Hopp til innhold

Vil ikke at kritikerrost Valkeapää-utstilling skal vises ved Nordnorsk kunstmuseum

Bråket etter avskjedigelsen av direktør Jérémie McGowan hardner til.

Kirsti Lervoll

SIER NEI: Styreleder i Lásságámmi, Kirsti Lervoll, vil ikke at Valkeapää-utstillingen skal vises på Nordnorsk kunstmuseum så lenge bråket på museet foregår.

Foto: Osvald Grønmo / Privat

– Hvis situasjonen ikke endrer seg til det bedre, så vil Lásságámmi være avventende til å bidra med verk.

Det sier styreleder Kirsti Lervoll i stiftelsen Lásságámmi. Stiftelsen forvalter deler av den avdøde samiske verdenskunstnerens kunst.

Ellingsen

TROR PÅ SAMARBEID: Styreleder Grete Ellingsen.

Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

– Situasjonen ved Nordnorsk kunstmuseum er så problematisk at det ikke er verdige rammer til å stille ut Áillohaš sine kunstverk, forklarer Lervoll.

Styreleder i Nordnorsk kunstmuseum, Grete Ellingsen, håper at partene skal komme til enighet.

– Et samarbeid med stiftelsen Lásságámmi er en naturlig del av dette arbeidet. Vi har invitert til et møte over påske for sammen å snakke om hvordan vårt samarbeid kan utvikles og forsterkes med denne utstillingen, sier Ellingsen til NRK.

Installasjonsfoto fra utstillingen Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš på Henie Onstad Kunstsenter.

POPULÆR UTSTILLING: Mange mennesker besøkte utstillingen på Høvikodden i Oslo før koronapandemien gjorde sitt innhogg i besøkstallet.

Foto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter

Fikk plutselig sparken

For ett år siden fikk museumsdirektør Jérémie McGowan sparken og måtte gå på dagen.

McGowan selv hevder han ble sagt opp fordi han satset på samisk kunst. Flere støtter ham. Likevel endte oppsigelsen i rettssak, som direktøren tapte.

Jérémie McGowan

STRIDENS KJERNE: Tidligere museumsdirektør Jérémie McGowan.

Foto: Marius Fiskum

I 2017 laget Nordnorsk kunstmuseum et fiktivt samisk kunstmuseum, vant prisen for Årets museum og oppnådde publikumsrekord, med McGowan som direktør.

Denne saken er skikkelig betent. Blant annet ber stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) kulturministeren om å rydde opp.

Kulturdepartementet velger ut tre av seks styremedlemmer og tre av seks varamedlemmer.

Sametinget er invitert til møte med Nordnorsk kunstmuseum 8. april. Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) sier dette før møtet.

– Det haster med å få på plass et nytt styre som har tillit blant kunstnere og kunstnermiljø i landsdelen.

Møte om norsk idrett i lys av koronapandemien.

BLANDER SEG IKKE I KONFLIKTEN: Kulturminister Abid Raja (V).

Foto: Berit Roald / NTB

Kulturminister Abid Raja sier han ikke vil drive et «puppet show» med Nordnorsk kunstmuseum.

– Det er styret for stiftelsen, og ikke departementet som er ansvarlig for at museet drives på best mulig måte, mener kulturministeren.

Åpnet i 2020

Áillohaš-utstillingen vises ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Oslo i perioden 23. oktober 2020 - 2. mai 2021.

Senere på året skal den etter planen flyttes til Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø.

– Vi arbeider aktivt med å gjøre utstillingen til en verdig, interessant og viktig utstilling. Forarbeidet til utstillingen har foregått over lang tid og visningen på Henie Onstad Kunstsenter var en stor opplevelse, sier Ellingsen.

Dette skriver NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke i sin anmeldelse av Valkeapää-utstillingen:

Musikk, poesi, kunst og joik – utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter er frodig og sterk, og gir et rikt innblikk i det samiske kulturikonet Áillohaš.

Nils-Aslak Valkeapää

MULTIKUNSTNER: Nils-Aslak Valkeapää jobbet med flere kunstformer.

Foto: Ulrichsen, Rolf Chr. / Aftenposten

«I vår kulturtradisjon er alle kunstnere.»

Nils-Aslak Valkeapää

Nils-Aslak Valkeapää var en nyskaper innen samisk joik, litteratur og billedkunst, og en nordisk pionér innenfor kunstnerbøker, lydkunst og poesi.

Han etterlot seg et betydelig tverrkunstnerisk livsverk.

Utstillingen på Høvikodden er den største retrospektive utstillingen med Valkeapääs arbeid til nå.

Utstillingen presenterer over 150 verk.

– 46 verk og sju fotoserier er i vårt eie. Dette vil vi i dagens situasjon ikke låne ut til Nordnorsk kunstmuseum, understreker Kirsti Lervoll.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP