NRK Meny
Normal

Samisk makt samlet

Samepolitikere fra fire land møtes hvert tredje år til konferanse om samiske rettigheter. Hvor nyttig er det – egentlig?

Sameparlamentarikerkonferanse 2011

Sametingspolitikere fra Sverige, Finland og Norge, samt Russland, er samlet til konferanse i Kirkenes. Det er tredje gang sameparlamentarikerkonferansen avholdes.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Silje Karine Muotka

NSRs Silje Karine Muotka sier at tida er knapp på sameparlamentarisk konferanse.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Vi er ett folk i fire land. Vi sier det ofte i ulike sammenhenger, men det er viktig å minne omverden og oss selv om akkurat det.

Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka fra Norske Samers Riksforbund (NSR) karakteriserer konferansen som en mulighet for samepolitikere å bli kjent med hverandre og de utfordringene som man har i hele Sápmi.

I dag ble den tredje sameparlamentarikerkonferansen i regi av Samisk parlamentarisk råd arrangert i Kirkenes.

Representanter fra det norske, finske og svenske Sametinget, samt representanter fra det russiske organet Sámi Sobbar, har i dag fått høre flere innlegg om temaer innen arktiske spørsmål og tradisjonell samisk kunnskap.

Passive politikere?

Sametingsrepresentanter fra alle land har også bedt om ordet, og fremmet ulike synspunkter. Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka mener at sameparlamentarikerne bør få anledning til å drive mer med politikk også her.

– Vi blir passive når vi samles for bare en dag. Den politiske hverdagen dreier seg som regel om forhold innen egen stat og eget Sameting. Denne konferansen er en gyllen anledning til å diskutere mer sammen med samepolitikere fra alle land.

Konferansen skal også vedta en felles, samisk erklæring lik erklæringene fra 2005 og 2008 fra sameparlamentarikerkonferansene fra henholdsvis Jokkmokk og Rovaniemi. Det er politikk, sier Muotka, men hun savner likevel muligheten til å samles i arbeidsgrupper eller workshops på forhånd.

Diskusjonene skjer i pausene, i gangene. Det er der vi snakker om drømmen om et felles Sameting. Med arbeidsgrupper kunne alle sameparlamentarikerne vært mer aktive i blant annet utformingen av erklæringen.

Knapt med tid

Egil Olli

SPR-president Egil Olli er enig i at det blir lite tid til politisk samtale under konferansen.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Det er styret i Sameparlamentarisk råd, som består av representanter fra alle Sametingene, som har arbeidet frem erklæringsutkastet som så senere skal godkjennes av hele konferansen.

Den norske sametingspresidenten og nytiltrådt leder av Samisk parlamentarisk råd er enig i at det blir lite tid til politisk dialog på en så stor og knapp konferanse.

– Det vil være vanskelig når man kommer sammen slik. Jeg er imidlertid glad for at representantene kommer med råd til styret, men skulle vi her sammen laget et felles dokument hadde vi ikke blitt ferdig med det på en dag, sier Egil Olli.

Betydningen av en erklæring

Flere har påpekt at det nordiske samarbeidet skranter . Muotka sier at før en reell likestilling mellom Sametingene er på plass, vil ikke samarbeidet kunne fungere optimalt.

– I det norske Sametinget har vi mer folk, mer penger, mer ressurser. Men jeg tror at forhandlingene om den nordisk samekonvensjonen vil gi et godt grunnlag for alle Sametingene, sier hun.

I erklæringsutkastet som senere i dag skal godkjennes av konferansen, er det blant annet fremhevet at samer er ett folk. Erklæringen uttrykker også bekymring over at nasjonale myndigheter i liten grad har iverksatt tiltak for å oppfylle FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Kanskje bør sametingspolitikere bli flinkere til å konkretisere erklæringen som for folk flest kan oppfattes som svevende, mener NSR-representanten.

– I hverdagen til folk flest betyr nok ikke en slik erklæring så veldig mye, men en felles erklæring fra alle de tre sametingene har betydning i blant annet internasjonale fora, hvor samene ofte er representert. Når noe skjer i det store samfunnet, så påvirker det også den samiske hverdagen, sier Silje Karine Muotka.

Regjeringen følger med

Statssekretær Tone Toften

Statssekretær Tone Toften har fulgt hele konferansen i dag.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Statssekretær Tone Toften i Fornyings- og administrasjonsdepartementet som har ansvar for samiske saker i den norske regjeringen, har i dag fulgt konferansen. Hun sier at konferansen er av stor betydning fordi det er en arena for samiske politikere på tvers av landegrensene å møtes og snakke sammen.

Felleserklæringen fra konferansen vil også nå departementet og statsråden.

– Vi er her å lytter, men det betyr ikke at vi signerer under på alt. Det er et viktig dokument også for oss fordi det er felles føringer som vi ser på også på nasjonalt nivå. Det er et viktig bidrag til utformingen av fremtidlig samepolitikk, sier hun.

For den norske regjeringen er det viktig å ha løpende kontakt med det samiske samfunnet, og en felles erklæring er også et viktig bidrag i arbeidet med en nordisk samekonvensjon, sier statssekretær Tone Toften.

Bråket om sameflagget

På 1970-tallet var samepolitikere opptatt av at det samiske folket skulle ha et eget sameflagg, men det ble det mye bråk av.

I 1986 ble flagget godkjent på den nordiske samekonferansen i Åre i Sverige, men før den tid hadde flagget rukket å provosere mange.

Lars-Anders Baer

Sametingsrepresentant Lars-Anders Baer fra det svenske Sametinget.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

I storsamfunnet ble det sagt at samene var ute etter å danne sin egen stat.

– I dag er sameflagget en selvfølge, det er et nasjonalt symbol. Men på 70-tallet var det nødvendig å uttale at man ville ha et samisk flagg. Det viser at det er en utvikling og at man lykkes med de samiske erklæringene, sier den svenske sametingsrepresentanten Lars-Anders Baer.

Han mener at man må betrakte sameparlamentarikerkonferansen som noe pragmatisk, noe som man trekker lærdom av etter tid.

Nødvendig å få med de unge

Han er likevel glad for at Samisk parlamentarisk råd har vedtatt noe så konkret som å etablere et felles samisk ungdomsråd .

– Skal må lykkes med et nordisk samisk samarbeid, så må man få ungdommen med. Samisk ungdom må bli kjent med hverandre fra tidlig av dersom man senere skal samarbeide.

Baer sier at det er lett at samer lever i hver sin boble, i hvert sitt samfunn.

– Men det samiske samfunnet er internasjonalt, vi lever i fire land, sier Lars-Anders Baer.