NRK Meny
Normal

Hva er hukommelse?

Hukommelsen er nødvendig for at vi skal overleve og fungere som mennesker. Uten hukommelse hadde vi verken vært i stand til å kjenne igjen menneskene rundt oss, eller utføre de enkleste dagligdagse gjøremål.

Nerveceller i hippocampus (område i hjernen som antakelig spiller en rolle for læring og hukommelse)
Foto: AFP

Hva skjer med hjernen når minner lagres? Hør intervju med neurobiolog og hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, John Storm Mathisen:

LYD: Slik virker hukommelsen

Det er hukommelsen som gjør det mulig å lære nye ting, og å dra nytte av tidligere erfaringer. Uten hukommelse hadde vi ikke en gang hatt et bevisst forhold til vår egen identitet. Den er også viktig for at vi skal kunne ta vare på oss selv, og unngå farer.

Hjernen er som et arkiv

Tankefull

Hjernen sorterer det vi husker.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Hjernen vår kan sammenlignes med en database. Her lagres informasjon av alle slag; lukter, lyder, opplevelser , faktakunnskap, erfaringer og innlærte handlinger.Kontinuerlig mottar vi slik informasjon. En del av denne er vi oss bevisst at vi bruker, slik som faktakunnskap og erfaringer (eksplisitt hukommelse). Mens andre handlinger utfører vi på ren rutine, uten at vi egentlig tenker over det, for eksempel å lese, eller å skrive (implisitt hukommelse). Noe husker vi bare et par sekunder (kortidshukommelse), mens andre ting blir lagret i årevis (langtidshukommelse).

Vi har ulike typer hukommelse

Arbeidsminne:

Elev og lærer (Illustrasjonsfoto)

Kortidsminnet jobber uavlatelig.

Foto: Stanislav Popov

Dette er den umiddelbare hukommelsen, med informasjon fra de siste sekundene. Den kalles også kortidshukommelse. Det er denne hukommelsen vi bruker når vi for eksempel leser en oppskrift, og bare trenger å vite i neste øyeblikk hvor mye mel vi skal ha deigen. Det er også arbeidsminnet vi bruker når vi deltar i en samtale, og bruker det vi nettopp har hørt til å føre praten videre.

Episodisk minne:

Når vi husker en bestemt hendelse og kan skille denne i fra andre lignende episoder. Dette er selvbiografiske minner og opplevelser vi har hatt, slik som episoder fra barndom, ungdom og voksenliv. Når vi først har fremkalt et slikt minne, og begynner å tenke spesifikt på det, dukker det gjerne etter hvert opp flere detaljer rundt hendelsen. Siden episodiske minner i så stor grad bygger på våre egne opplevelser og erfaringer, er de også i stor grad med på å påvirke oppfatningen av hvem jeg er, i forhold til meg selv og omverdenen.

Semantisk minne:

Skolebøker

Husker du byene i Belgia?

Foto: Nyhetsspiller / Scanpix

Dette er kunnskapsminnet vårt, her lagrer vi det vi har lært gjennom skole og studier, og mer rene faktakunnskaper. Det er det semantiske minnet som gjør at vi husker gangetabellene, bokstavenes betydning, slaget på Stiklestad, og at London er hovedstaden England. Jo mer vi har gruppert og systematisert denne kunnskapen, jo lettere er den å huske. Eksempler på slike grupperinger kan være tall, bokstaver, land, språk, dyr og fugler.

Prosedyreminne:

Denne typen minne tar vi i bruk for utføre arbeidsoppgaver som å lage mat, logge på datamaskinen, handle på butikken osv. Ofte er dette arbeidsoppgaver vi gjør nesten automatisk, eller på ren rutine. Uten prosedyreminne hadde vi ikke husket hvordan vi skulle utført slike handlinger, selv om vi har gjort dem utallige ganger før.

Persepsjonsminne:

Boller

Vi har lett for å huske lukter.

Foto: Mari Hvamb / NRK

Via sansene våre syn, hørsel, berøring, lukt og smak, føres kontinuerlig en mengde informasjon til hjernen. Ved hjelp av hukommelsen blir signalene tolket. Med det samme vi kommer inn døra, vet vi at den liflige duften fra kjøkkenet betyr nybakte boller. Uten at vi egentlig tenker over det, kjenner vi igjen bjellen til isbilen, og vi vet at straks at den sviende smerten betyr at vi har brent fingrene. Persepsjonsminnet i en frisk hjerne jobber så godt som uavlatelig med å tolke omgivelsene våre.

Emosjonelt minne:

Disse minnene inneholder ofte sterkt ladede elementer, og er knyttet til følelsene våre. Det er ikke lett å glemme den første stormende forelskelsen, eller sorgen du hadde som barn da hamsteren døde. Med årene viskes kanskje de faktiske detaljene rundt hendelsen bort, men minnet om følelsen sitter igjen.

Prospektivt minne:

Planlegging

Det er viktig å planlegge.

Foto: NRK

Denne formen for hukommelse kan vi også kalle framtidsminne. Den er vår innebygde huskelapp for ting vi skal gjøre i framtida. Det prospektive minnet lar oss ikke glemme at vi skal til tannlegen i morgen. Det hjelper oss å huske at vi skal besøke tante neste lørdag, og betale regningen i tide. I det prospektive minnet lagrer vi også håp, drømmer og planer for framtida.

Kunnskapsbærer

En god hukommelse har vært viktig til alle tider. Steinaldermenneskene måtte huske hvor de beste jaktforekomstene var, og hvor de kunne finne ly for vind og vær. Vikingene lærte seg båtbyggerkunsten, og sjøveiene til kontinentet. Kunnskap det var viktig å ta vare på både for å finne fram når de reiste ut, og for å kunne vende hjem igjen. I middelalderen blomstret folkevisene, fortellertradisjonen, og ikke minst den religiøse kunnskapen, det forutsatte en god hukommelse. Den ble foredlet ved hjelp av rim, regler, fortellerteknikker og gjentakelser. Redskaper vi fortsatt bruker for å huske bedre.

Antikken

Sokrates

Sokrates ivret for å trene hukommelsen.

Foto: Wikipedia

I antikken ble det også lagt stor vekt på å lære seg teknikker for en bedre hukommelse. Talekunsten, retorikken, sto høyt i hevd. For å bli en god retoriker, var det viktig å ha redskaper for å huske det man skulle si. Man måtte derfor lære seg å memorere, og personer med god hukommelse vakte stor beundring. Så viktig var det å lære seg slike husketeknikker, at Sokrates (470-399 f.Kr.) var bekymret for at memoreringskunsten kunne gå i glemmeboken dersom det skrevne ord ble for mye brukt.

Les mer om hukommelse: mer om hukommelse

Kilder: Peter Wetterberg – Hukommelsesboken

Jo Iddon/Huw Williams – Bedre hukommelse