Ti tegn på demens

– Mamma var en veldig ressurssterk person. Nå gjør sykdommen at formen svinger veldig. Noen dager er hun helt klar, men plutselig kan hun bli helt annerledes, sier Synnøve Seljeskog til NRK.

Moren Ingegerd har diagnosen demens – som én av rundt 75.000 personer i Norge.

Synnøve og moren er med i tredje episode av «Helene sjekker inn» der programleder Helene Sandvig bor på Lørenskog sykehjem.

De første tegnene på demens kan være vanskelig å oppdage. Her er tegnene du bør være obs på:

1. Hukommelsessvikt

Dårligere hukommelse er et av de første tegnene på begynnende demens, men det er først når du får problemer med daglige gjøremål at du bør være obs.

– Noen klager på at kaffen ikke er som før, men det kan være at de har glemt hvordan de setter på trakteren på riktig måte, sier sykepleier og veileder Liv Anita Brekke ved Nasjonalforeningens Demenslinje.

2. Problemer med daglige gjøremål

Daglig bruker vi flere tekniske hjelpemidler som fjernkontroller, telefoner, nettbrett og bankterminaler. Plutselig kan det bli vanskelig.

Ifølge sykepleieren velger noen å henge opp klesvasken istedenfor å bruke tørketrommelen fordi de ikke lenger husker hvordan den fungerer.

Personer som er i jobb vil få problemer med å utføre arbeidet sitt, fordi de for eksempel glemmer møter og arbeidsoppgaver.

​3. Språkproblemer

Problemer med språket er et annet tidlig tegn på begynnende demens, og det er ofte substantivene som blir vanskelig å huske.

– Mange sier at de glemmer egennavn, men det er ikke så uvanlig. Det er først når man glemmer hva ting heter at det er bekymringsfullt. Ofte endrer språket seg veldig fordi man blir nødt til å finne andre ord, sier Brekke.

​4. Konsentrasjonsproblemer

Dårligere hukommelse gjør det vanskeligere å være oppmerksom og konsentrert. Mange med demens lar seg derfor lett distrahere, og det kan være vanskelig å følge med i en samtale, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen.

5. Problemer med tid og sted

Orienteringsevnen blir svekket når man har demens. Mange får dårligere retningssans, men også kjente steder kan oppleves som ukjente.

– Plutselig kan det bli vanskelig å orientere seg på steder hvor man tidligere har vært godt kjent. Det kan for eksempel være vanskelig å finne veien ut av en parkeringsplass du har brukt i mange år, sier Brekke.

6. Svekket dømmekraft

Flere som utvikler demens får økonomiske problemer fordi de ikke lenger forstår pengenes betydning.

– Mange har ikke lenger den samme dømmekraften når det gjelder økonomi. Noen bruker mer penger enn før, mens noen opplever også å bruke mindre, sier Brekke.

7. Feilplassering av gjenstander

Personer med demens begynner ofte å legge gjenstander på andre steder enn før. Når hukommelsen i tillegg er svekket, kan det bli vanskelig å finne igjen nøkler, lommebok og mobil.

– Plutselig finner du lommeboka i kjøleskapet, fordi du la den der sammen med matvarene da du kom fra butikken, forklarer sykepleieren.

8. Humørforandringer

Mange som utvikler demens går gjennom en vanskelig periode med angst, usikkerhet og depresjon fordi de ikke lenger mestrer hverdagens små og store utfordringer. Ifølge Norsk Helseinformatikk fører det ofte til at vedkommende isolerer seg.

Ifølge Brekke kan personer med demens oppleves oppfarende og sinte.

– Det er trolig et uttrykk for redsel og fortvilelse.

9. Atferdsendringer

Personer med demens endrer ofte personlighet og oppførsel. Irritabilitet og sinne forekommer hyppig. De kan for eksempel beskylde familie og venner for å ha stjålet gjenstander som de ikke klarer å finne igjen, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Mennesker som tidligere var veldig opptatt av det som skjer i familien, kan plutselig miste denne interessen. Andre taper interessen for å følge med i nyhetsbildet.

​10. Tiltaksløshet

En person som har vært initiativrik, aktiv og sosial kan trekke seg tilbake når en merker at ting ikke lenger er som før. Det er vanskelig å delta i sosiale settinger når hukommelsen og språket er blitt dårlig.

Ofte blir det vanskelig å planlegge og gjennomføre oppgaver.

– Tiltaksløsheten oppleves veldig sterkt for pårørende, sier Brekke, som daglig får telefoner fra bekymrede pårørende.

Det er ofte samboer eller ektefelle som først oppdager at noe er galt.

– Vårt råd er å snakke om det, og som pårørende er det lurt å snakke om sin egen bekymring. Ikke vær anklagende, råder Brekke.

• Les også: Venter dobling av demente til 2040 ​

​