Forsker på trening av korttidsminne

Forskere undersøker nå hvordan det er mulig å trene korttidsminne. 70 eldre med milde hukommelsesvansker og 70 hukommelsesfriske deltar i et prosjekt ved Sørlandet sykehus.

Oddbjørn Olsen ser ferja Kolbjørn komme

Oddbjørn Olsen har god hukommelse, og har vært med i kontrollgruppa i forskningsprosjektet om trening av hukommelsen.

Foto: Leif Dalen / NRK

Han ble med i hukommelses-prosjektet for å lære mer om sin egen hjerne.

Oddbjørn Olsen

Oddbjørn Olsen er pensjonist, men tar regelmessige vakter på ferja Kolbjørn.

Foto: Leif Dalen / NRK

Oddbjørn Olsen (71) ble pensjonist som 60-åring etter å ha jobbet i Kystverket. Nå tar han en og annen vakt på ferja Kolbjørn, og det gir stor trivsel.

Olsen har ikke hatt problemer med hukommelsen, men har vært med i en såkalt kontrollgruppe med friske folk som skal sammenlignes med et utvalg eldre med hukommelsessvikt.

Marianne Møretrø Flak

Marianne Møretrø Flak er forsker og psykologspesialist ved Sørlandet sykehus.

Foto: Gjermund Håkonseth / NRK

Olsen er blitt testet av Marianne Møretrø Flak som er nevropsykolog ved Sørlandet sykehus Arendal og skal ta doktorgrad på temaet ved NTNU. Hun er én av fem forskere som arbeider med prosjektet. De er alle med i Arendal CNS, som er en tverrfaglig gruppe som forsker innen feltet nevrovitenskap.

Strukturert treningsprogram

Utgangspunktet var å finne ut om det er mulig å trene den delen av hukommelsen som er viktig for å huske ting i dagliglivet.

70 personer mellom 55 og 87 år med diagnosen mild kognitiv svikt (MCI) deltar i prosjektet. De har problemer med å huske, og det finnes ingen behandling å tilby for denne tilstanden.

– Studiet går ut på å finne ut om et intensivt, strukturert treningsprogram for korttidsminnet, gjennomført på egen PC, kan virke positivt på hukommelsen til pasienter som har fått påvist hukommelsesvansker, sier Flak.

Hypotesen er at det er mulig, og bygger på forskning på såkalt nevroplastisitet, inkludert hjernens evne til å lære nytt og tilpasse seg.

Undersøkelsene

MR-bilde av hjerne

MR-bilde av hjerne. Radiolog: Haakon Ramsland Hol.

Foto: Sørlandet sykehus
MR-bilde av hjerne

MR-bilde av hjerne. Radiolog: Haakon Ramsland Hol.

Foto: Sørlandet sykehus
MR-bilde av hjerne

MR-bilde av hjerne. Radiolog: Haakon Ramsland Hol.

Foto: Sørlandet sykehus

Pasientene undersøkes med nevropsykologiske tester, og det tas bilder av hjernen før treningsprogrammet starter. Deltakerne sammenlignes med en hukommelsesfrisk kontrollgruppe, matchet på kjønn, alder og sosioøkonomisk status.

– Dette er folk som ikke glemmer. Alle glemmer litt, men de som deltar i kontrollgruppa, er folk som ikke glemmer så mye at legen er bekymret, sier Flak.

Av dem med hukommelsesvansker, deltar noen med et «ekte» treningsprogram, mens andre deltar i en placebogruppe med «annet» treningsprogram.

– Her ønsker vi først og fremst å se om det er målbar effekt av trening, og om det er forskjell mellom gruppene, sier Flak.

– Spennende tester

Oddbjørn Olsen synes det var interessant å bli testet.

– Det var alt fra spørsmål om allmennkunnskap til praktiske oppgaver med klosser og figurer. De undersøkte hvor godt jeg husket ulike figurer, og noen oppgaver minnet om IQ-tester.

To ganger ble det tatt MR-bilder av hjernen, og bildene ble evaluert.

– Det var spennende å få en så grundig undersøkelse av mitt gamle hode! Resultatet var oppløftende både for meg og mine pårørende: Jeg fungerer utmerket, og blir trolig ikke dement.

– Hjernetrim

Marianne M. Flak sier at undersøkelsen av kontrollgruppen på en måte er hjernetrim, det også.

– Det har ikke krevd forhåndskunnskaper eller forberedelser. Fokus har vært å måle nevropsykologiske funksjoner, inkludert innlæring, hukommelse, tempo og problemløsning.

I tillegg er det tatt MR-bilder av hjernen til 53 av kontrollgruppedeltakerne.

– Tilrettelegging

Forskningen som nå er i sluttfasen ved Sørlandet sykehus, kan få betydning siden det ikke finnes noen behandling for mennesker med hukommelsesproblemer.

– For 10–15 år siden slo man seg nok mer til ro med at hukommelsen var blitt dårlig. Det bare var slik.

– I dag tror vi mer på at hjernen kan omstille seg og utvikle seg selv om det er sykdom på gang. Men vi må forske på om det faktisk er slik. Hvis slik trening virker, kan vi eventuelt lage et behandlingstilbud på sykehusene og på sykehjemmene.

– Så langt ser det ut til at kognitiv trening virker på friske eldre, men det finnes få studier av god kvalitet på pasienter med hukommelsesvansker, sier Flak.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

17678843 Senior Woman in a Nursing Home

– Det farligste for hjernefunksjon er å sette seg til i en stol og bli passiv – uansett alder, sier Marianne M. Flak. (Illustrasjonsfoto).

Foto: Frank May / NTB scanpix

Mange «super-eldre»

Marianne Møretrø Flak har også en positiv melding til folk som kommer opp i alder. Funn fra den såkalte kontrollgruppen viser nemlig at svært mange eldre har en hukommelse som fungerer meget bra.

– I kontrollgruppa ser vi at det finnes mennesker i alderen 70–85 som har hukommelse på linje med dem som er 30 år yngre. Det vises i resultatene deres på nevropsykologiske tester. Slike mennesker blir av noen forskere kalt «super-agers», eller «super-aldrere».

De kjennetegnes ved god hukommelse i tillegg til at de beholder en rekke andre kognitive funksjoner intakt langt inne i aldringen. De blir ikke så svekket som mange gjør i et vanlig aldringsløp.

– Når folk får hukommelsesvansker som skaper trøbbel i hverdagen, skyldes det som oftest sykdom og ikke ordinær svekkelse ved aldring. Men det er viktig å huske at den vanligste demenstypen, som er Alzheimers sykdom, tross alt er en sykdom og ikke en del av et vanlig aldringsløp.

Det er også viktig å huske på at mange eldre ikke blir syke. 70 prosent av alle 85-åringer er tross alt ikke demente. Dette er det viktig å ta med seg, sier Flak.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

uke11 viten RETNING 01.jpg F/col MRI mid-sagittsal scan of normal brain

Farget bilde av en normal hjerne.

Foto: Scanpix / NTB Tema

Normalt å glemme noe

– Men, er det ikke normalt å få dårligere hukommelse med økt alder?

– Det er normalt å for eksempel lete etter ord, eller å glemme hvor man har lagt ting når man blir eldre. Men, hvis du plutselig står med bilnøkkelen i hånden og ikke vet hva den skal brukes til, eller ikke husker hva du gjorde i går, så kan det være et varsel. Hvis glemmingen gir stadige problemer i hverdagen, kan det skyldes sykdom.

Yrkesaktive folk helt ned i begynnelsen av 50-årene, kan få hukommelsessvikt, men det er sjelden. Flak forteller at noen merker at det blir vanskelig å gjøre to ting på en gang.

– Det blir vanskelig å ta imot beskjeder mens de holder på med noe annet. De har problemer med å holde tråden i samtaler, og det blir vanskelig å planlegge og organisere jobbhverdagen.

Noen sier ifra, og får tilrettelegging på jobben, mens andre bruker krefter på å holde det skjult. Noen arbeidsgivere tilrettelegger. Andre har ikke forståelse for hukommelsesvansker.

– Ser på arbeidet som hjernetrim

Oddbjørn Olsen sier at han ikke husker like godt som da han var ung.

– Jeg ser dårligere og hører dårligere, og hukommelsen var bedre tidligere. Men jeg ser ingen dramatikk i dette. Jeg gruer meg ikke til å bli eldre, og skal i hvert fall ikke gå rundt og beklage meg over at jeg husker litt dårligere enn før.

Han ser ekstravaktene på ferja Kolbjørn som en slags trening av hjernen.

– Det holder meg oppe og gjør meg våken. Jeg er nysgjerrig på ny teknologi og bruker nettbrett til å planlegge og bestille reiser. Det har ikke vært mange demente i familien, så jeg har ikke fryktet å bli rammet av det. Men det var godt å høre fra ekspertene at hjernen min er i fin form!

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Oddbjørn Olsen

Å være aktiv og ta nye utfordringer er en god strategi for å bevare en god hukommelse. Oddbjørn Olsen er en av dem forskerne kaller 'super-agers'.

Foto: Leif Dalen / NRK

– God strategi

Marianne Møretrø Flak synes Oddbjørn Olsen har valgt en god strategi ved å være aktiv.

– Noen er uheldige og får en sykdom som gjør at hjernen svekkes. Ved Alzheimers sykdom ødelegges hjernecellene. Men selv der går det an å skape kontaktpunkter mellom de bevarte hjernecellene. Det er verdt å trene eller lære noe nytt uansett.

Treningene skal være passe vanskelig. Den bør utfordre og økes i intensitet. Det bør legges et visst press på læringsevne for å gi effekt, akkurat som en muskel må utsettes for en viss belastning for å bli sterke.

Flak sier det derfor er lurt å gjøre nye ting som utfordrer og koster litt.

– Det farligste for hjernefunksjon er å sette seg til i en stol og bli passiv – uansett alder.

– Bør folk lære seg ny teknologi?

– Ja, gjerne det. I hvert fall så lenge man ikke hater det intenst – da kan man heller lære seg andre nye ting. Det viktige er at det man gjør, har et element av utfordring og «nyhet». Vi tror dette må til for å få effekt.

Vente på resultatene

Forskerne ved Sørlandet sykehus holder nå på å bearbeide resultatene fra prosjektet med testing og hukommelsestrening av eldre.

En tverrfaglig gruppe på fem personer har forsket siden 2013. Marianne M. Flak og radiolog Haakon Ramsland Hol skal ta doktorgrad på emnet. Resultatene skal analyseres i første halvår av 2017, og disputasene er planlagt i 2018.

– Da får vi vite mer om det går an å trene hukommelsen som en muskel. Og om et treningsopplegg kan hjelpe mennesker som har fått diagnosen mild kognitiv svikt, sier forsker Marianne Møretrø Flak.