Skal finne ut hva som hindrer samarbeid i Ávjovárri

De to gjenværende kommunene i Ávjovárri urfolksregion, Karasjok og Kautokeino kommuner, fortsetter det interkommunale samarbeidet selv om Porsanger kommune har vedtatt å trekke seg ut av samarbeidet . Kommunestyret i Porsanger mente at rådet ikke har oppfylt forventningene.

Tirsdag og onsdag hadde Ávjovárri urfolksregion samlet bedrifter, foreninger, organisasjoner og andre interessert til et planleggingsseminar for nærings- og samfunnsutvikling i Indre-Finnmark. Nå skal man prøve å realisere noen av målsetningene som man formulerte som utgangspunkt for urfolksregionen, blant annet å stimulere til nærings- og samfunnsutvikling på bakgrunn av grunnleggende samiske verdier.

– Ikke kommet så langt

Også Norges arktiske universitet er med på arbeidet som gjøres i Ávjovárri urfolksregion, som prosessveiledere. Tor Gjertsen i Finnmarksfakultetet deltok på seminaret.

– Målet er i første omgang å finne ut hva slags fordeler man har ved å etablere et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom Karasjok og Kautokeino kommuner, i privat, offentlig og frivillig sektor. Når jeg sier fordeler, så mener jeg hva som kan bidra til å utvikle næringslivet og lokalt samfunnsliv i disse kommunene. Men enda viktigere er å identifisere hindringene for å få til et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom Karasjok og Kautokeino kommuner. Man har snakket om et samarbeid i mange år, men har likevel ikke kommet så mye lengre på vei, så det er noen hindringer, sier Gjertsen.

– Viktig med samarbeid

Daglig leder i Indre Finnmark Utviklingselskap Marianne Balto var foreleser i seminaret og hadde innlegg om muligheter og begrensninger for næringsutvikling i det samiske området. Hun synes det er et viktig arbeid som nå gjøres for å utvikle næringer i Indre-Finnmark.

– Trenden er at folk flytter fra Sápmi. Den største utfordringen nå er å få folk til å bosette seg og jobbe her. Det er viktig å utvikle næringer, for arbeidsplasser er sentralt når folk skal bosette seg, selv om det alene ikke er nok.

Balto mener at man også må jobbe helhetlig med bostedsattraktivitet.

– Det utfordrer samarbeidet mer enn noen gang før. Man må ha felles strategier og målsetninger, så det er bra at kommunene har et tett samarbeid. Hvis de skal klare å møte utfordringen om å folk til å bosette seg her, så er samarbeid viktig, sier Balto.

Etablert kunstnerkollektiv

I Kautokeino har kunstnere på gang et samarbeid som skal bidra til at kunstnere fortsatt vil bo i Kautokeino og at de vil etablere kreative arbeidsplasser i kommunen.

Kunstnerne har gått sammen om å etablere et kunstnerkollektiv, hvor de har felles kontorplass. De er foreløpig fire, men ytterligere tre kunstnere vurderer å bli med i kollektivet.

Máret Ánne Sara er en av kunstnerne i kollektivet, og hun deltok også på seminaret.

– Et kollektiv er motiverende og inspirerende. Vi har forskjellige kreative ressurser samlet her og når vi nå samles så er det jo også mye lettere for kommunen eller andre interesserte å benytte seg av den kreative kompetansen som vi har.

Sara ser at et kollektiv også er en måte å utvikle foretakene eller bedriftene på.

– Det er en måte å utvikle det kreative utbyttet, man kan lære av andre, få inspirasjon og utfordres av de andre. Slik utvikles man personlig som kunstner, men også bedriften utvikles.

– Tror du at det vil utvikles også flere arbeidsplasser?

– Det kan det gjøre. Noen i kollektivet har foreløpig ikke turt å si opp fast jobb, men de har store visjoner. Kollektivet kan motivere disse til å tørre å satse fullt ut.