Hopp til innhold

Her skal det brukes 330.000 kr pr. km for at folket skal få raskere nett

Kommunen punger ut, og håper samtidig på hjelp fra staten. – Nå er vi lei av å vente på bedre nettforbindelse, sier beboerne på den 33 km lange strekningen.

Frank Martin Ingilæ

Tanaordfører Frank Martin Ingilæ vil ha raskere nett.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Fra kommunesenteret Tana bru og nordover til Langnes er det 33 kilometer. Her er det 270 husstander. 150 av beboerne har skrevet under på et opprop hvor de krever sikrere og raskere nett.

– Vi vil ikke akseptere en ytterligere utsettelse av nettutbyggingen, skriver de til Tana kommune.

Nå vil kommunen bruke to millioner kroner av egne penger. Totalkostnaden er nesten 11 millioner kroner. Dette innebærer en utbygging for 330.000 kr pr. kilometer – eller 40.000 kr pr. husstand.

Artikkelen fortsetter under kartet

Bredbånd til 11 millioner

Bygger uansett

– Tilfredsstillende internettforbindelse er i dag like viktig som annen infrastruktur, som strøm, vann og vei, sier ordfører Frank Martin Ingilæ til NRK.

Torsdag skal kommunestyret ta stilling til den storstilte nettutbyggingen. Formannskapet støttet planene selv om rådmannen hadde gitt negativ innstilling. Kommunen regner med at en eventuell utbygger vil kunne bidra med 6,8 millioner kr. To millioner skal de søke fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som er underlagt Samferdselsdepartementet.

I år disponerer Nkom 110 millioner kr. Forrige gang det var mulig å søke om penger herfra, ble det søkt om 800 millioner kr.

– Dette forteller at det er altfor lite penger i forhold til hva behovet er, Hvis vi ikke får støtte må vi se om vi likevel får til noe utbygging av fiber, sier ordføreren.

I store deler av kommunen vil det aldri bli kommersielt lønnsomt å bygge denne infrastrukturen.

– Hindrer aktivitet

Nå forventer beboerne på strekningen fortgang. I et brev til Tana kommune skriver 150 personer at de frykter ytterligere forsinkelser.

– Dette medfører store problemer, og er til hinder for alle typer aktivitet som krever nettforbindelse. Tiltak som kan skape en positiv utvikling uteblir tross stort lokalt engasjement, heter det i brevet.

Det er store forskjeller mellom by og bygd når det gjelder bredbåndstilbud.

– Langt fra ferdig med utbyggingen

Bjørn Rønning i Norsk Fiberforum/IKT-Norge skriver i et blogginnlegg at 90 prosent har tilbud om høykapasitets bredbånd i byer og tettbygde strøk, mens for bygdesamfunn og spredtbygde strøk er tilbudet bare 23 prosent.

– Vi er langt fra ferdige med bredbåndsutbyggingen, og det kreves fundamentale grep for å bringe balanse i dette regnskapet. Og med tanke på hvor kostnadsintensivt det er å bygge høykapasitets bredbånd i distriktene, er det heller ingen enkle løsninger for å komme itu med utfordringen, skriver Rønning i innlegget (ekstern lenke).

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat