Viktorias seier

Hjemme i stua:

Viktoria Petersen (16) er lykkelig. Endelig har også hun fått seg samekofte.

Koftekanten – holbi på samisk – står ut som en sirkel rundt henne der hun snurrer rundt i stua med mamma og pappa som tilskuere. Hun er stolt. Foreldrene smiler og er glade. I mange dager har Viktoria på seg kofta fordi gleden er så ubeskrivelig sterk.

Et annet sted:

En mann på 50 år sitter og venter på kompisen en augustdag i 2018. Han kjeder seg og slår i hjel tiden på Facebook.

Overskriften i lokalavisa vekker noe i ham. Mannen leser ikke artikkelen, men ser likevel nok. Reinsdyr. Så fosser ordflommen via tastaturet. Og så send. Ut til alle der ute.

Mannens 213 ord borer seg inn i Viktoria som istapper.

– Jeg har aldri grått så mye i hele mitt liv, forteller 16-åringen fra Rognan i Nordland til NRK.

Et ord i mannens Facebook-kommentar stikker rett i hjertet:

«klovne drakten»

I det hun leser akkurat dette bestemmer hun seg. Hun vil ikke ha på seg kofta mer.

Plagget som med en gang viser verden hvem du er, blir plutselig noe som avslører at hun ikke er noe. All stoltheten, den lette og deilige gleden kveles av det hun leser. Hun er helt tom og verdiløs.

Viktoria fikk meldingen fra søsteren sin. Margrethe (20) hadde kommet over den på Avisa Nordlands Facebook-side. Hun skjermdumpet den og sendte til pappa Hans Petersen også.

«Du ser ut som en klovn»

Nok en gang skjer det.

Igjen er det en som «bi så fette provosert på disse sam jævlan» at han forteller at dem «sett rundt lavvoen med hasjpipa og funderer på kor dem skal jage ut dyran sinde for å tappe den norske stat for kronasje som e og du har jobbet hardt for, våre egne skattekroner?»

Å lese mannens Facebook-kommentar vekker vonde minner hos Margrethe.

Den dagen vi feirer Norges fødselsdag, hadde hun på seg det fineste hun har.

– Jeg var på 17. mai i fjor, og hadde på meg kofta for aller første gang på nasjonaldagen. En fyr kom opp til meg og sa: «Du ser ut som en klovn», og så flirte han meg opp i ansiktet før han gikk. Jeg dro rett hjem og gråt meg i hjel. Så gikk jeg til pappa og sa at jeg aldri vil bruke kofta igjen. Punktum. Aldri, sier 20-åringen.

Jentene sine er det første Hans Petersen tenker på da han staver seg gjennom de 213 ordene som er skrevet på nordnorsk dialekt.

Han vet at døtrene har strevd og kjempet med å finne sitt samiske jeg. Koftene er kommet på plass. Språket som færre og færre snakker, har jentene begynt å vinne tilbake.

Familien ønsker at det samiske skal være like mye verdt som det norske.

– Vi må kunne vise hvem vi er. Hvis man skal kunne leve likeverdige i dag, så kan man ikke drive på med drittslenging på sosiale medier i dag, sier Hans Petersen.

Og det var nettopp slik familien tolket Facebook-innlegget til mannen.

«Kem som stoler på samerne? Spik…Nei ingen, ikke en ærlig same.»

– Det er noe av det mest jævligste jeg har lest av samehets, sier Hans.

Han har både lest og hørt om mange lignende nettkommentarer. Mange har vært sårende. Noen har vært rettet direkte mot ham.

Men det er når samene beskrives blant annet som tilbakestående, uærlige og illeluktende, at Petersen reagerer sterkest.

– Spesielt tenker jeg på barn og unge som kanskje ikke har det tøffeste følelsesspekteret som vi voksne har. Hva vil de tenke og føle? Det kalles humor, men jeg klarte ikke å smile da jeg leste det, sier han.

Viktoria sitter ved siden av pappa.

– Jeg har tro på menneskeheten, men jeg mistet litt av denne troen da dette kom opp. Vi prøver å ta tilbake det samiske i oss selv. Når du er såpass usikker fra før av skal det ikke så mye til før du knekker sammen, sier hun.

• Hør «Tett på» podkast-episoden – Hatefulle ytringer

– Hører ikke hjemme i rettsapparatet

Teksten fra den voksne mannen fra Meløy i Nordland er blitt historisk.

Netthets som går på samer generelt, er aldri prøvd for domstolen.

21. januar i år satt søstrene Viktoria og Margrethe Petersen sammen med pappa Hans på tilhørerbenken i rettssalen i Bodø. For første gang satt dem i samme rom som den fremmede 50-åringen.

Mannen erkjenner ikke straffskyld. Flere ganger sier han at kommentaren ikke var vondt ment. Bare humor.

– I ettertid ser jeg at jeg har gått for langt, svarte han i retten.

Han forteller at han ikke har vært på Facebook siden 9. september i fjor. Slitt med søvn har han også.

– Kommer du til å legge ut noe sånt igjen, spør forsvareren hans.

– Nei. Aldri. Det er helt sikkert, svarer han.

Mannen vil ikke stille til intervju med NRK.

Forsvareren hans, advokat Tor Haug, sier det han har publisert beskyttes av ytringsfriheten.

– Man bør ikke bruke rettsapparatet til å si at dette er straffbart. Disse sakene hører ikke hjemme i rettsapparatet, sier Haug.

– Kan gi selvmordstanker

Ketil Lenert Hansen har de siste 15 årene forsket på samehets og helse ved UiT Norges Arktiske Universitet.

– Arven etter fornorskningspolitikken lever i kommentarfeltene på nett. Den holdes i live her, sier han.

Han er i gang med et nytt prosjekt som skal se på den psykiske helsen til samiske ungdom i samarbeid med Mental Helse Ungdom.

– Vi vet at samehets fører til dårligere mental- og fysisk helse. Fra forskning om diskriminering av samer vet vi at det fører til blant annet selvforakt, angst og depresjon, dårligere egenvurdert helsetilstand og høyere forekomst av hjerte/karsykdom, sier han.

Han sier støtte fra familien og lokalsamfunnet er viktig.

– Sterk personlighet og sterk samisk identitetsfølelse er noe som beskytter mot den negative effekten diskriminering har på helse, har forskningen vår vist, sier Hansen.

Elisabeth Gerhardsen (58) har i flere tiår jobbet med samiske barn og unge. Hun er psykologspesialist og jobber ved Samisk nasjonalt kompetansetjeneste (SANKS).

– Hets og netthets skjer jo ikke bare én gang. Mange forteller om en konstant anspenthet når de er i ikke-samiske miljøer. De fleste man møter er fordomsfrie, men man vet aldri når det kan komme noe negativt eller utdriting forkledd som nettopp humor. Bor du utenfor samiske kjerneområder er følelsen av å ikke ha noe fristed tung for mange, sier hun.

Noen går i en slags konstant kampmodus.

– Å stå fram som same utløser ofte et ras av spørsmål. Å måtte forsvare andre samers handlinger er også helt vanlig. Noen løser det med å trekke seg unna eller unngå å fortelle at de er samer. Og noen kvier seg til å gå med kofte, sier hun.

– Vil vise at jeg er stolt

For Viktoria Petersen var dagen i rettssalen 21. januar spesiell.

– Jeg følte en seier inne i meg. Mannen skulle jo stå der og svare for det han skrev. Derfor ble det lettere for meg å gå i kofte igjen, vise hvem jeg er, vise min tilhørighet og vise at jeg er stolt over det. Stolt av pappa som anmeldte saken, sier hun.

Den sterkeste opplevelsen hadde 16-åringen i en pause under rettssaken. Et halvt år etter at Viktoria leste Facebook-kommentaren sto hun plutselig tett opp mot 50-åringen.

– Å stå der og se ham i øynene, og bare være så nær ham gjorde vondt. Det er noe jeg ikke glemmer, forteller Viktoria.

Blikket hennes fikk mannen til å snu seg en annen vei.

Fredag i forrige uke kom dommen.

Mannen ble dømt til 18 dagers betinget fengsel. Han må betale 15 000 kr i bot.

«Retten finner flere av tiltaltes utsagn svært nedlatende, nedverdigende og krenkende overfor samer generelt», skriver tingretten.

«Utsagnene om at samene hører hjemme på vidda, at de kan dra til helvete, og omtalen av samene som «sam jævlan» er også svært nedverdigende.», mener retten.

50-åringens forsvarer Tor Haug varslet anke umiddelbart.

Viktoria og Margrethe drømmer om en ny tid hvor alle tenker seg om minst ti sekunder før de legger ut hat og hets på nett.

– Jeg mener politiet må være mer aktive på sosiale medier og se etter denne type kommentarer. Alle har et ansvar for å si ifra. Barnehager og skoler må ha mer om det samiske. Akkurat nå er det et langt skritt i riktig retning at flere vet hva som ikke er greit å skrive på nett, sier Margrethe.

For hele familien har støtten fra fjern og nær betydd mye, og et halvt år senere sitter Viktoria igjen med en annen følelse.

– Alt i alt er jeg kjempefornøyd med hele prosessen, og jeg føler at jeg har blitt en mye sterkere person psykisk. Det er helt rått at det kan skje med en person, og jeg tror nesten ikke selv på den en gang, sier hun.

Onsdag er det igjen samenes nasjonaldag. Viktoria gleder seg.

– Jeg har ennå ikke brukt kofta 6. februar. Etter rettssaken har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt den på meg. Jeg måtte dra ut søster i 18 minus for at hun skulle ta bilder av meg i kofta, sier hun.