Hopp til innhold

Museumsdirektør hevder han ble avskjediget fordi han satset på samisk kunst

Tidligere direktør i Nordnorsk kunstmuseum krever erstatning fordi han mener seg usaklig oppsagt. Styrelederen tilbakeviser påstandene.

Jérémie McGowan

PROMOTERTE SAMISK KUNST: Direktør Jérémie Michael McGowan bærer sammen med sine ansatte et skilt der det står «Sámi dáiddamusea» (samisk kunstmuseum).

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

– Uken før utstillingsåpningen 12. mars får jeg en telefon fra styreleder Grete Ellingsen. Hun er ufin mot meg fordi Silje Karine Muotka skal holde åpningstale. Jeg får da klar beskjed om at Sametinget ikke skal ha en plattform på Nordnorsk kunstmuseum.

Jérémie McGowan

AVSKJEDIGET: Jérémie Michael McGowan.

Foto: Marius Fiskum

Slik forklarer tidligere museumsdirektør, Jérémie Michael McGowan, saken overfor iTromsø (ekstern lenke, bak betalingsmur). Styreleder Ellingsen avviser påstandene.

– Dette er løgn, sier Ellingsen. Hun legger til at hun er positiv til det arbeidet museet har gjort for å fremme samisk kunst og kultur.

Rettssaken mellom den tidligere museumsdirektøren og Nordnorsk kunstmuseum startet på mandag og avsluttes torsdag.

– Alvorlig

Runar Myrnes Balto leder i Norske samer riksforbund (NSR) sier det er alvorlig om anklagene til McGowan stemmer.

Partikollega og NSRs presidentkandidat Silje Karine Muotka mener en samisk kunstmusem må på plass.

– Aller mest er denne saken en god påminnelse om hvorfor det er viktig å ha et eget samisk kunstmuseum, som sikrer samiske kunstnere en plattform. Det er snakk om ytringsfrihet og demokrati, sier Muotka.

Runar Myrnes Balto og Silje Karine Muotka

SAMISK KUNSTMUSEUM: NSR-toppene Runar Myrnes Balto og Silje Karine Muotka mener denne saken viser hvor stort behov det er for et eget samisk kunstmuseum.

Foto: NSR

Balto og Muotka mener at samisk kunst og kultur bør ha en naturlig plass på nasjonale arenaer.

De mener også at McGowan slo et slag for opprettelsen av et samisk kunstmuseum.

– Det var nettopp dette McGowan satt fokus på da han i 2017 gjorde museet om til et samisk kunstmuseum under navnet «There is no», uttaler NSR-toppene.

Erstatning

Under Jérémie Michael McGowan sin tid som direktør hadde Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø stor fremgang.

Museet satt ny publikumsrekord og vant prisen Årets museum 2017. De vant Norsk publikumsutvikling-prisen samme år.

McGowan ble 1. mars 2016 anssatt som museumsdiktør. I 2019 forlenget åremålet sitt med to år.

There is no ... Sámi dáiddamusea

PRISVINNENDE UTSTILLING: Utstillingen «There is no Sámi dáiddamusea» førte til publikumsrekord og Nordnorsk kunstmuseum vant flere priser.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

I mars 2020 fikk McGowan beskjed om å fratre med øyeblikkelig virkning.

Ellingsen forklarer det med at McGowan «ikke har levert tilfredsstillende».

I arbeidskontrakten hans står det at styret kan avskjedige direktøren uten begrunnelse.

McGowan er uenig i grunnlaget for oppsigelsen. Han krever erstatning for urettmessig avslutning av ansettelsesforholdet.

Jérémie McGowan, Grete Ellingsen

SMILER TIL KAMERA: Tidligere museumsdirektør Jérémie Michael McGowan og styreleder Grete Ellingsen har møttes i retten denne uka. McGowan mener han ble usaklig oppsagt. Det er ikke Ellingsen enig i.

Foto: Pressebilde / Nordnorsk kunstmuseum

Styrelederen forklarte under rettsforhandlingene på tirsdag at flertallet i styret ikke lenger hadde tillit til McGowan.

– Museets plan- og strategiarbeid var manglende. Det ble ikke lagt en plan for utvikling av museets samling og innkjøpsrutiner for kunst, forklarer styreleder Ellingsen til iTromsø.

Støtter McGowans versjon

Kunstner Joar Nangos vitneforklaring i retten i går støttet delvis opp under McGowans påstander, skriver Klassekampen.

Nango kom inn i styret samtidig med Ellingsen i januar 2020, men gikk i protest da McGowan ble avsatt.

Joar Nango er Festspillkunstner 2020.

KRITISK: Kunstner Joar Nango.

Foto: Torbjørn Buvarp

I sin forklaring fortalte Nango at han foreslo at en fast styreplass burde settes av til en representant for det samiske kunstfeltet under det første møtet han deltok på, 24. februar i fjor.

– Jeg ble avbrutt av styreleder, som sier at hun ikke er enig, og at om samer skulle ha fast plass, skulle også andre minoriteter ha det. Jeg husker ikke om hun refererte til pakistanere eller en annen gruppe, sa Nango i retten i går.

– Det føltes ubehagelig å sitte i et styre hvor ledelsen ikke vet hva et urfolk er.

Det er ikke klart når dommen avsies.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK