Hopp til innhold

Høgskolen får kritikk for pengebruk

Samisk Høgskole kritiseres av Kunnskapsdepartementet for hvordan de håndterer statlige penger. – Dette er ikke nytt for oss, sier rektor.

Samisk Høgskole

Samisk høgskole i Kautokeino er i hardt vær igjen.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Kritikken kommer som følge av en stortingsmelding hvor departementet tar for seg kvalitet og strukturreform i universitets- og høgskole.

– Departementet er urolig for de administrative systemene og hvordan de håndteres ved Samisk høgskole, forklarer avdelingsdirektør Rolf L. Larsen i Universitets- og høyskoleavdelingen.

I stortingsmeldingen står det i tillegg at mindre kontroll av midler og mangel på tillit til institusjonen er noe av bakgrunnen til kritikken.

Millionprosjekt manglet dokumentasjon

Grunnlaget for kritikken er kola-prosjektet på russisk side av Sápmi.

Samisk høgskole fikk i 2009 1,2 millioner kroner av Utenriksdepartementet til et prosjekt der målet var å etablere et kompetansesenter for styrking av samisk språk på Kola-halvøya. I ettertid har de imidlertid hatt vanskeligheter med å dokumentere hva pengene ble brukt til.

– Et eksempel er det utenlandske prosjektet, Russlands-prosjektet, som Samisk Høgskole gjorde med utenriksdepartementet, der det viste seg at høgskolen hadde problemer med å håndtere det på en god nok måte, sier Larsen.

På grunn av manglende dokumentasjon av pengebruken til prosjektet har Samisk Høgskole betalt 360.000 kroner tilbake til Utenriksdepartementet, som var de som bevilget penger til prosjektet.

Jelena Porsanger

Rektor Jelena Porsanger

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Styrket administrasjonen

Rektoren ved Samisk høgskole har gjort tiltak etter kola-prosjektet for å styrke administrasjonen.

– Vi tar til oss det som står i stortingsmeldingen. Kritikken er ikke nytt for oss. Vi har forbedret oss og styrket de administrative systemene, sier Jelena Porsanger.

Det har den siste tiden vært store utskiftninger i personalet i Samisk Høgskole, og ledelsen har allerede begynt å samarbeide med Universitetet i Tromsø hva gjelder innkjøp og anskaffelse.

Rektor kan forsikre at skolen ikke skal komme i samme situasjon igjen.

– Vi har lært utrolig mye av denne saken. Vi skal ta med lærdommen og implementere det i skolesystemene, sier Porsanger.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.