Hopp til innhold

Erklæring vedtatt

Sameparlamentarikerkonferansen har godkjent den tredje felles erklæringen om samiske spørsmål.

Erklæring fra sameparlamentarisk konferanse 2011

Kirkenes-erklæringa godtatt.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo i NSR støtter erklæringa fullt ut.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Vi i NSR støtter fullt og helt erklæringen, det er en viktig erklæring som tar for seg mange viktige temaer. Vi viser med erklæringen at samene har en felles vilje til å ta ansvar for egen fremtid på våre egne premisser, sier parlamentarisk leder Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund (NSR).

I kveld ble den tredje erklæringen vedtatt av samisk parlamentarikerkonferanse. Erklæringen fra 2005 var den aller første felleserklæringen, og er slik sett historisk. Den andre erklæringen ble vedtatt i 2008 i Rovaniemi.

Denne erklæringen følger opp mange av de samme temaene i de to foregående erklæringene. Det er nødvendig, fordi man i Sápmi fortsatt står overfor mange av de samme utfordringene som for seks år siden.

– Det er vår store utfordring, utviklingen av samiske rettighetsspørsmål går sakte. Og vi må huske på at selv om vi i Norge har kommet et stykke på veien, og oppfylt deler av det som står i erklæringen, så er ikke samene i Russland eksempelvis kommet dit, sier Egil Olli.

Også i Norge er spørsmål som for eksempel samiske barns samiskopplæring, selvbestemmelse og inntrenging i samiske områder fortsatt uløst.

Russiske samers situasjon

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli er fornøyd med erklæringen.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

I går overtok Egil Olli lederrollen av Samisk parlamentarisk råd, som arrangerer sameparlamentarisk konferanse hvert tredje år. Han er fornøyd med at styret i denne erklæringen har sett det som nødvendig å vie et eget avsnitt til samene i Russland.

I erklæringen heter det som følger:

"Konferansen bemerker med bekymring den russiske stats urfolkspolitikk og behandling av russiske samer, og krever grenseoverskridende deltakelse fra statene Norge, Sverige og Finland og at de sammen fremmer russiske sames situasjon gjennom sin utenrikspolitikk."

Olli lover å gjøre sitt for å oppfylle dette.

– Vi må arbeide aktivt med dette opp mot våre egne myndigheter for å få igang internasjonale prosesser. Russiske samer er i en spesielt vanskelig situasjon, og jeg vil understreke at hele erklæringen handler om alle samer, også de i Russland. Men det er viktig å påpeke hvordan det er på russisk side av Sápmi.

Vil vurdere russisk medlemsskap

Han sier at erklæringen videre gir en agenda til Samisk parlamentarisk råd om å fortsatt jobbe for den russisk-samiske befolkningen.

– Jeg vil fortsette med å ta opp denne situasjonen med vår egen utenriksminister som har god kontakt med russiske myndigheter.

Valentina Sovkina

Sametingspresident Valentina Sovkina i Russland er fornøyd med at SPR gir dem støtte.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Olli sier også at han har registrert at den russiske sametingspresidenten Valentina Sovkina ønsker å bli medlem i Samisk parlamentarisk råd. Han sier at de nå vil se på mulighetene for å oppfylle det uten at han kan gi noen tidsrammer.

Sovkina er glad for at erklæringen fra i år understreker deres situasjon.

– Jeg er prinsipielt fornøyd med det. Det er viktig at det nevnes spesielt slik at man kan ta det med seg til våre egne myndigheter. Det kan kanskje motivere den russiske staten å endelig akseptere oss, sier hun.

Hun er også glad for å høre at Samisk parlamentarisk råd vil vurdere om det russiske sametinget kan bli tatt opp som et fullverdig medlem i SPR.

Korte nyheter

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK
  • Sámediggi doarju Finnmárkku spábbačiekčanbiirre barggu vealaheami ja rasismma vuostá  

    Sámediggi juolluda 400.000 kruvnna doarjjan Finnmárkku spábbačiekčanbiirre prošektii MII-MET-VI.

    Prošeavtta ulbmil lea eastadit vealaheami ja rasismma spábbačiekčama bokte deaivvadanbáikin. Jurdda lea spábbačiekčama bokte hukset lagat oktavuođaid olbmuid ja servodagaid gaskkas Finnmárkkus.

    Doarjja juolluduvvo Sámedikki regionálaovddidanprošeavttaid doarjjaortnegis.

    – Mii iluin doarjut MII-MET-VI. Sámediggi jáhkká ahte prošeakta sáhttá čájehit mo boahtteáiggis sáhttá bargat rasismma ja vealaheami eastademiin. Lea hirbmat buorre ahte aktevra nu go Finnmárkku spábbačiekčanbiire váldá hástalusa duođalažžan ja searvá dehálaš eastadanbargui, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka (NSR).

    Imaštalat go maid MII-MET-VI mearkkaša?
    Dat leat dat vuosttaš sánit prošeavtta čuorvvassániin – davvisámegillii, kvenagillii ja dárogillii:

    Mii leat seamma joavkkus!

    Met olema samassa laakissa!

    Vi er på samme lag!

    I den første cuprunden mellom Alta IF og Kirkenes IF ble MII-MET-VI-prosjektet markert før kampstart.
    Foto: Anders Abrahamsen / Finnmark Fotballkrets