjente program som andre utøvere, så kan man absolutt ikke føle seg trygg, sier Vold til NRK.
For utøvere som har oppholdt seg i Russland de siste årene har blitt dopingtestet av det russiske antidopingbyrået Rusada.
SKEPTISK: Amund Vold er ikke trygg på Rusadas testing av russere.
Foto: Daniel Salbu– Kan fort bli veldig mistenkelig
Etter OL i Sotsji i 2014 ble det avslørt at russerne hadde manipulert og jukset med dopingprøver. Rusada ble suspendert og det internasjonale antidopingbyrået Wada har ennå ikke godkjent dem.
På grunn av krigen har Wada og andre uavhengige aktører hatt liten tilgang til russiske utøvere.
Og fordi de fleste ikke lenger deltar i internasjonale konkurranser gjør det utøvere som Vold usikre.
– Når de er med i internasjonale konkurranser, kan de ofte bli testet der hvis de gjør det bra. Men nå som de ikke er med der tenker man at de har et fripass til å gjøre akkurat hva de vil, ved å ikke være med på noen konkurranser før de plutselig skal dukke opp i OL. Dersom de gjør det veldig bra kan det fort bli veldig mistenkelig, sier Vold.
Svømmer Henrik Christiansen vil helst tenke minst mulig på om konkurrentene kan være dopet, men deler bekymringen til Vold om de nøytrale utøverne er testet godt nok.
– Jeg skulle så klart ønske at det er godkjente aktører som utfører testingen naturligvis, men det kommer ikke til å komme noe positivt ut av det å bekymre seg med tanke på mine prestasjoner i OL, sier Christiansen til NRK.
Han legger likevel til:
– Gitt den historien som russerne har hatt og den Netflix-dokumentaren som alle sammen har sett, så stiller jo man seg selv et lite spørsmål.
UNDRENDE: Christiansen bruker ikke tid på å bekymre seg, men stiller spørsmål ved russernes dopingtesting.
Foto: Jonas Ekströmer/TT / NTBUtgjør over 90 prosent av testene
I tidsrommet fra 1. januar 2023 til 27. februar 2024 tok Rusada 12.873 tester i Russland.
Til sammenligning samlet det internasjonale testbyrået ITA og internasjonale forbund 1232 tester i samme periode. Alle disse blir sendt til analyse ved Wada-godkjente laboratorier i andre land.
Presidenten i Wada, Witold Banka forstår godt bekymringen til utøverne. Han sier at så langt har de ingen bevis på at Rusada utfører testingen på en måte som ikke er i tråd med retningslinjene.
Banka møter NRK under et besøk i Norge. Han forsikrer at Wada følger nøye med.
WADA-PRESIDENT: Witold Banka, her på et Norgesbesøk nylig.
Foto: Anne Rognerud / NRK– Vi er veldig årvåkne når det gjelder prosedyrer og standarder i testingen deres, sier han til NRK.
– Men når vi vet hva som skjedde i Sotsji, og Rusada fortsatt ikke er godkjent, hvordan kan vi være sikre på at disse prøvene ikke er manipulert?
– Vi har verktøy for å sjekke dette. For eksempel gjennom utøvernes biologiske pass. Alle disse prøvene som avlegges, sendes til Wada-godkjent laboratorier, sier Banka.
Rusada skriver i en e-post til NRK at de er rangert som nummer tre i verden i antall innsamlede dopingprøver. Dette er i følge WADAs rapport fra 2022.
– Testing gjort av Rusada er helt i tråd med internasjonale standarerer, og statistikk blir jevnilg publisert på vår nettside, skriver de.
Sendte bekymringsbrev
Men dette beroliger ikke utøvere rundt omkring i verden.
I november skrev utøverkomitéer i Norge, Danmark, Nederland, Tyskland og USA et brev til Wada der de uttrykte bekymring over dopingkontrollen av russiske og belarusiske utøvere før OL i Paris.
Magnus Nedregotten var en dem som undertegnet brevet. Han er leder for den norske utøverkomiteen. Han understreker at det er en grunn til at Rusada er suspendert som antidopingbyrå.
– Det skjedde mye etter Sotsji og det vi vet skjedde på laboratoriene der. At prøver ble byttet osv. Det sitter jo igjen. Det er naturlig at man har et stempel på Russland i sikkert lengre tid fremover. Det er ikke grunnløst. Det er helt naturlig at man har den bekymringen, sier Nedregotten til NRK.
SKREV BREV: Magnus Nedregotten var med på å undertegne et bekymringsbrev til Wada.
Foto: ELOISA LOPEZ / ReutersNedregotten skulle gjerne visst nøyaktig hva som gjøres for å være helt trygg på at prøvene ikke blir tuklet med:
– Men spørsmålet er også hvilken grad av overvåking er det egentlig? Er det sånn at de er med på testing? Og har de på en måte en rolle? Fra testing til utsending? Eller har de ikke det? Det er også spørsmål som jeg ikke har fått greie på.
NRK har vært i kontakt med Wada, som gjentar svarene til Banka tidligere i saken.
– Jeg håper jo at norske utøvere kan dra til Paris og føle at de har dekning fra Wada og fra IOC, og gjøre dette så trygt som mulig, avslutter Nedregotten.
