Hopp til innhold

– Watercross er blitt en mye mer seriøs sport

EM-klare Inge Hansen fra Manndalen har sovet 35 døgn i bilen denne sommeren. Sammen med resten av watercross-sirkuset, kjører han rundt i hele norden og konkurrerer. Målet er EM-gull i Jyväskylä neste måned.

Inge Hansen og Ken Tore Larsen

Frokost før start. Kåfjordingene Inge Hansen og Ken Tore Larsen inntar real turmat bak i Hansens. egeninnredete varebil. Ken Tore er ny i watercross, Inge har vært med i 13 år.

Foto: Roger Manndal

Tidlig søndag formiddag i depotet. Kaffekjelen koker over spritblusset bak i en spesialbygget Mercedes Sprinter, like ved bredden av Kautokeinoelva. På broen ovenfor, har akkurat kirkefolket passert på vei mot litt åndelig føde.

Inge Hansen

Halve lasterommet i Mercedesen er gjort om til kjøkken, soverom og oppholdsrom. Innredningen har Inge gjort selv, med god hjelp fra en kompis som er møbelsnekker.

Foto: Roger Manndal

Kirka ligger bare et godt steinkast unna. Men i dag skal det ikke handle så mye om Herren der oppe. I dag skal det bannes og skrues i hjertet av Sápmi. I dag skal store guttunger leke med lystgass og blodtrimmede snøskutere. Og i dag skal noen bli veldig våte.

– Det er en livsstil

Den sølvgrå Mercedes Sprintern tilhører Inge Hansen, og den bor han i stort sett hele sommeren. Siden juni måned har han vært 35 døgn på veien, reisende mellom watercross-konkurranser i Norge, Sverige og Finland.

– Det er en livsstil. Det er artig å konkurrere, og det er fint å farte litt rundt å se nye steder.

Vanndrag i Kautokeino 2016

Utfordringen for de norske watercross-kjørerne, er at de har ingen steder å trene. Det er ulovlig å kjøre skuter på vann utenom konkurranser med særskilt tillatelse.

Foto: Roger Manndal

Fra steinhard flatfyll til seriøs sport

Manndalingen har konkurrert med snøskuter på vann i 13 år. Sporten har gått gjennom en stor forvandling siden han først gang stilte til start på Kautokeinoelva i 2003.

I de "hardeste" vanndrag-årene, nektet overnattingsstedene i Kautokeino å leie rom til vanndrag-folket. Det var steinhard flatfylla som gjaldt, og det gikk hardt ut over inventaret på hotellrom og campinghytter.

– I dag er det noe helt annet, det er blitt en meget seriøs sport. Det er lite alkohol under arrangementene, og de som satser på sporten nå er veldig dedikerte kjørere.

– I tillegg ser man det på skuterne. Før var det helt vanlig at 15-20 skutere skjærte motoren og hadde full havari i løpet av en helg. Nå er det nesten aldri noen større maskinproblemer. Sporten er blitt større og bedre, kjørerne er seriøse, og skuterne er mer tilpasset og modifisert for vannkjøring, forteller Hansen til NRK.

I Finland og Sverige er sporten blitt skikkelig stor og watercrossarrangementene trekker mye folk. Årets SM-finale i Lycksele ble streamet direkte på SVT

(Se bildeserie fra søndagens vanndrag i galleriet under.)

Ole Gabriel Buljo
Foto: Roger Manndal

– Tør ikke å tenke på hvor mye det koster

Selv kjører Hansen en 2016 modell Polaris RMK PRO. Maskinen er sponset av Motorsenteret på Storslett, hans hovedsponsor og arbeidsgiver. Når han ikke reiser rundt og kjører watercross, skrur han på andre sine snøskutere.

Men det koster penger å kjøre watercross, og sporten er lite innbringende:

– Det er et taps-prosjekt rent økonomisk. Det kommer inn noen prispenger når man gjør det bra, men det er stort sett bare forbruk det går i.

– Ja, hvor mye penger bruker du i året på dette her?

– Gudene vet... det tør jeg ikke engang å tenke på.

Inge Hansen

Campingliv. Kjøreklærne har hengt til tørk i verksted-paviljongen siden lørdagens watercross.

Foto: Roger Manndal

Starter dagen med våte sko

Speakeren roper ut over høyttaleranlegget at førerne må komme under brua til førermøte før søndagens vanndrag blåses i gang. Inge finner frem skoene som fortsatt ikke er rukket å bli tørre etter lørdagens watercross, og henter ned kjøreklærne som henger under verksted-paviljongen utenfor bilen.

– Akkurat dèt er et problem når man kjører flere dager på rad, man har ingen steder å tørke klærne. Litt kjipt å starte dagen med våte sko, men men...

Han vet ikke enda at denne dagen skal vise seg å bli enda våtere.

Inge Hansen, Joachim Olsen og Isak Adrian Eira

På startstreken i Drag Open, fra venstre Inge Hansen, Joachim Olsen og Isak Adrian eira

Foto: Roger Manndal

Vanndrag og svømmetur

Drag-konkurransen kjøres i gang, og Inge gjør det bra i de første heatene. I mellom heatene gjøres noen småjusteringer på skuteren, og han tar seg en runde ut på elva for å sjekke at alt fungerer som det skal.

Mathis Sara og Jostein Biti

Mathis N Sara og Jostein Biti er raskt på plass med redningsflåten og drar Polarisen på trygg grunn.

Foto: Roger Manndal

Alt fungerer, skuteren går knirkefritt, han tar seg en ekstra sving rundt bøyene. Akkurat den ekstra svingen burde han kanskje spart seg for. Han synker. Skuteren havner på bunnen, en hvit fender festet til et tau spretter opp til overflaten med tallene 110 på.

Redningsflåten kommer seilende og heiser skuteren på land. Etter å ha tippet maskinen på siden og fått ut alt vannet, er det bare å dra i snora og kjøre videre.

Inge Hansen

- Litt småkaldt i Kautokeinoelva i dag, sier Manndalingen etter en ufrivillig svømmetur.

Foto: Roger Manndal

– Målet er EM-gull

Når finalen omsider kommer, er det uten Hansen på startstreken. I dragrace handler det om hundredeler, og hundredelene var ikke på hans side i dag.

Inge kjører skuteren inn bak i Sprinteren og får på seg noen tørre klær. Han er ferdig kjørt for denne gangen, sesongen er snart over. Nå er det bare årets desiderte høydepunkt som gjenstår, EM i Jyväskylä den 3 september.

I fjor ble det bronsemedalje på Hansen i EM, i år går han for å vinne:

– Det er målet for sesongen, å vinne EM-gull. Intet mindre.

Vanndrag i Kautokeino

Inge Hansen er ferdig med sin konkurranse, men han har lånt sin gamle skuter til Oskar Marvik fra Nordreisa. - Det er viktig med rekruttering, sier Hansen. Marvik gjør det bra og vinner Drag 600-klassen.

Foto: Roger Manndal

Resultatene fra søndagens vanndrag:

Drag Open:

  1. Tony Johannessen,
  2. Niillas Joavnna Länsman,
  3. Joachim Olsen,

Drag 600:

  1. Oskar Marvik
  2. Simon Hætta
  3. Mathis N Sara

Oval Rookie:

  1. Tony Johannessen
  2. Simon Hætta
  3. Martin Hætta

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK