Hopp til innhold

Vannlekkasje i Diehtosiida

I Kautokeino Diehtosiida har det oppstått vannlekkasje som følge av regnvann ansamling.

Vannlekkasje INT
Foto: Laura P Kotavuopio / NRK

Intervju og bilder av: Laura P. Kotavuopio

Det er usikkert hvor mange liter vann som er lekket inn i vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino, men det er snakk om mye vann.

Årsaken til vannlekkasjen skal være dreneringsproblem.

– Lokket til en av drensrørene løsnet, slik at vannet fylte vitenskapsbyggets kjeller, forklarer Statsbyggets husforvalter Mikkel Anders Eira.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vannlekkasje

Vannlekkasje i Diehtosiida.

Foto: Laura P Kotavuopio / NRK

Flatt tak

Vitenskapsbygget i Kautokeino har flat tak med halvmeter høy kant, som skal også ha bidratt til vannlekkasjen.

I følge Eira skal taket ha vært overfylt med vann.

– Noen har sagt til meg at det var så mye vann på taket at det rant over, sier han.

Store skader

Nøyaktig hvor store skader vannlekkasjen har forårsaket Diehtosiida som kostet 486 millioner kroner å bygge er uvisst.

– Vanskelig å si om skadeomfanget, men alt tyder på at det er snakk om store vannskader, sier Eira.

Eira forteller at det er skader fra tredje etasje og ned til kjelleren.

– På tredje etasje er det bare litt skader, noen takplater må sannsynligvis byttes ut. Kjelleren er derimot fullt av vann, sier han.

Uvisst når Diehtosiida blir åpnet igjen

– Det er vanskelig å si når bygget er klar til bruk igjen. Vi må først få ut all vannet og vurdere saken etter det, sier Eira.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vannlekkasje

Vannpumpe transporterer vannet ut av bygget.

Foto: Laura P Kotavuopio / NRK

Stort bygg


Diehtosiida vitenskapsbygget er på 9367 kvadratmeter og har fire etasjer.

Her finnes 161 kontorplasser, flere undervisningsrom for et større antall studenter, kantine, flere minikjøkken, et stort møterom.

Korte nyheter

  • Slukker skogbrann uten verneutstyr eller beskyttelse

    Vilsom Piter Huari Chau har i to måneder jobbet frivillig som brannmann for å kjempe mot skogbrannene som herjer nordvest i Bolivia.

    Brannene i 2023 er de verste siden omfattende branner i 2019.

    De lokale som slukker brannene har verken verneutstyr eller medisinsk hjelp. De må gå flere kilometer for å hente vann til slukkingen.

    – Dyrelivet har lidd mye, og det er det som bekymrer oss mest. Vi er her i Tacana urfolksområde i Bella Altura hvor vi har forsøkt å kvele flammene, men det er nesten umulig. Vi har ingen ransler eller munnbind. Vi har ingenting. Ingen kan fortelle oss hvordan helsen vår vil bli påvirket om tre eller fire år, sier Chau.

    Se repportasjen i Ođđasat.

    Kjemper mot skogbranner, ingen hjelp fra myndighetene
    Foto: RTV
  • Store forventninger til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i Finland

    Den finske regjeringen har utvidet kommisjonens tidsfrist frem til slutten av 2025. I tillegg har de gitt mer finansiering.

    Hittil har kommisjonen holdt rundt 100 høringer, målet er å få til 300.

    Arbeidet med rapporten starter i begynnelsen av neste år, og ønsket er at den skal ha stor tyngde. Derfor håper kommisjonen på å finne konkrete forslag til tiltak for å bedre situasjonen for samer.

    – Det er viktig at vi klarer å komme med forslag som staten vil gjennomføre, slik at vi baner vei for forsoning, sier kommisjonens leder, Hannele Pokka.

    Hun legger til at en rapport alene ikke kan bygge forsoning, men at det er et skritt fremover.

    De håper at staten vil implementere forslagene de legger fram i rapporten.

    Se repportasjen i Ođđasat.

    Store forventninger til sannhetskommisjonen. Bilde av Hannele Pokka.
    Foto: YLE Sápmi
  • Sier nei til omstridt vindkraftverk i Finnmark

    Finnmarkseiendommen (FeFo) sier nei til at Grenselandet DA får bygge Davvi vindkraftverk på deres grunn. Det opplyser de i en pressemelding.

    Avgjørelsen kan være med å velte regjeringas prosjekt om å elektrifisere Equinors gassanlegg på Melkøya, som er avhengig av vindkraftutbygging i Finnmark.

    Davvi vindkraftverk er blant de største planlagte utbyggingene i Finnmark.

    FeFo begrunner sin avgjørelse med hensynet til lokalsamfunn og lokale rettighetshavere, blant annet reindrift, friluftsliv og naturvern.

    Vindkraftverket er planlagt sør i Lebesby kommune, på grensa til Tana kommune, på fjellplatået Vuonjalrášša, like nord for fjellet Rásttigáisá.

    FeFo-direktør Jan Olli varslet allerede i vinter at de ikke ønsket andre vindkraftsselskap til Finnmark.

    Rásttigáisá på avstand, sett fra fjellplatået Vuonjalrášša i Lebesby kommune i Finnmark.
    Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK