– Vi kan ikke akseptere så mange selvmord

– Han var tjue år, straks ferdig med lærlingeperioden sin og hadde planlagt å gå inn i militæret til høsten. Så, som lyn fra klar himmel, tok han livet av seg ei helg vi var borte, sier Einar Johan Jakobsen fra Inderøy i Nord-Trøndelag.

Foreldrene fikk ingen forvarsel og ingen forklaring på hvorfor sønnen Vetle tok selvmord en vårdag for 11 år siden. For pappa Einar er det fortsatt en gåte hvorfor sønnen valgte å gjøre slutt på livet sitt.

– Han så fremover. Fjorten dager tidligere var vi på fotballkamp på Lerkendal. Vi snakket om Volvoen hans som brukte så vanvittig mye bensin, og han sa "nå skal jeg kjøpe meg en Golf".

Femte vanligste dødsårsak

Gjennomsnittlig 530 mennesker tar selvmord i Norge hvert år, noe som gjør det til den femte vanligste dødsårsaken i landet. De som velger å ta livet sitt i trafikken er ikke med i denne statistikken.

Selvmordstallene har vært stabilt høye det siste tiåret. Dagens regjering lanserte i 2014 en tiltaksplan for å forebygge selvmord. Det jobbes også med tiltak innen psykisk helsevern.

– Vi har hatt handlingsplaner de siste tjue-tretti årene, men ingenting har skjedd, mener Einar Johan Jakobsen, fylkesleder i organisasjonen LEVE, som jobber for å sikre omsorg og støtte til etterlatte etter selvmord.

Han mener politikerne ikke gjør nok for å få tallene ned.

– Det forbauser meg at vi aksepterer at vi ligger på mellom fem hundre og seks hundre selvmord i året. Jeg har ikke sett noe rundt meg som jeg kan kjenne igjen som tiltak fra handlingsplaner jeg vet om.

• Lørdag 10. september er Verdensdagen for selvmordsforebygging. I Norge er LEVE nasjonal arrangør.

Høie: – Problemet har vært neglisjert

– Dette er et stort antall og et stort samfunnsproblem og det har i altfor lang tid vært neglisjert, sier helseminister Bent Høie (H).

Han er enig i at politikerne har gjort for lite når det gjelder selvmord.

– Det tok altfor lang tid før man tok dette på et tilstrekkelig alvor nasjonalt. Det er en av grunnene til at jeg har engasjert meg i dette over flere år og fått på plass denne handlingsplanen.

Men Høie kan ennå ikke si om tiltaksplanen vil fungere.

– Det er litt tidlig å si. Nå skjer utbyggingen av tilbudet konkret i kommunene. Det ansettes flere psykologer, bygges ut lavterskeltilbud i skoler og helsetjenesten og det er utviklet et kurs i selvmordsrisiko. Vi er overbeviste om at når planen er gjennomført, tilbudet bygget ut og holdningene i samfunnet endret, vil vi oppnå resultater.

LES: Komikeren som valgte å dø

– Må bli enklere å oppsøke hjelp

En av fire nordmenn opplever en depresjon i løpet av livet, og halvparten av oss har hatt selvmordstanker. Forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging, Fredrik Walby, mener flere må tørre å oppsøke lege eller psykolog hvis man sliter psykisk.

– Det er ingen tvil om at det har blitt mye mer åpenhet de siste par tiårene, men jeg tror vi fremdeles har et godt stykke å gå - både for å kunne snakke mer om det og ikke minst for å kunne søke profesjonell hjelp når det trengs.

– Alvorlige selvmordstanker er et symptom på at man er i en krise, og da er det viktig at man tenker man må skaffe hjelp. Det samme gjelder for pårørende eller bekjente, sier Walby.

En av de som ønsker å hjelpe er fastlege Kristin Stokke. Hun opplever ofte at pasienter kommer til henne med psykiske plager.

– Det skjer flere ganger i uka, så det er et utbredt problem og en utfordring i hverdagen.

Stokke mener samfunnet krever mye av den enkelte.

– Det er så mange arenaer man skal strekke til på. For mange kan det bli for mye, man legger press på seg selv og så kjenner man at det begynner å butte før man til slutt møter veggen. Det kan ofte arte seg som en depresjonsliknende tilstand.

Vil ikke sykeliggjøre

Ifølge fastlegen går mange for lenge før de oppsøker hjelp.

– Jeg tror mange presser grensene for lenge. Mange som møter veggen og får en depresjon har ikke opplevd det før. Dermed kjenner ofte de ikke signalene før det er for sent.

Selv ser hun godt på pasienter hun har fulgt over lengre tid om noe ikke er greit.

– Da må man begynne å spørre hvor skoen trykker.

Stokke sier hun ofte opplever det som en oppgave å ikke sykeliggjøre.

– En depresjon trenger ikke være en klinisk depresjon; man kan være sliten og behøve en time-out. Min erfaring er at det er lettere å komme seg videre hvis man ikke gis en diagnose og behandles med tabletter og kanskje psykiatri.

– Vi tenker for mye psykiatri og for lite samfunn

For Einar Johan Jakobsen og familien var det imidlertid ingen indikasjoner på at noe var galt med Vetle i forkant av selvmordet. Han beskriver sønnen som glad i både familien og vennene sine.

– Ingen skjønte bæra, verken vi i familien eller venneflokken hans. Det gjør vi ikke den dag i dag.

I likhet med fastlegen, stiller Jakobsen spørsmålet om vi tenker for mye psykiatri og for lite samfunn og struktur når temaet er selvmord.

– Mette Lyberg Rasmussen, som kan mest om gutter og selvmord, stiller spørsmålet om hvorfor mennesker uten psykisk sykdom tar livet av seg. Bør vi begynne å se på hvilke tiltak vi kan gjøre for at gruppene i risikoområdet kan styrke seg selv?

SE VIDEO: Rapperen Felas bror tok sitt eget liv

Lærer å vurdere selvmordsrisiko

Helseminister Høie sier mange som tar selvmord har oppsøkt fastlegen i månedene forut. NRK har sett nærmere på ett av tiltakene i statsrådens handlingsplan for å forebygge selvmord, nemlig e-læringskurset som skal gjøre fastleger, psykologer og studenter flinkere til å vurdere selvmordsrisiko.

Det er Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging som har ansvar for e-læringskurset, som ikke er obligatorisk.

– Det er helt avgjørende at man har opplæring i selvmordsrisikovurdering når man jobber i primærhelsetjenesten. Kurset er en måte å gjøre det lettere tilgjengelig på, sier psykologspesialist ved senteret, Erlend Mork.

Per 31.12. 2015 var det 4.585 fastleger i Norge og i overkant av 300 kommunepsykologer. På ni måneder har omtrent 13 prosent av disse tatt kurset, som tar mellom to og tre timer.

– Mange fastleger sitter jo med disse vurderingene daglig og noen har tatt opplæring på annet vis, men vi jobber for å gjøre kurset mer tilgjengelig - blant annet ved å integrere det i leger og psykologers etter- og videreutdanning, sier Mork.

– Har alltid faren for selvmord i bakhodet

Fastlege Kristin Stokke er en av de hittil omlag 700 som har tatt kurset. Hun sier mye var kjent for henne men at det var en nyttig repetisjon.

– Vi kan sikkert bli flinkere på dette også, men personlig har jeg det alltid i bakhodet. Den store skrekken er å sende hjem en syk pasient og at det får en følge som for eksempel selvmord.

Stokke forteller at flere av hennes kollegaer sier de ikke har fått eposten om dette kurset, og sier det hadde kanskje vært lurt med en oppfølgingsmail for å sikre at alle får den.

Ifølge Erlend Mork i Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har de prøvd å annonsere kurset i de kanaler som psykologer og leger bruker.

– Kurset kan tas uten at de må reise eller ta fri fra jobb, så det er enkelt for dem å tilegne seg denne kunnskapen. Men det aller viktigste er å bygge ut helsetjenestene i kommunene. Vi har øremerket midler til flere psykologer samt bygget ut skolehelse- og helsesøstertjenesten, sier Bent Høie.

– Forebyggingsarbeidet er for personavhengig

Einar Johan Jakobsen er altså både pårørende og leder i foreningen LEVE.

– Vi er en organisasjon som frem til i vår skulle ivareta etterlatte etter selvmord. Forebyggende arbeid har ikke ligget i vårt mandat. Men på vårt siste landsmøte ble det vedtatt at vi skal jobbe mye mer aktivt med forebygging.

Han sier det er ett område hans medlemmer er fornøyde med når det gjelder forebygging.

– Men dette er ikke en nasjonal satsing, dette er Nord-Trøndelag fylkeskommunes satsing i videregående skole. Den har vi applaudert. Vi er imponert over skolehelsetjenesten og fylkeskommunen som har brutt en del både byråkratiske og mentale barrierer.

Jakobsen er ikke like imponert over kommunenes respons på Helsedirektoratets handlingsplaner.

– Tilbakemeldingene fra våre medlemmer tyder på at dette er veldig personavhengig. Er det en person i psykiatritjenesten i en kommune som er opptatt av temaet selvmord, skjer det mye. I mange andre kommuner skjer det ingenting.

Flere trenger kunnskap

En av tilbakemeldingene Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging får på e-læringskurset er at det er nyttig å bli minnet på når man kan spørre om selvmordsrisiko.

– Det er fort å glemme dette når noen kommer med smertetilstander, alvorlig fysisk sykdom eller angst. Da er det vesentlig å spørre om personen har tanker om å ikke leve lenger, sier Erlend Mork.

Kurset gir også redskaper til å skape en god ramme rundt oppfølgingen fra primærhelsetjenesten; hvordan jobbe med klienten om mestring av selvmordstanker og hvordan søke hjelp.

– Leger og psykologer har viktige roller i primærhelsetjenesten og skal gjøre den typen risikovurderinger dette kurset er laget for, men det er også mange andre i førstelinjen som møter personer i krise og som trenger å kunne kartlegge dette og henvise videre.

Mork understreker at selv om opplæring i selvmordsrisikovurdering er avgjørende, er det viktig at det ikke står alene.

– Det å jobbe med folkeopplysning, opp mot skolehelsetjenesten og frivillig sektor er helt avgjørende.

LES: Mistet mor og bror i selvmord

Indisk forsker sjokkert over norske tall

– Vi har alle en psykisk helse, og vi må bygge ned tersklene i samfunnet for å oppsøke hjelp for våre utfordringer. Da må den hjelpen være tilgjengelig. Samtidig må vi bygge ned fordommer knyttet til psykisk helse, slik at en ikke er redd for å søke hjelp ved behov, sier helseminister Bent Høye.

Einar Johan Jakobsen mener selvmord burde vært debattert oftere.

– Jeg skjønner at det ikke er et vinnertema, for det rører ved alt fra tabuer til ditt eget selvbilde, men selv om det er vanskelig bør vi gjøre det på en ordentlig måte. Det er tross alt mer enn femhundre mennesker som tar livet sitt hvert år.

Han forteller om en forsker han møtte som var oppvokst i Bombay, og som fikk sjokk da hun kom til velferdssamfunnet Norge og oppdaget hvor mange, særlig unge, som velger å ta sitt eget liv.

– Hun hadde aldri hørt om dette der hun vokste opp, selv om de levde fra hånd til munn og knapt nok det. Det er et eller annet her som vi ikke ser. Kanskje vi ikke vil se det?