Hopp til innhold

Vannlekkasje i Diehtosiida

I Kautokeino Diehtosiida har det oppstått vannlekkasje som følge av regnvann ansamling.

Vannlekkasje INT
Foto: Laura P Kotavuopio / NRK

Intervju og bilder av: Laura P. Kotavuopio

Det er usikkert hvor mange liter vann som er lekket inn i vitenskapsbygget Diehtosiida i Kautokeino, men det er snakk om mye vann.

Årsaken til vannlekkasjen skal være dreneringsproblem.

– Lokket til en av drensrørene løsnet, slik at vannet fylte vitenskapsbyggets kjeller, forklarer Statsbyggets husforvalter Mikkel Anders Eira.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vannlekkasje

Vannlekkasje i Diehtosiida.

Foto: Laura P Kotavuopio / NRK

Flatt tak

Vitenskapsbygget i Kautokeino har flat tak med halvmeter høy kant, som skal også ha bidratt til vannlekkasjen.

I følge Eira skal taket ha vært overfylt med vann.

– Noen har sagt til meg at det var så mye vann på taket at det rant over, sier han.

Store skader

Nøyaktig hvor store skader vannlekkasjen har forårsaket Diehtosiida som kostet 486 millioner kroner å bygge er uvisst.

– Vanskelig å si om skadeomfanget, men alt tyder på at det er snakk om store vannskader, sier Eira.

Eira forteller at det er skader fra tredje etasje og ned til kjelleren.

– På tredje etasje er det bare litt skader, noen takplater må sannsynligvis byttes ut. Kjelleren er derimot fullt av vann, sier han.

Uvisst når Diehtosiida blir åpnet igjen

– Det er vanskelig å si når bygget er klar til bruk igjen. Vi må først få ut all vannet og vurdere saken etter det, sier Eira.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vannlekkasje

Vannpumpe transporterer vannet ut av bygget.

Foto: Laura P Kotavuopio / NRK

Stort bygg


Diehtosiida vitenskapsbygget er på 9367 kvadratmeter og har fire etasjer.

Her finnes 161 kontorplasser, flere undervisningsrom for et større antall studenter, kantine, flere minikjøkken, et stort møterom.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby