Shiwan tok sitt eget liv på asylmottaket

15. november 2016:

Det begynner så smått å lysne i Kristiansand. På asylmottaket like utenfor sentrum, er det ennå ganske stille.

Dette er dagen da en av beboerne, Shiwan Abdul Alkader, skal begynne på sitt nye liv i Norge. Han skal reise til stedet han skal bosettes, til Verran kommune i Nord-Trøndelag.

Når klokka nærmer seg åtte, brytes plutselig stillheten på mottaket. Noen banker på en dør i gangen utenfor de mange rommene. Det er kontaktpersonen til mottaket som prøver å få tak i Shiwan. Han fortsetter å banke, men får ingen respons.

Det letes etter Shiwan andre steder på mottaket, men han er ikke å se noe sted. Kort tid etter blir han funnet livløs på rommet sitt. Det blir raskt klart at han har tatt sitt eget liv.

Denne novembermorgenen blir Shiwan Abdul Alkader en av et ukjent antall asylsøkere og flyktninger som har tatt sitt eget liv i Norge.

17. november 2016:

To dager senere, samles slekt, venner og bekjente av Shiwan for å følge ham til hans siste hvilested. De fleste har selv flyktet fra sine hjemland.

Kista hviler tungt mot seks skuldre i det følget begynner å gå bortover grusveien som fører fram til graven som er gjort klar for 37-åringen fra Syria.

I følget er også tre av Shiwans fettere, som i likhet med ham, søkte tilflukt i Norge.

Brusk Abd er en av dem.

Ifølge ham var Shiwan en rolig og avbalansert mann som elsket å lese, noe han brukte mye tid på hjemme i Syria. Han var av den typen som ikke krevde så mye, men var tilfreds med det han hadde.

Dødsbudskapet kom som et sjokk på fetterne i Norge og Shiwans nærmeste familie som fortsatt er i Syria.

– Elsket Norge

Shiwan var én av de mange tusen flyktningene som i fjor høst risikerte livet i en spartansk båt over Middelhavet, i håp om å få et bedre liv et annet sted. Han kom til Norge den 1. oktober i fjor.

Da hadde han og Brusk vært på reise i 15 dager. Begge havnet etter hvert på et asylmottak i Kristiansand.

Ifølge Brusk ble fetteren raskt glad i Norge.

– Shiwan elsket Norge. Han var veldig takknemlig for at noen strakk ut en hjelpende hånd da han trengte det som mest, sier han.

Begge fetterne ble en del av en sammensveiset gjeng av enslige asylsøkere som kom til Kristiansand i løpet av fjoråret.

Vennegjengen vet at Shiwan ikke har hatt det lett det siste året. Det har vært vanskelig for dem alle.

De forteller om et år preget av stor usikkerhet. Å vente på svar på om de fikk bli i landet, har vært en stor psykisk påkjenning.

Skulle flytte

Shiwan var imidlertid nesten i «mål».

I august fikk han beskjeden alle asylsøkere håper på. Søknaden om asyl var innvilget. Nylig fikk han vite hvilken kommune han skulle til. Alt lå til rette for at han kunne starte et nytt liv i Norge.

I stedet ble Norge landet Shiwan valgte å dø i.

Slike bekymringer er kjent for internasjonal prest i Domkirken menighet, Odd Bjarne Ellefsen.

Han vet at noen gruer seg mer enn andre til å bryte opp fra det kjente og å flytte til et nytt sted.

– Å flytte innebærer å begynne helt på nytt igjen. Dette kommer på toppen av alt det andre de har vært gjennom det siste året. Mange har brukt mye tid og krefter på å bli en del av lokalsamfunnet, og har omsider funnet seg godt til rette, sier han.

– Skilte seg litt ut

I forhold til mange andre asylsøkere, hadde Shiwan tilsynelatende et godt utgangspunkt for å begynne på nytt. Han var utdannet oversetter og veldig flink i engelsk. Han ville ikke hatt noe problem med å gjøre seg forstått.

Om det var tanken på å flytte som gjorde at Shiwan til slutt valgte å ta sitt eget liv, vil forbli et ubesvart spørsmål.

Ifølge vennene har Shiwan alltid skilt seg litt ut fra resten av gjengen. Han trakk seg ofte tilbake og tilbrakte mye tid alene på rommet sitt. Når han kom ut, var det som regel for å ta en røyk på terrassen.

– Men ingen av oss kunne forestille oss at Shiwan kunne gjøre noe sånt, sier en av vennene.

I dagene etter hendelsen blir koppen med sigarettsneiper som står igjen på terrassen, en vond påminnelse om vennen som så brått ble borte.

Blank statistikk

Hvor mange asylsøkere som har valgt å avslutte livet i Norge, er uvisst.

Hvert år tar omtrent 530 nordmenn livet sitt. Statistikken for asylsøkere er imidlertid helt blank. Norske mottak har ikke plikt til å rapportere hverken selvmord eller selvmordsforsøk.

Styremedlem i Refugees Welcome to Norway, Linn Herland Landro, sier det gjøres i Sverige og mener at Norge bør gjøre det samme.

– Vi må begynne å anerkjenne asylsøkere som en spesielt sårbar gruppe. Det er grunn til å se på dem som en egen kategori, sier hun.

Landro får tilbakemeldinger fra underorganisasjoner over hele landet. Ifølge henne er det mange asylsøkere som sliter med selvmordstanker.

Mange som sliter psykisk

Forskningsleder på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Arnfinn J. Andersen, sier at de sitter på flere studier som viser at veldig mange asylsøkere sliter psykisk.

– 45 prosent har symptomer på depresjon og angst. Rundt 18 prosent rapporterer at de har symptomer som tilsvarer en posttraumatisk stresslidelse, sier han.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kjennetegnes blant annet av unngåelsesadferd, som betyr å prøve å unngå tanker, steder eller personer som minner om traumatiske hendelser. PTSD gjør også at man stadig er på vakt og kan blir irritabel og sint. Noen isolerer seg.

Ifølge Andersen er det mulig å avdekke slike lidelser. For å få det til, mener han det er nødvendig med mer systematisk oppfølging.

– Alle som kommer som flyktninger til Norge, har krav på helsehjelp, men vi har ingen nasjonal plan for hvordan vi skal følge opp denne gruppen. Med tanke på det vi allerede vet, mener jeg det er viktig å jobbe videre med dette, sier han.

Ønsker tidlig kartlegging av spesielt sårbare

Generalsekretær i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), Ann-Magrit Austenå, ønsker at asylsøkeres helse skal kartlegges allerede ved ankomst til Norge.

Austenå mener mangel på kartlegging gjør at viktig informasjon om den enkelte asylsøker går tapt.

– Dette er informasjon som bør følge asylsøkeren til mottaket, slik at helsetjenesten i den aktuelle kommunen kan følge opp, sier Austenå.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Lisbeth Normann, sier at departementet ikke anbefaler en tidlig helsesjekk for alle asylsøkere.

– En grunn til det er at mange av dem er engstelige og slitne når de ankommer, men klarer seg fint etter hvert. Mange har heller ikke tillit til offentlige tjenester og trenger tid til å etablere et godt forhold til mottakerlandet, sier hun.

Ifølge henne anbefaler Helsedirektoratet at asylsøkere får tilbud om helsesjekk innen tre måneder. Hun sier at dette ble gjort i fjor høst og vinter.

På spørsmål om det finnes noe system for å avdekke asylsøkere som trenger ekstra hjelp, svarer Normann at ansatte i asylmottak må ha kompetanse til å fange opp personer med psykiske helseutfordringer, slik at de som trenger hjelp, får det.

Siste farvel

Når Shiwans kiste skal senkes i jorden, har mellom 60 og 70 mennesker samlet seg i en halvsirkel rundt graven. Det er syrere, irakere og et titalls nordmenn. Slektninger, venner og bekjente trøster hverandre.

Begravelsen filmes og sendes direkte på Facebook, slik at de som kjente Shiwan kan ta del i det hele. Et foreldrepar har mistet en sønn. Ni søsken har mistet en bror. Fire fettere i Norge, har blitt til tre.

Shiwan Abdul Alkader (37) ble lagt til hvile på Oddernes gravlund i Kristiansand den 17. november 2016.