Hopp til innhold

Vurderer om Kautokeino kommune bør starte opp flyktningemottak

Formannskapet i Kautokeino vurderer å fremme til kommunestyret om kommunen selv skal starte opp flyktningemottak. Da vil kommunen ha de samme forpliktelsene, men vil kunne tjene mer penger, enn om private aktører etablerer mottak.

Formannskapet i Kautokeino 2015-2019

Formannskapet i Kautokeino: Klemet Erland Hætta (Samefolkets liste), Inger Marit Bongo (Arbeiderpartiet), Hans Isak Olsen (Fastboendes liste), ordfører Johan Vasara (Arbeiderpartiet) og varaordfører Anders S. Buljo (Flyttsamelista).

Foto: Åse Pulk/NRK

I dag hadde formannskapet i Kautokeino møte hvor de ble orientert om flyktningesituasjonen. Selv om den private aktøren Isak Mathis O. Hætta har lagt planene sine på is om å etablere flyktningemottak i Kautokeino , så er spørsmålet om flyktningemottak fortsatt aktuelt i Kautokeino.

En til privat aktør som har vist interesse

På møtet orienterte rådmann Kent Valio om at en annen privat aktør også har vært i kontakt med kommunen om mulighet for oppstart av akuttmottak.

Ordfører i Kautokeino Johan Vasara sier at selv om én privat aktør har satt planene på is, så må de være forberedt på at det likevel kan etableres akuttmottak i kommunen.

– Det vet vi ikke og beklageligvis får ikke kommunen informasjon om slike planer før avtalen allerede er underskrevet. Fra kommunens side forbereder vi oss nå godt til at det kan komme flyktninger hit.

Rådmann Kent Valio i Kautokeino kommune orienterer om flyktningesituasjonen

Rådmann Kent Valio i Kautokeino kommune orienterer formannskapet om flyktningesituasjonen

Foto: Åse Pulk/NRK

Tre mulige scenarioer

Rådmannen presenterte tre mulige scenarioer for Kautokeino kommune til formannskapet.

Det første scenarioet er at det ikke kommer flyktninger til kommunen og da endres ikke noe.

Det andre scenarioet er at noen etablerer flytkningemottak og kommunen får flere utgifter enn inntekter (og at den som starter opp tjener).

Det tredje scenarioet er at kommunen selv starter mottak, får økte inntekter ved at de får hele statsstøtten, men trenger da flere ansatte.

– Det er realistiske scenarioer som mange kommuner opplever nå. I noen kommuner er det etablert akuttmottak, noen kommuner vurderer selv å etablere slike og noen kommuner har ikke fått noen flyktninger ennå. Det er bra å få et bilde på hva slags mulige retninger saken kan ta for vår kommune, sier Vasara.

Vurderer forskjellige alternativer

– Hvis kommunen selv starter mottak, så kan kommunen selv styre dette. Da hadde vi visst hvor mange flyktninger vi kan ta imot og hjelpe. Men samtidig utelukker ikke det at også private aktører kan starte opp, og vi får allikevel en uklar situasjon. Vi har ikke konkludert noe i forhold til dette i formannskapet, men skal tenke på dette framover, sier Vasara.

Han vet foreløpig ikke om denne saken fremmes for kommunestyret.

– Vi må se på hvordan dette utvikler seg både på nasjonalt nivå og hva slags forventninger regjeringen kommer med overfor kommuner. Det kan hende at dette blir sak på kommunestyret.

Har beredskapsteam på plass

Vasara forteller at kommunen nå har beredskapsteam på plass og de har vært i kontakt med politiet og UDI.

– Sånn sett er vi klar til å møte utfordringer som kan oppstå, men hvilke økonomiske konsekvenser det kan få i forhold til tjenester og befolkningen i kommunen er veldig vanskelig å forutsi.

Rådmannen orienterte formannskapet at kommunen trenger flere ansatte blant annet i helsesektoren. Man vil blant annet trenge tolketjenester, flere helsesøstre og sykepleiere, flere ansatte i sykestua og i psykiatrien. Kommunen får dekket en del av de økte utgiftene kommunen får, men ikke alt blir dekket. Man må også ansette flere med kompetanse innenfor det som trengs.

– Dette er noe vi må ta med i betraktningen, vi må se på hva dette vil koste og hvordan vi skal klare å dekke de økte utgiftene, sier Vasara.

Formannskapet i Kautokeino i møte

Formannskapet i Kautokeino ble i dag orientert om flyktningesituasjonen

Foto: Åse Pulk/NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK