Hopp til innhold

Vil begrense turistfisket i Tanavassdraget

– Dersom turistfisket i Tanavassdraget blir begrenset, er også laksebreveiere villig til å redusere garnfisket.

Tanaelva - båt og fluefiskere
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det sier lederen for Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget (LBT), Reidar Varsi.

– Dette var interessant, svarer fagleder Harald Muladal ved Finnmark fylkesmannens miljøvernavdeling.

Han mener dette er nye signaler fra Laksebreveierforeningen.

Gytelaksen forsvinner

Fylkesmannen har tidligere lagt frem dokumentasjoner om at det er stadig mindre gytelaks i den øverste del av Tanavassdraget. Derfor har fylkesmannen gått inn for å redusere laksefisket i Tanavassdraget, spesielt garnfisket.

Reidar Varsi

Leder i Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

LBT's leder, Reidar Varsi, har vært avvisende til dette tidligere. Men nå er også LBT villig til å redusere bruken av bundne redskaper i en prøveperiode i hele vassdraget.

– Men først må fisketrykket fra tilreisende reduseres, sier Varsi bestemt.

Økt fisketrykk fra turister

I henhold til overenskomsten mellom Norge og Finland, har fylkesmannen i Finnmark og Länstyrelsen i Lappland anledning til å regulere turistfisket.

– Dette har de gjort fire ganger siden 1995. Og hver gang har dette resultert i samlet økt fisketrykk fra tilreisende finske sportsfiskere, mener Varsi.

I den norske del av vassdraget, kan turister ikke fiske fra båt uten lokal roer med. Men i grenselvdelen har tiltreisende fått muligheter til selv å fiske fra båt med ubegrenset antall fiskestenger.

– Og det er ikke uvanlig at de bruker opptil åtte stenger, forteller Varsi.

– Samtidig har det lokale fisketrykket på norsk og finsk side hatt en nedadgående tendens. Tilreisende tar nå tilnærmet like mye laks som garnfiskere i den delen av vassdraget som danner grense mellom Norge og Finland.

Vil begrense stangfiske

LBT vil ikke tillate tilreisende å fiske med mer enn tre stenger per båt og foreslår at pris per stang settes til 300 kroner.

– Hvis forhandlingspartene ikke blir enige om stangbegresning per båt, bør forhandlingspartene sette øvre tak på antall båter per døgn i hovedfiskeområdet mellom øvre Storfossen (Ailistrykene) og nedre Storfossen (Bildam) i juni - juli måned.

Videre vil de forby tilreisende å fiske mellom klokken 14.00-18.00 hvert døgn i fiskeuka.

– De bør slippe ut alle hunnlaks etter 1. august. I grenseelvdelen skal det være tillatt å fiske fra egen båt mellom klokken 18.00-04.00 kun når båten føres av en fast bosatt lokalroer.

– Interessant

Fagleder Harald Muladal på Finnmark fylkesmannens miljøvernavdeling, sier forslaget om begrenset turistfiske er interessant.

– Vi vil studere forslaget med stor interesse, og vil ta opp problemstillingen med Finland. Hva det endelige forhandlingsresultatet med Finland blir, er vanskelig å vite på nåværende tidspunkt, sier han.

Taus

Reidar Varsi vil på nåværende tidspunkt ikke si noe om hvilke innskrenkinger garnfiskere selv er villig til å ta for å redusere fisketrykket.

– Først må turistfisket reduseres. Så skal vi garnfiskere ta vår del av ansvaret for at laksen skal få gyte i fred, svarer Varsi.

Korte nyheter

  • Ođđa gielddadirektevra Deanus

    Les på norsk.

    Jørgen Holten Jørgensen lea Deanu gieldda ođđa gielddadirektevra, dán duođašta son NRK:i.

    Son lea dál Bearalvági gieldda ráđđealmmái.

    – Mun vuolggán virgái go Deatnu lea gelddolaš gielda mas leat áibbas eará hástalusat go Bearalvágis leat, dadjá Jørgensen.

    Son álgá virgái golggotmánu 1. beaivvi dán jagi.

    Jørgensen dadjá Deanu ja Bearalváhki leat guovttelágan gieldda. Sihke sturrodaga ektui, muhto maiddái kultuvrralaččat, ássanminstaris ja ealáhusaid ektui.

    – Deatnu lea hui viiddis ja lea bieđggus ássan, dan botta go Bearalváhki lea guollebivdohápman mii lea čoahkis. Deanus gávdnojit máŋggalágan ealáhusat nugo eanadoallu, boazodoallu, bálvalusat, fievrrideapmi ja veahá guollebivdu - ja Bearalvági guovllus ges lea guolleealáhus mii oktoráđđe.

    Son geassá maiddái ovdan ahte kultuvrralaš ja čearddalaš dimenšuvdna lea hui nanus Deanus.

    – Buot dát dahká Deanu earálágan ja gelddolaš servodahkan.

    Rådmann i Berlevåg Jørgen Holten Jørgensen
  • Ny kommunedirektør i Tana

    Loga sámegillii.

    Jørgen Holten Jørgensen er den nye kommunedirektøren i Tana kommune, det bekrefter han til NRK.

    Han er i dag rådmann i Berlevåg kommune.

    – Jeg takker jo ja fordi Tana er en veldig spennende kommune med ganske andre utfordringer enn hva Berlevåg har, sier Jørgensen.

    Han begynner i stillingen 1. oktober i år.

    Jørgensen sier at Tana og Berlevåg er to veldig forskjellige kommuner. Både i størrelse, men også kulturelt, i bosetningsmønsteret og næringsmessig.

    – Tana er enormt vidstrakt med spredt bosetning, mens Berlevåg er konsentrert til ett kompakt fiskevær. I Tana er næringslivet variert med landbruk, reindrift, service, transport og litt fiskeri - mens Berlevåg er dominert av fiskerinæringen.

    Han trekker også fram at den kulturelle og etniske dimensjonen er mye sterke i Tana.

    – Alt dette gjør Tana til et annerledes og spennende samfunn.

    Jørgen Holten Jørgensen
    Foto: Jørgen Holten Jørgensen
  • BlimE-lávla l almoduvvam: – Åhpav ham unnán sámegielav

    Jupptsagárre l lávllaga namma mav divna gejna li máná sjaddi moaddi gullat åvddålijguovlluj.

    Dán jagásj artista libá juo åvdutjis dåbdos moaddásijda NRK Superin ja P3:n, valla gå dálla libá sjaddam BliMe-artista sjaddaba gal dåbdos ulmutja ja kjendisa mánáj gasskan Vuonarijkan.

    – Iv jáhke lav ájn riekta dádjadam, galla la nav stuorre. Valla dát sjaddá gal akta dajs lávllagijs mij ienemusát tjuojaduvvá mánájskåvlåjn ja mánájgárdijn ålles Vuonarijkan, ja dat la duodaj suohtas, javllá Ane Norum Kvistad, gut la BlimE-artista ja dárogiellaj lávllu.

    – Iv la dasi duosstam jáhkket, javllá Ailo Thomassen gut julevsáme versåvnåv lávllu.

    Libá Stiklestadan ja Bådådjon læhkám báddimin dánssavideojt ma galggi åhpadit mánájt gåktu lávllagijda labudit ja gærssulit.

    BlimE-lávla dagáduvvá moatten versjåvnnåj. Ådås dán jage la sáme ja dáttja artista libá siegen nubbe nuppe videon, ja vuostasj bále lávllu sáme versjåvnnå julevsámegiellaj – giella mav dåssju birrusij vihttatjuodes adni.

    – Munji la dát stuorra árvvon. Mån lav vehik gielav massám bajássjattadijn ja iv la giellaåhpadusáv oadtjum. Jáhkáv dat la viehkken iehtjádijda aj, gudi e gielav nav buoragit bukti, javllá Thomassen.

    – Dát la riek hávsske. Mihástaláv gå lin dav dahkam. Dat la ihkeva suohtas. Ja åhpav ham unnán sámegielav, javllá Kvistad.

    – Na galla, duoddi Thomassen.