I forrige uke ble det klart at det er over 15.000 personer i Sametingets valgmanntall. Dette er en økning på nesten 900 personer fra forrige valg, som var i 2009. Tidligere har det blitt nevnt at dette tallet kunne ha vært enda høyere, dersom rekrutteringen hadde startet tidligere.
Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga mener at det er innmeldingssystemet som hindrer en større oppslutning.
– Det er selve systemet som hindrer en eventuell økning. Man kan tenke at potensialet hadde vært på rundt 20.000 personer, og jeg mener også at dagens økning går sakte, sier Magga.
Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga mener at dagens innmeldingssystem hindrer en økning i valgmanntallet.
Foto: Dragan Čubrilo / NRK- Les også: – Valgmanntallet har økt jevnt
Ikke aktuelt med åpent valg
Magga forteller at det i starten ble diskutert om det er aktuelt å ha en annen ordningen enn dagens individuelle innmelding til valgmanntallet. Dette fant de ikke en løsning på, fordi det ønskelige er frivillig valgdeltakelse. Dermed fant de ikke en bedre løsning.
Steinar Pedersen, som også var med i opprettelsen av Sametinget, er også enig i at dagens ordning er den beste. Han mener det ikke er aktuelt med åpent valg.
– Sametinget er samenes folkevalgte organ, og da må noen kriterier oppfylles før en kan være med å bestemme hvem som skal sitte i Sametinget. Dermed ville ikke fritt valgdeltakelse fungert, sier Pedersen.
– For de som bryr seg
Per dags dato er det flere kriterier som må oppfylles før en kan stemme ved sametingsvalget. Deriblant er et viktig kriterium at alle skal avgi en erklæring om at de oppfatter seg selv som same.
Magga sier at manntallet kan øke til flere hundretusen, hvis man rekrutterer alle som kan oppfylle kriteriene innenfor Sametingets valgmanntall.
– Men det som skjer da er at de som Sametinget opprinnelig er opprettet for, vil bli en minoritet. Nemlig de som blir berørt av de samiske sakene til daglig, sier Magga.
Han mener at i all hovedsak burde valgmanntallet være for de som bryr seg om samiske saker og blir berørt av disse. Dermed burde ikke Sametingets valgmanntall åpne opp for alle, fordi slik kan Sametinget miste sin opprinnelige funksjon i det samiske samfunnet.
Tør ikke å spå et ønskelig tall
Steinar Pedersen, som var med i opprettelsen av Sametinget, mener at økningen viser at den samiske identiteten er på frammarsj.
Foto: Siv Eli Vuolab / NRKBåde Magga og Pedersen mener at det er vanskelig å gjette i hvilket nivå valgmanntallet bør ligge på.
– Jeg er ikke så bekymret over at økningen ikke er så stor, fordi som vi alle vet er ikke den samiske befolkningen så stor. Og hva tallet burde være, det er det ingen som vet, sier Magga.
Steinar Pedersen mener at dagens økning ikke er så ille, fordi han mener at økningen fra 1989 til 2013 viser at Sametinget har fått større legitimitet. Og i tillegg har stadig flere unge oppdaget sin samiske identitet, og de velger da å melde seg inn i valgmanntallet.
Men hvor høyt tallet burde være, mener Pedersen er vanskelig å spå.
– Det er veldig vanskelig å svare på det. Men et av målene bør være at det burde øke til 20-30.000. De som oppfyller de generelle kriteriene, altså språkkriteriene, er mange tusen, og det er dem man burde klare å rekruttere, sier Pedersen.
