Vi har et område i hjernen som heter hippocampus. Her ligger blant annet hukommelsen vår. Den er kjekk å ha. Men av og til fungerer den ikke som den skal.
For i løpet av et år opplever omtrent 300 nordmenn det man kaller forbigående hukommelsestap. På fagspråket kalles tilstanden transitorisk global amnesi. Alt går i svart, og det tar flere timer før minnene kommer tilbake.
Men hittil har det vært vanskelig å finne den riktige diagnosen for disse pasientene. Hjernen har nemlig ofte sett normal ut på undersøkelser i etterkant.
Nå kan det derimot være håp for å finne svar.
En helt spesiell MR-maskin, til svimlende 98 millioner kroner, kan hjelpe til å løse både dette, samt flere mysterier.
Den kan nemlig se hjernen tydeligere og mer detaljert enn noen gang.
Følte seg rar i hodet
Per Kristian Langøy hadde nylig kommet hjem fra jobb. Han følte seg både sliten og rar. Etter en tur på toalettet går ting i svart.
Da husker han plutselig ingenting.
– Jeg tror jeg fikk sagt fra til henne hjemme om at nå skjer det noe rart. Jeg husker ikke middagen i forkant, og jeg skal ha repetert meg selv mye, sier Langøy til NRK.
Både han og kona jobber på sykehus, og de ringte kjapt legevakten. Hjerneslag var det første som slo dem.
Men det skulle vise seg å ikke være tilfellet.
Sydenturen ble borte
Langøy ble så sendt til sykehus, hvor han lå et døgn til observasjon. Etter noen timer kom hukommelsen tilbake.
Han forklarer at det var mer eller mindre en hel måned med minner som forsvant i løpet av denne perioden.
– Vi hadde vært i Syden en til to uker før dette skjedde, og det husket jeg ingenting av.
Han husker (naturlig nok) heller ikke hvordan det var å miste hukommelsen.
– Nå går det veldig bra. Det var nok de nærmeste som hadde det verst.
– Det skjer helt akutt
Thanh P. Doan er nevrolog ved St. Olavs hospital og hjerneforsker ved NTNU. Sammen med kolleger har han gjennomført en ny studie, hvor Langøy har deltatt.
– Dette er et syndrom som det er lite forsket på. Man mister korttidshukommelsen uten å vite årsaken. Og det skjer helt akutt.
Det er et interessant syndrom, siden man blir frisk helt av seg selv, sier nevrologen.
Årlig opplever rundt 300 personer i Norge dette. De fleste er i 60-årene og betegnes som friske.
Men mange av de som opplever at korttidshukommelsen forsvinner, får ikke svar på hva som har skjedd.
– Det kan være utfordrende å stille en sikker diagnose, sier Doan.
For vanlige MR-maskiner fanger ikke bestandig opp endringene som skjer inne i hippocampus, forklarer han videre.
Men ved hjelp av den nye MR-maskinen har de nå klart å bekrefte mange flere tilfeller enn tidligere.
Thanh P. Doan håper den nye MR-maskinen også vil avdekke nye ting om sykdommer som Alzheimer og epilepsi.
Foto: Jøte Toftaker / NRK
Doblet antallet diagnoser
Tretten pasienter med forbigående hukommelsestap har deltatt i den nye forskningen.
Pasientene ble undersøkt mellom 13 og 23 timer etter at hukommelsen forsvant.
Med den nye maskinen kunne de gi langt flere en eksakt diagnose. Den viste forandringer i hjernen hos mer enn det dobbelte av pasientene, sammenlignet med tidligere forsøk.
– Med den nye maskinen ser vi hukommelsessenteret i hjernen mer detaljert. Det sier Runa Geirmundsdatter Unsgård. Hun er radiolog ved St. Olavs Hospital og doktorgradsstipendiat ved NTNU.
Dette betyr også at behandlingen kan bli bedre, og ikke minst korrekt.
– Det er betryggende for folk å få en bekreftelse på at dette ikke er farlig, sier Thanh P. Doan.
Erik Magnus Berntsen og Runa Geirmundsdatter Unsgård er radiologer ved St. Olavs hospital, samt forfattere av studien.
Foto: Jøte Toftaker / NRKSex, hagearbeid og bryllupstaler
Som Per Kristian Langøy forklarte, er det ikke mye man husker fra en slik hendelse. Men hos mange sitter likevel skrekken i. Kan det skje igjen? Og hvorfor skjedde det meg?
Og akkurat dette har også legene hatt vansker med å forstå. For noen triggere kjenner man til – og de varierer en del, kan man trygt si.
Kjente triggere er: sex, kuldesjokk, konflikter, bryllupstale (følelser i høyspenn), eller at man blir litt vel ivrig i hagearbeidet ...
Men felles for de aller fleste er en eller annen form for psykisk eller fysisk påkjenning.
Nå håper forskerne at den nye MR-maskinen skal kunne gi bedre svar på alle disse spørsmålene. Og at den også kan bidra til å løse andre medisinske gåter.
Blant sykdommer som epilepsi og Alzheimer.
– I Norge har vi stor kompetanse på hippocampus og forskning på dette området. Nå er tanken å bygge nye translasjonelle forskningsprosjekter ut fra denne artikkelen, sier nevrologen i Trondheim.
