Hopp til innhold

Antall henleggelser opprører: – Det er grusomt!

De aller fleste anmeldte familievoldssaker blir henlagt. Ansatte ved krisesentre mener flere saker må for retten.

Liss Gjertsen

Liss Gjertsen ved Orkdal og omegn krisesenter, sier at mange voldsutsatte til å begynne med ikke er så opptatt av at voldsutøveren skal straffes, men at de gjerne blir det etter hvert. De vil ikke at voldsutøveren skal kunne fortsette som før og dermed ha mulighet til å finne nye ofre.

Foto: Orkdal og omegn krisesenter

– Jeg synes det er grusomt at så mange saker blir henlagt. Å anmelde og så gå gjennom avhør og andre ting som følger med, er en stor påkjenning for voldsutsatte, sier daglig leder ved Orkdal og omegn krisesenter, Liss Gjertsen.

Hun er én av flere som har svart på spørsmål NRK har sendt ut til samtlige krisesentre i Norge.

I forbindelse med saken om «Sofia», som nylig fikk vite at saken mot hennes eksmann er henlagt, spurte vi hva ansatte ved krisesentre tenker om at de aller fleste saker som omhandler «mishandling i nære relasjoner», blir henlagt.

Hevder ektemannen mishandlet henne

«Sofia» fikk nylig vite at saken mot hennes eksmannen, er henlagt. Det samme skjedde med 69 prosent av sakene kodet som mishandling i nære relasjoner, som ble påtalebehandlet i fjor.

Foto: privat

– Som å få et nytt slag i ansiktet

Flere krisesentre har svart.

– Henleggelsesraten signaliserer at dette ikke tas på alvor som en kriminell handling, sier Renate Cecilie Iversen ved Romerike krisesenter.

– Når politiet kjører kampanjer som «Hvor lite skal du finne deg i?», og det fra politisk hold stadig oppfordres til å anmelde slike saker, må det følges opp. Norske myndigheter må prioritere slike saker høyere, sier daglig leder ved krisesenteret i Midt-Troms, Gørill Traasdahl.

Flere krisesentre gir også tilbakemelding om at det er tøft for voldsutsatte å få høre at saken er henlagt.

– Det er som å få nok et slag i ansiktet, sier virksomhetsleder ved Krise- og incestsenteret i Fredrikstad, Marie Lindèn.

Gørill Traasdahl

Gørill Traasdahl ved krisesenteret i Midt-Troms, sier at vold i nære relasjoner er et stort folkehelseproblem og at det er en klar sammenheng mellom det å bli utsatt for vold og helseproblemer som overvekt, medikamentbruk, selvmordstanker og tidlig død.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Fikk gjennomgå av samme mann

Liss Gjertsen ved Orkdal og omegn krisesenter, frykter konsekvensene.

– Dagens statistikk sier at saken vil bli henlagt uansett. Det gjør at mange ikke anmelder, sier hun.

Hun har også sett at henleggelser gjør at voldsutøvere kan fortsette som før.

– Vi har hatt kvinner som har kommet hit på grunn av én og samme mann, dog med flere års mellomrom. Den første kvinnen anmeldte mannen, men det ble ingen rettsak, sier hun.

Flere ressurser og økt kunnskap

Utfordringen med slike saker, er at det er vanskelig å bevise skyld. Som oftest er det ingen som har sett selve mishandlingen.

De aller fleste sakene blir henlagt på grunn av manglende bevis eller bevisets stilling.

Flere krisesentre mener at det som må til for å gjøre noe med dette, er mer ressurser til politiet som etterforsker sakene. Det er nødvendig for å lete etter bevis som kan holde i en rettssak.

– I slike saker er det ikke alltid mulig å finne fysiske bevis. Derfor er det nødvendig med andre etterforskningsmetoder og mer ressurser til dette, sier Lindèn ved Krise- og incestsenteret i Fredrikstad.

Flere påpeker også at kunnskapen om mishandling i nære relasjoner må økes, både i politi og rettsvesen.

Marie Lindèn

Virksomhetsleder ved Krise- og incestsenteret i Fredrikstad, Marie Lindèn, mener det fra et rettssikkerhetsperspektiv, er viktig at flere slike saker føres for retten. Hun synes også det er viktig som oppreisning for de utsatte.

Foto: privat
null
Spiller nå
Mistenkt for tyveri 01:28
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 0,53 kr
Dyrest kl. 22 1,11 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,2 kr 25 min.
  • Dusje 2,2 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,3 kr En vask
  • Varmeovn 0,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Jun 2023 – jun 2024
    + 4,9 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5,2 %